Høyre sterke, men fortsatt rødgrønt flertall

Velgernes tillit til myndighetenes krisehåndtering og tiltak er fortsatt høy. Høyre nyter godt av styringseffekt i krisetid. Hvordan den gradvise åpningen av samfunnet de to nærmeste ukene blir gjennomført og tatt i mot, blir et avgjørende punkt for veien videre. 

I tabellen nedenfor har jeg beregnet partienes snittnivåer på målingene tatt opp «etter Korona» og sammenlignet med 2017-valget. Høyre ligger stabilt, de øvrige borgerlige ligger under. Særlig er Venstre og Frp et godt stykke bak oppslutningen fra sist. På rødgrønn side ligger Ap, tross en viss «Korona-framgang», bak sitt 2017-nivå. De øvrige opposisjonspartiene ligger over. Særlig ligger Sp og MDG bedre an, tross tilbakegang de siste ukene.      

	Rødt	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
e. Korona	3,5	7,3	25,5	14,5	4,4	3,3	2,8	25,2	12,0
Endring Valg 17	+1,1	+1,3	-1,9	+ 4,2	+1,2	-0,9	-1,6	+0,2	-3,2

Blokkmessig er stemmefordelingen 55-43 favør rødgrønt. 47-43 hvis MDG og Rødt tas ut.

Sp og MDG drivkraft i rødgrønn framgang
Hvordan ville mandatfordelingen på Stortinget blitt hvis vi forutsetter at dagens opinionsnivåer er valgresultatet? Under finner du mandatberegninger med utgangspunkt i dette. Mandatberegningen tydeliggjør hvordan særlig Sp og MDG er «drivkraften» i den rødgrønne framgangen, målt mot 2017. Mens Frp, KrF og V sine lave nivåer i øyeblikket utgjør hovedproblemet på borgerlig side.

I dette perspektivet blir Sp og MDGs videre vei ekstra interessant å følge: Stoppes tilbakegangen på rundt hhv. 14 og 4 prosent, eller er nedsiden deres enda dypere slik at flere av de mandatene som de pt. har inne, kan komme i spill i ukene og månedene som ligger foran oss?

	Rødt	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Mandater	2	13	47	26	8	3	2	46	22
Endring Valg 17	+1	+2	-2	+7	+7	-5	-6	+1	-5

Tre partier ligger under sperregrensen på fire prosent. Noen lever i den villfarelse at et parti må over sperregrensen for å bli representert på Stortinget. Men det er kun de 19 utjevningsmandatene som sperregrensen har betydning for. De øvrige 150 mandatene fordeles etter stemmegivningen i den enkelte valgkrets. Ett parti kan derfor komme inn på Stortinget hvis man står tilstrekkelig sterkt lokalt, selv om oppslutningen nasjonalt er svak.

Kystpartiet 1997-2005 var eksempel på det, med så høy oppslutning i Nordland at Steinar Bastesen ble valgt inn i to perioder. Aune-lista et annet eksempel med nok tilslutning i Finnmark til at Anders Aune ble valgt inn i 1989-93. På dagens storting er både MDG og Rødt eksempler på parti med representasjon, selv om man ikke nådde sperren nasjonalt. Begge hadde i 2017 høy nok oppslutning i Oslo til å få valgt inn hver sin representant.

Både Rødt, KrF og V ligger an til å bli representert på Tinget, selv om de i øyeblikket ikke har over fire prosent. Rødt ligger på min beregning inne med to representanter fra Oslo. KrF ligger inne med tre mandater fra hhv. Rogaland, Vest-Agder og Hordaland. Rogaland er det tryggeste av disse mandatene, med Hordaland som nr. 2. Mandatet i Vest-Agder er inne med liten margin. Venstre oppnår ett mandat i Oslo og ett mandat i Akershus på mine tall. Slik sett kan man si at Oslo og Akershus er Venstres «livsforsikring», selv om valgkampen skulle gå skeis. Interessant nok står altså vårt gamle bondeparti og distriktsparti, Venstre, sterkest i hovedstadsområdet.


Dette er et utdrag fra mitt nystartede analysebrev for abonnenter som kommer ut hver fredag. Har du lyst til å lese hele analysen, så send en melding til 92237487. Eller tegn et abonnement som koster 300 kr for halvt år eller 500 kr for helt år. Bruk gjerne Vipps 92237487.