Infacts partibarometer for januar, som VG i dag publiserer (men som jeg pt. ikke finner på VGs egne nettsider, men derimot som toppsak hos konkurrenten Dagbladet..), er nok en måling som føyer seg inn i rekken av svake målinger for regjeringspartiene. Journalist Ingar Johnsrud tok i går kontakt med meg for å få en kommentar til denne målingen, som inneholder heller beskjedne endringer (alle godt innenfor feilmarginene) målt mot forrige måned.
Vår 20 minutters telefonsamtale ledet til at jeg er sitert på et par korte setninger, slik man gjerne blir i den tabloide verden:
- Regjeringen ligger nede for telling, velgermessig sett. Høyresiden i norsk politikk er historisk sterk.
Marthinsen mener enkeltsaker har skapt et inntrykk av at regjeringen sliter med å håndtere vanskelige saker.
- Positive saker som lav rente og høy sysselsetting, har druknet.
Artikkelen ellers er vinklet opp mot rekken av dårlige saker for regjeringen; togtrøbbel, strømpriser, forsvarsbråk, gavesaker, Sps partistøtte, monstermaster, NAV, sykehus og Maria Amelie. Og artikkelen er fulgt opp på lederplass under overskriften "Regjering i krise". Så i dag kan du jo godt marsje av sted og få fatt i dagens VG, eller ty til BuyAndRead for å få en viss utdypning.
Hvorvidt Maria Amelie-saken er dårlig for regjeringen, er det imidlertid grunn til å dvele litt ved. Min første vurdering var at jeg trodde saken ville ha begrenset effekt på opinionen - sett i et partimessig lys. Jeg skrev også at hvis det blir noen effekt, så vil den eventuelt trekke i retning av ytterligere svekkelse av Ap og regjeringen og styrking av høyresiden. Foreløpig har vi tre målinger å støtte oss på som er tatt opp mens og etter at denne saken ble kjent. Alle har begrensede utslag.
På to av disse målingene går regjeringspartiene samlet sett litt tilbake, mens på den siste går regjeringen hårfint fram. Ap går tilbake på en og fram på to. På alle tre målingene går Høyre fram, mens Frp går fram på to og tilbake på en. Alle utslag er innenfor feilmarginene, og vi må således være ytterst varsomme med tolkninger. Fordi faren for overtolkning er overhengende.
Hovedtolkningen min er like fullt fortsatt at denne saken har begrenset effekt. Det er ikke overraskende all den tid velgere flest (med unntak av Frps velgere) normalt sett ikke tillegger asyl- og innvandringsspørsmål avgjørende vekt for sin stemmegivning (jeg ser imidlertid for meg at dette er spørsmål som kommer til å bli viktigere ved kommende valg). Mens de tre partiene som står for den strengeste asyl- og innvandringslinjen, Ap, H og Frp, ikke ser ut til å ha tapt noe, snarere tvert i mot.
Infacts målinger tyder på en usedvanlig kjapp dreining i folkeopinionen i restriktiv retning i denne enkeltsaken, men jeg skulle gjerne sett målinger fra andre byråer som eventuelt kunne bekrefte en slik tendens, før jeg trekker de kjappe konklusjonene som enkelte andre kommentatorene i disse dager gjør.
Summa summarum: Regjeringen sliter tungt og Maria Amelie spiller, kanskje overraskende for noen, liten rolle til eller i fra i den sammenhengen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar