Saken om Maria Amalie har rullet og gått i en ukes tid nå. Mediedekningen har vært sjelden bred. Selv er jeg av den oppfatning at den norske innvandrings- og asylpolitikken gjerne kunne vært hakket rausere. I det perspektivet er det bra at papirløse med sterk Norges-tilknytning får bli i landet. Men samtidig er det også slik at likhet for loven bør gjelde alle. Også for smarte og ressurssterke.
Velgerne hadde muligheten til å stemme på en mer liberal asylpolitikk ved valget i 2009, men gjorde det motsatte. De partiene som ivrer sterkest for det, SV og Venstre, gikk tilbake. Mens partier som går inn for en streng linje, Ap og Frp, gikk fram. I så måte er det alt annet en urimelig at det blir ført en streng politikk her til lands. Det virker som mange av oss har sans for en streng linje, i alle fall så lenge vi slipper å bli presentert for enkeltskjebner ala Maria Amalie. Er det dette som er menneskehetens dualisme?
Pressen må også ta noen runder med seg selv i kjølvannet av denne saken. Dekningen har vært pinlig ensrettet. Men honnør til Aftenposten som har bidratt med noen viktige nyanser de seneste dagene.
Vil saken få innvirkning på det opinionsmessige styrkeforholdet mellom partiene? Jeg tror effekten i så fall blir begrenset. Foreløpig har vi kun en måling som er tatt opp mens saken har rullet. Det er for lite til å trekke konklusjoner. Men mitt tips er at hvis det blir noen bevegelser, så vil de trekke i retning av ytterligere svekkelse av Ap og regjeringen og en viss styrking av høyresiden - primært Høyre. Fordi saken befester et opinionsinntrykk av en regjering som sliter tungt.
For sannheten er nok snarere den at de færreste velgere legger så veldig mye vekt på asylpolitikk når de går til stemmeurnene. Denne saken har engasjert, men jeg er fortsatt i tvil om hvor sterkt engasjementet stikker og hvor bredt det er.
Jeg har en mistanke om at dette er en langt større pressesak enn befolkningssak, for å si det slik.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar