Den gode, men tidvis i overkant sære avisen Morgenbladet, har i siste nummer en interessant artikkel om vinjournalistikk. Eller rettere skrevet "journalistikk".
Vi har et alkoholreklameforbud her til lands. Et forbud som vi kan mene mangt og meget om, men som i mine øyne virker fornuftig fordi det føyer seg inn i restriktiv linje i alkoholpolitikken. På de fleste områder er jeg tilhenger av noenlunde fri konkurranse, men alkohol er et rusmiddel som ikke bør behandles på linje med andre varer.
Vi har også noe som heter ytringsfrihet. Grunnlovens §100 står sterkt. Noen ganger møtes forbudet og loven i noe som kan anses som gråsoner og vel så det. Et slikt møte finner sted når medier anmelder vin. Mediene kaller dette redaksjonell omtale, og vips er de beskyttet av §100.
Geir Salvesen er en av de mest kjente vinanmelderne. Han har anmeldt viner i Aftenposten i en årrekke, gitt ut bøker, holdt vinsmakekurs og vært guide på vinturer. I siste utgave av Aftenpostens helgebilag A-magasinet, har han sin faste spalte. Det er ikke så ofte jeg leser slike anmeldelser, men pga. Morgenbladet-artikkelen, tok jeg en nysgjerrig titt på den siste. Her sitter jammen sekserne løst! Av ti omtalte viner, får hele sju av dem seks. En får fem og to får fire. Og uttrykk som "fint balansert, behagelig, delikat, elegant og innsmigrende" sitter om mulig enda løsere.
Jeg har ikke grunnlag for å hevde at Geir Salvesen er verre eller bedre enn andre i denne "bransjen". Det er selve fenomenet jeg synes er mest interessant å diskutere. I mine øyne er dette en form for alkoholreklame som ikke burde beskyttes av §100. Fordi artiklene ikke er et produkt av vanlige redaksjonelle vurderinger der kritisk sans er et hovedelement.
Hva synes du?
Jeg synes ikke slik produktomtale bør omfattes av forbudet mot alkoholreklame. Når Salvesen og hans fagfeller anmelder viner er det ikke i markedsføringshensikt eller for å øke forbruket, men for å hjelpe vinkjøpere med å navigere i havet av produkter som finnes i Vinmonopolets basis- og bestillingssortiment.
SvarSlettMange viner er jo ganske kostbare, så det skulle bare mangle at forbrukerne hadde mulighet til å bli informert om kvaliteten før de gjorde innkjøp.
Synes du også vininteresserte amatører bør forbys å ytre seg om hvilke viner de liker, f. eks gjennom en privat blogg?
Kanskje nettopp dette viser behovet for EUs audiovisuelle direktiv ( http://www.ungevenstre.no/hordaland/arkiv/ja-til-alkoholreklame )
SvarSlettKjetil: Så når det deles ut terningkast og gis anmeldelser, så har har det i grunn lite med anmeldelser å gjøre - men det er mer snakk om ren vinhjelp til leserne? Jeg synes, som sagt, at det bikker over grensen til reklame.
SvarSlettBloggere bør selvsagt også omfattes av reklameforbudet. Flere bloggere har da også fått betimelig refs for å omgå forbudet: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7271739
"Så når det deles ut terningkast og gis anmeldelser, så har har det i grunn lite med anmeldelser å gjøre - men det er mer snakk om ren vinhjelp til leserne?"
SvarSlettJeg mener det har alt med anmeldelser å gjøre - derfor beskrev jeg også slik omtale som anmeldelser i mitt første innlegg.
Poenget var at jeg mener anmeldelser er noe vesensforskjellig fra reklame. Vinjournalistene har ingen tilknytning til produsentene/importørene/grossistene, og derfor intet ønske om å drive _reklame_ for deres produkter. De smaker på viner, og positiv omtale avhenger av vinens meritter. Dette mener jeg er, ja, er "ren vinhjelp", på samme måte som en anmeldelse av en bil er bilhjelp.
Hvis en vinjournalist faktisk skriver noe som i realiteten er reklame, er det allerede forbudt ved markedsføringsloven (§ 3) og tilhørende forskrift 1. juni 2009 nr. 565 § 1 nr. 11
Mener du også at gradeinger av bokanmeldelser eller musikkanmeldelser også er reklame, eller at det er feil å anmelde en konsert om man er akkreditert og ikke betaler konserten av egen lomme. Det skal jo være "vinhjelp til leserne" men basert på en naøytral vurdering, altså fra en som ikke har noen økonomisk gevinst av at den ene selger mer enn den andre. at syv av to får seks her jo også en vurdering som gjøres av hensyn til leserne, ved at man velger å bruke spalteplass på anbafalinger fremfor negartive omtale. dermed er det også helt naturlig at superlativende sitter løst i en sak som handler om hva som er de beste av noe. Først hvis man anmelder en fullstediig, tilnærmet fullstendig gruppe, og har spaltepall til å omtale dem alle, blir det etter mitt syn riktig å bruke tid på de dårlige anbefalingene. Leserundersøkelser viser også at det gjerne er det leserne ønsker. De vil vite hva de skal kjøpe. det er ganske vanlig uavhengig av hva man anbefaler, etter mitt syn er det opså mer uproblematisk at et knippe seksere velges ut av den gruppe med seksere, da det tross alt er fordi de anbefales, vilkge kriterien skal man følge for å velge et knippe toere av en gruppe toere. Er det de beste eller dårligste toerne du bør bruke plass på? Du skal være ganske spesielt interressert for å ha nytte av eller evne til å huske alle de som fikk slakt, enten det er det ene eller andre mediet. Det er stor fokus på vinjournaliskk og de graver fort sin egen grav skulle de anmelde på bekostning av sin integritet. Du skriver "de positive omtalene avhenger av vinens meritter" hvilket belegg har du får å påstå det. Det kan jo like gjerne være at vinene har fått sine meritter fordi den kvalitetsmessig har grunn til det. har en vin masse meritter er det gjerne vin en viniteressert leser kan nytte av.
SvarSlettSlik jeg leser det kommer du ikke med et eneste argument med hold i eller noe som underbygger ditt ståsted