Del 2 i min gjennomgang av partienes geografiske profiler tar for seg SV. Det er et parti som tradisjonelt sett har hatt et bra tak på Nord-Norge, Oslo og til dels indre Østlandet og Trøndelag. Mens man har slitt på Sør- og Vestlandet og til dels Oslofjord-regionen (minus Oslo).
Valget i fjor bekreftet denne SV-profilen. Det er likevel verdt å merke seg noen ferske endringstrekk: Oslo har nå blitt den klart beste valgkretsen for partiet. Tidligere vekslet Finnmark og Nordland på å inneha førsteplassen hva SVs oppslutning angår. Nå er det hele 2,2 prosentpoeng ned fra Oslo på førsteplass (10,3 prosent) til Finnmark på andreplass (8,1).
Som i 2005 ble Møre og Romsdal SVs verste valgkrets. Hadde Norge stemt som velgerne i Møre og Romsdal, ville partiet havnet under sperregrensen. Også i Vest-Agder måtte partiet se det stygge 3-tallet i øynene.
Jeg merker meg at de geografiske forskjellene hva gjelder SVs oppslutning, er økende. I Oslo kommer partiet ut med en fylkesfaktor på 1,66. I Møre og Romsdal med en faktor på 0,61. Mens sprikene i 2005 var 1,5 for beste valgkrets og 0,7 for verste.
Det er også grunn til å bite seg merke i at når et parti går såpass mye tilbake som det SV gjorde ved forrige valg (fra 8,8 til 6,2), så går partiet tilbake i alle valgkretser. Hovedtrekket er derfor at valgvinden blåser i samme retning over hele landet. Men samtidig er det også slik at den blåser sterkere noen steder og svakere andre steder.
Den relative tilbakegangen var sterkest i Aust-Agder. Men også i Kristin Halvorsens gamle hjemfylke, Telemark, gikk det på dunken. Fra å ha vært et fylke der oppslutningen lå godt over landssnittet i 2001, har Telemark SV nå havnet et stykke under snittet (5,3 prosent). Den relative trenden de senere årene er også bekymringsfull, sett med SV-øyne, i fylker som Østfold, Buskerud, Vest-Agder, Oppland, Nord-Trøndelag og Finnmark. Mens det, i alt SV-mørke, er små relative lysglimt å hente i Rogaland, Sør-Trøndelag og Vestfold - i tillegg til Oslo.
SV har, kanskje overraskende for noen, best tak på velgere med høy utdanning og inntekt. I og med at det blir flere velgere med høyere og høyere inntekt og utdanning, burde framtiden, velgerstrukturelt sett, se ganske bra ut for partiet. Likevel bør det klarere Oslo-stempelet etter valget i fjor vekke bekymring. Fordi SV nå er i ferd med å pådra seg et stempel som eliteparti.
Det kan også bidra til å kaste lys over det faktum at velgerne ikke lenger protesterer mot Ap ved å gå til SV.
Knakende interessant, Svein Tore. Har du sammenlignet med den relative spredningen fra tidlig 80-tall for eksempel?
SvarSlettJeg har ikke de tørre tall, men da var jeg selv aktiv i SV (dvs. til og med valget i 1981). Mitt inntrykk fra din analyse er at det bildet som nå avtegner seg ligner veldig på det historiske "grunnfjellet" for SV. Kanskje er det slik at en sterk nok tilbakegang sliper vekk "easy come, easy go"-velgere, og avdekker hvem som er kjernetroppene?
Ole Martin: Takk for det.
SvarSlettJa, jeg gjorde også noen historiske analyser ifm. min hovedoppgave. SVs geografiske profil har ikke endret seg dramatisk siden f.eks. 80-tallet. Men noe endringstrekk er det. Ved samtlige valg på 80-tallet var Nordland SVs beste krets. Nå er Nordland passert av både Oslo, Finnmark og Sør-Trøndelag. Hedmark var partiets nest beste krets i 81 og 85. Nå er SV-oppslutningen bare såvidt over landssnittet i kretsen.
Hvor stort SVs "grunnfjell" er, er jeg en smule usikker på. Pt. ligger partiet i overkant av 6 nasjonalt. Det indikerer et lokalvalgsres. langt nede på 5-tallet neste år. Det sitter nok langt inne, men jeg ville ikke følt meg trygg på sperregrensen i 2013 - med mindre partiet kommer seg ut av regjering.
Nordland var eit av to fylke der SF var representert på Stortinget på 60-talet. På 70-talet hjelpte nok EF-motstanden på SV-oppslutnaden i Nord-Noreg. På 80-talet kom partileiaren, Hanna Kvanmo, frå Nordland. På 90-talet var det EU-motstand igjen. Men i dag er det korkje profilerte SV-arer der eller EU-kamp i vinden.
SvarSlettFinnmark er eit fylke der det så vidt eg kan sjå ser ut til at SV har pleidd å gjere det uvanleg mykje betre i Stortingsvala enn i fylkestingsvala. Olav Gunnar Ballo har nok òg vore ein god stemmesankar der i 1997, 2001 og 2005.
Meir generelt, med tanke på at EU-motstanden er større i distrikta enn i storbyane, verkar det rimeleg at SV styrkjer seg i desse områda (iallfall relativt sett) på kostnad av Arbeidarpartiet i periodar der EU er ei viktig sak, medan ein ikkje kan vente at det same skal skje i til dømes Oslo.