onsdag 21. april 2010

- Frp mister seg selv

Kjersti Almåsvold Mo meldte seg nylig ut av Frp etter flere år tett på partiets ledelse. I denne samtalen svarer hun åpent på spørsmål om partiet, kulturen og dagens ledelse.

I 2003 ble Kjersti Almåsvold Mo (bildet)  valgt inn i Eidsvoll kommunestyre for Frp. To år senere ble hun ansatt som valgkamprådgiver i.f.m. stortingsvalget. Året etter giftet hun seg med partiets mektige generalsekretær; Geir Mo. I fjor høst gikk de to i fra hverandre, og tidligere i år meldte hun seg ut av partiet.

Dette ble selvsagt tabloidmat, og VG har trykket i alt fire artikler som omhandler dette. De fanget min interesse. Dels fordi jeg synes at Frp er noe av det mest spennende en analytiker kan erverve seg kunnskap om for å forstå, men også fordi vi her åpenbart har å gjøre med ei dame som har fått et unikt innblikk i de øverste og innerste sirkler i et parti som står på terskelen til regjeringsmakt.

Frps ideologi
Derfor ville jeg dypere enn det VG-artiklene klarte å formidle. Jeg ville vite mer substansielt hva som lå til grunn for Almåsvold Mo sin utmeldelse. Er det bare et bittert og uinteressant oppgjør med en eks? Eller har hun et budskap som bør være av offentlighetens interesse? Derfor tok jeg kontakt med dama, ba om et møte og var forberedt på at hun ikke ville utdype dette. Hun svarte positivt fordi jeg inviterte mer til samtale og analyse enn et ordinært journalistisk intervju.

Det ble et interessant møte rundt et cafebord. Et møte der jeg glemte mine forberedte spørsmål og heller lot dialogen ta sine egne veier.
- Jeg meldte meg inn i Frp fordi jeg likte det jeg leste om partiets ideologi, begynner hun.
Hva likte du?
- Særlig likte jeg det som stod om individ og felleskap. Om å gi rom for den enkelte. Om å skape et samfunn basert på det som hver enkelt har iboende i oss. Dette traff meg i hjertet.

- Ville jobbe med samfunnsutvikling
Det var slett ikke gitt at Almåsvold Mo skulle havne i Frp. Etter tre år for Eidsvoll Bygdeliste (1999-2002) ga hun beskjed om at hun ikke ville stille til gjenvalg fordi hun syntes det ble vanskelig å være med i ei såkalt fri bygdeliste, der deler av gruppa tviholdt på sin opprinnelige partifarge.

Hun var åpen for at både Ap og Høyre kunne være aktuelle partier, fordi hun ville fortsette med politikk. Et genuint, lokalt samfunnsengasjement lå i bunn – et engasjement hun ønsket mer utløp for. Det ble Frp. P.g.a. ideologien og Carl I. Hagen.
- Jeg synes Carl I Hagen var drivende dyktig i TV-debatter. Det bidro også til at Frp ble mitt parti.
Hun fikk raskt en stigende stjerne i partiet.
- Rådgiverstillingen som jeg fikk i 2005, føltes veldig riktig for meg. Jeg ønsket å jobbe med samfunnsutvikling.

God valgkamp
Valgkampen 2005 gikk strålende for Frp, bl.a. fordi Carl I Hagen 20.juni 2005 sendte en torpedo gjennom Bondevik-regjeringen ved å trekke sin støtte til en ny regjering med Kjell Magne Bondevik som statsminister. Dermed mistet ”Bondevik-partiene” KrF og Høyre nærmest over natten mye av den styringstroverdigheten de hadde brukt fire år på å bygge opp. Valgkampen deres gikk helt i stå, mens Frp fritt kunne fronte egne primærstandpunkter og angripe regjeringen.

Almåsvold Mo hevder dette avgjørende utspillet var Hagens egen ide basert på en analyse av at Frp ellers kunne ha druknet mellom regjeringsalternativene.
- Carl I. Hagen er en glitrende strateg. Han tok selv avgjørelsen. Han er også usedvanlig flink til å lytte. Jeg ble imponert over hans evne til å sammenfatte diskusjoner og konkludere.
VG skrev senre  at Siv Jensen var meget skeptisk til denne strategien.

