Viktige småtterier

Jeg hadde bittelitt lyst til å drite ut lokalpolitikken i min valgspalte i Romerikes Blad i dag. Men så endte jeg opp med å skrive en hyllest av den. Og dermed også gi en hyllest av de tusenvis av folkevalgte som gjør en jobb for lokalsamfunnene:

12. september gjør vi et valg mellom små retningsforskjeller. For partiene og politikerne vi velger blant, er enige om det meste. Men små forskjeller om små saker gjør ikke valget uvesentlig.   
   

- Denne budsjettdebatten – eller skal vi heller si budsjettkrangelen, som har pågått gjennom hele høsten, har dreid seg om en prosent av statsbudsjettet. Det har vært denne ene prosenten som skulle skaffe en ny giv for Norge.

Dette hjertesukket kom fra daværende Frp-representant Tor Mikkel Wara under Stortingets budsjettdebatt i 1990. Sitatet illustrerer en kjerne ved vårt politiske landskap som er like aktuell i dag. For politikerne står sammen om det aller meste her i landet, selv om det ikke høres slik ut når man lytter til politiske debatter. Realiteten er at det er bred enighet om utenrikspolitikken. Det er også stort sett enighet i innenrikspolitikken. Deriblant en  velferdsstat med romslige trygdeordninger, en god skole og en verdig eldreomsorg. Enigheten er enda sterkere på lokalplanet enn på riksplanet. Pragmatismen trenger her mye av det som måtte være av ideologiske skillelinjer, til side.

Politikk handler om prioritering og fordeling av goder, lærte jeg på statsvitenskapen. I så fall handler norsk lokalpolitikk om å prioritere skole og omsorg. For det er dette som alle kommuner bruker desidert mest penger på. Enten kommunen er Ap-styrt, Høyre-styrt eller hva det måtte være. “Kunnskapsløftet” har visket ut hovedmotsetningene på skolefeltet. Selv om det fortsatt finnes forskjeller i synet på karakterer, privatskoler og nivådeling. Og alle politikerne kappes om å bevilge mest til eldreomsorg. Selv om det finnes uenighet om i hvilken grad private bør slippe til – eller “bestemor på anbud” som gjerne venstresidepolitikere foraktelig omtaler konkurranseutsetting som.

Skattepolitikken er omtrent regulert ut av kommunestyrene siden alle kommuner tar den samme inntektsskattesatsen av innbyggerne. Den lille skatteuenigheten som gjenstår lokalt dreier seg stort sett om eiendomsskatt. Her er det en tendens til at venstresiden er mer tilbøyelig til å innføre eiendomsskatt enn høyresiden. Men forskjellene er på langt nær så markante som man tidvis kan få inntrykk av. Så hvilke store lokalsaker handler årets valg om? Omtrent ingen. Lokalpolitikk er summen av alle de små tingene.

“Kommunepolitikerne bør sørge for at det bygges nytt bårehus med toaletter ved Nannestad kirke som i dag har utedo. Hvor enig er du i det, og hvor viktig er dette for deg?” Det er ett av spørsmålene i NRKs valgomat for velgere som sogner til Nannestad. Nytt bårehus i stedet for utedo? Jeg må tilstå at jeg har lyst til å latterliggjøre dette. Men vent litt – det er jo en lokal prioritering. Muligens et uhyre lite spørsmål, men viktig nok for de som bruker utedoen ved Nannestad kirke. Og det er nettopp dette som lokalpolitikken handler om. En utedo her. En sykkelsti der. En veistump. Ett lys. En fotballbane. En bussholdeplass. En ungdomsklubb. Osv. Småtterier, men viktige småtterier for de som bor der.

“Det viktigste i verden skjer der du bor” er et slagord som Romerikes Blad er glade i å bruke. Kanskje et i overkant navlebeskuende slagord. For vi må passe oss så vi ikke drukner i vårt eget navlelo. Men like fullt, avisen har et poeng. Et poeng som gjør det meningsfylt å stemme ved dette valget. Fordi de små forskjellene om de små sakene i de små lokalsamfunnene er viktige nok.

For folk som lever akkurat der.