..i Sogn og Fjordane. Partiet er her om lag like stort som Høyre og Frp til sammen. Dessverre for Sp sin del så er Sogn og Fjordane et heller sært fylke i valgsammenheng (og kanskje i andre sammenhenger også..?). Partiets nest beste fylke er Nord-Trøndelag. Lenge var det omvendt. Fram til 01-valget var Nord-Trøndelag nr 1 og Sogn og Fjordane nr 2 for Sp. Generelt er jeg skeptisk til å tillegge personeffekter stor betydning ved riksvalg, men jeg gjør her et unntak og ser slett ikke bort i fra at partiet her kan ha nytt godt av en Navarsete-effekt de senere årene.
Jeg kan ikke annet enn å trekke litt på smilebåndene over variasjonene i Sps oppslutning i vårt ganske land. De som tror sentrum-periferi-dimensjonen har utspilt sin rolle i norsk politikk, anbefales herved å ta en titt på Sps geografiske profil. For her svinger det fra over 25 prosent i Sogn og Fjordane til 1 fattig prosent i Oslo. Fra 15,6 i Nord-Trøndelag til 3,1 i Akershus. Fra 12,4 i Oppland til 3,2 i Vestfold - for å ta de seks mest ekstreme fylkene.
Sp er dermed det partiet som desidert har de største geografiske svingningene. Partiets rolle som ivaretaker av produsentinteressene innenfor den konfliktlinjen som Stein Rokkan omtalte som motsetningen på varemarkedet (produsenter vs. konsumenter) er en hovedforklaring på det. Eller noe mer folkelig sagt; Sp er og blir et bondeparti - eller et distriktsparti om du heller vil. Et parti som dermed har heller liten appell i urbane strøk. I så måte er den klare urbaniseringstrenden i velgermassen et meget bekymringsfullt trekk - med tanke på partiets framtid.
Sp gikk beskjedent tilbake på landsplan ved valget i fjor. 6,2 var et minus på 0,3 pp sammenlignet med 05-valget. Historisk sett er det meget svakt, faktisk partiets nest dårligste valg noensinne (bare 2001-valget er svakere). Like fullt var det et resultat som er til å leve med for partiet - man holdt da stangen sånn noenlunde til tross for at man er minipartner i en rødgrønn koalisjonsregjering. Partiet klarte seg langt bedre enn kollega SV.
Sp gikk fram i fire fylker: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. Mens man stod på stedet hvil eller gikk tilbake i de øvrige 15 valgkretsene. Tilbakegangen var verst i Telemark, Finnmark og Sør-Trøndelag med over ett prosenpoeng i minus.
Jeg må fundere litt mer over hva Sp-framgangen på hele Vestlandet (minus Rogaland) kan skyldes - bortsett fra Navarsete (har du forslag?). I Troms kan en delforklaring være at Kystpartiets fiasko (-7,5 pp) sendte en del av deres tidligere velgere i fanget på Sp.
Konklusjon: Senterpatiets skarpe geografiske profil består. Og Sogn og Fjordane blir mer og mer ekstremt...
Når du setter Vestfold opp mot Oppland stusset jeg. Begge er fylker i yttersonen av hovedstadsregionen. Eksempelvis er Larvik lengst fra Oslo, begge de to største mjøsbyene Gjøvik og Hamar er nærmere. Ved å bryte ned på kommunenivå ser det ut til ikke å primært handle om sentrum/periferi, men om næringsstruktur. Det er kommunene med mange bønder som stemmer på Sp. For selv i Sps fiaskofylke Vestfold er de oppe på over 13 % i Lardal. Hof kommune i Vestfold er drøye 5 mil fra Oslo i luftlinje, men selv SÅ nær hovedstaden er de over 12 %. Disse høye stemmetallene så nær Oslo tyder på at det ikke er det å være USENTRAL som får deg til å stemme på Sp, men det å være FÅTALLIG og/eller BONDE.
SvarSlettI Hordaland har Sp hatt meget gode kandidater, se for eksempel framgangen til Sp i Bergen i 2009.
SvarSlettOm jeg ikke tar helt feil så har vel SP leeenge (alltid?) hatt minst 1 representant fra Hordaland. Forøvrig ikke overraskende at Kjersti Toppe ble valgt inn. Hadde jo markert seg svært tydelig i Bergens-politikken, men ikke akkurat en klassisk SP'er (skolepolitikk, inneklima osv). Hun er vel by-alibiet til partiet.
SvarSlettMagnus: Tror du er inne på noe vesentlig her. Motsetningene i næring og sentrum-periferi går ikke bare fra fylke til fylke, men også innad i fylkene (fra kommune til komunne). Ja, sågar innad i kommunene også. Vestfold har en forholdsvis urban velgermasse med mange folk bosatt i (små) byer. Det passer Sp dårlig. Oppland har en langt sterkere agrar profil og er Sps tredje beste fylke.
SvarSlettAnonym2: Sp har i alle fall hatt en representant fra Hordaland fom. 1953. Men i 2001-2005 måtte man nøye seg med et utjevningsmandat. Unntaket kom i 1993 da EU-mostanden sendte hele tre Sp-folk fra Hordaland inn på Stortinget.
Det er interessant å sammenligne Sp med Venstre og KrF. Alle har hatt en klar "periferi-identitet", men Venstre har nå klart byttet ut store deler av sitt velgerkorps og ligger svært lavt på lojalitets-indikatorene.
SvarSlettKrF sliter med sekulariseringen, mens Sps største problem er nedgangen i sysselsettingen i landbruket. Eksemplene fra Vestfold tyder på at vi her har mer med næring å gjøre enn med sentrum-periferi.
Alle tre partiene fikk en "indian summer" gjennom EU-striden tidlig på 90-tallet. Den satt ganske lenge i, men er nå ute av det politiske systemet for en tid. Det forklarer nok mye av framgangen til Høyre, for partiet har sanket mye av framgangen fra Venstre og KrF.
Mens vi er inne på Høyre. Hva skyldes den store fremgangen? Tross alt var det ikke så mange V og KrF stemmer å hente. At Arbeiderpartiet sliter og FrP har vært mindre i søkelyset enn vanlig forklarer en del. Men framgang til 27 prosent på en måling kan kanskje også ha noe med at "nothing succeeds like success"?