- Dårlig kjemi mellom Siv og Carl
I 2006 overtok Siv Jensen formannsvervet i partiet. Almåsvold Mo beretter at forholdet mellom Carl og Siv er noe anstrengt.
- Personkjemien er ikke bra. De prøver utad å framstå som gode venner, men det er bare et spill for galleriet. Siv Jensen vil ha Carl I. Hagen helt bort og ut.
Var det derfor Hagen fikk en så beskjeden rolle under fjorårets valgkamp?
- Det var og er viktig å få frem Siv Jensen, slik at hun fremstår som en reell kandidat til statsministervervet.
Hva skiller Siv Jensen og Carl I. Hagen?
- Siv Jensen er god på talerstolen, men mangler Hagens strategiske ferdigheter. Hun er humørsyk og mye mer avhengig av gode folk rundt seg.
Har hun det?
- Geir A. Mo har spilt en meget sentral, strategisk rolle og gjør nok det fremdeles. I sin rolle som generalsekretær og sekretariatsleder, brukte han mesteparten av sin tid på Siv Jensen. I tillegg har de engasjerte og dyktige medspillere. Det er ingen hemmelighet at Tor Mikkel Wara er en av dem. I valgkampen 2005 hadde Finn Egil Holm også en sentral rolle og var nok en av de viktigste bidragsyterne til en vellykket valgkamp.

- Falsk ledelse
Hva var det som gjorde at du begynte å tvile på om det var rett for deg å være i partiet?
- Mine erfaringer fra det indre livet i Frp, medførte at jeg fikk en sterkere og sterkere følelse av at partiet stod for en type dobbeltkommunikasjon som jeg ikke var komfortabel med å være en del av.
På hvilken måte da?
- Frp skal være et parti for vanlige folk, mens jeg opplevde at bl.a. Mo og Jensen, i liten grad er opptatt av vanlige folk, men mest opptatt av ære, makt og posisjoner. I jaget etter makt, er sentrale politikere og hele partiet i ferd med å undergrave det fundamentet som jeg trodde Frp stod på og som John Alvheim var en så sterk bærer av, nemlig ombudsmannsrollen. Dette trodde jeg var det ideologiske grunnlaget i partiet.

Streben etter makt og posisjoner er vel ikke akkurat unikt for Frp?
- I så fall; gjør det saken bedre? Bør ikke politikk handle om idealisme og ønsket om å skape noe, dra samfunnet i en retning som gjør det bedre å leve i, repliserer Almåsvold Mo.

Ukultur
Hva er galt med Frp-kulturen?
- Det ble klarere og klarere for meg at Frp-kulturen, med sterk sentraldirigering - av noen internt omtalt som av stalinistisk karakter, og stadig frykt for eksklusjoner, ikke er noe som jeg lenger kunne være en del av.
Hva slags kultur vil du ha?
- Jeg ønsker å opprettholde troen på at gjør vi de riktige tingene, jobber ærlig og redelig ut i fra det vi sier, så kommer belønningen også innenfor politikken.

Er ikke det fryktelig naivt?
- Jo kanskje, men det fungerer på andre områder, hvorfor ikke i politikken? Det stilles spørsmålstegn rundt valgdeltagelsen – kanskje det har å gjøre med den måten politikk utøves på? Jeg trodde Frp var annerledes og den moderne og framtidsrettede utgaven av Arbeiderpartiet.
Moderne Ap – hva legger du i det?
- Et parti som bygger på at vi ikke er en gruppe mennesker, men mennesker i en gruppe.

Brevet
Almåsvold Mo gjorde et siste forsøk på å kunne bli værende i partiet. Hun formulerte derfor et brev rettet mot fylkes- og partiledelse, med klare krav til avklaring av Frps videre vei. I brevet heter det bl.a. at

”Jeg hadde forventet at vi innad i partiet, skulle møtes i en kultur preget av respekt og dialog, der vi passet på hverandre med kjærlig korrigering, slik at forskjeller og uenighet ble en kreativ kraft, ikke et grunnlag for intriger, baksnakk og ekskludering. Som individer er vi forskjellige og subjektive i våre opplevelser. Hvor skal det være rom for dette, om ikke i et parti som bygger på enkeltindividets frihet?

Hun avrundet med et spørsmål:
”Hva har organisasjonen tenkt å gjøre for å utvikle partiet slik at det er rom for å stille spørsmål, lov å være kritiske, lov å være sterkt uenige og likevel evne å finne løsninger som alle kan leve med?”

Avvisningen
I et kort svar på e-post fra Frps nåværende generalsekretær Erland Vestli, heter det at
”I forhold til din henvendelse vises det til at partiets strategi og ideologi til enhver tid nedfelles gjennom demokratiske prosesser og vedtak i partiets landsstyre og landsmøte. Dine synspunkter på denne har jeg således ingen foranledning til å kommentere”.

Dermed var det over og ut med Frp for Almåsvold Mo. Hun tolket svaret som en kald avvisning, men samtidig en bekreftelse på at det å fortsette i Frp, ville være å gå på akkord med seg selv. Hun meldte seg ut av Frp og er nå fri og uavhengig kommunestyrerepresentant i Eidsvoll.

- Originalen Wara
- Jeg savner et politisk parti med de verdiene og den ideologien jeg trodde jeg fant i Frp. Men kanskje kan en ny ledelse snu Frp tilbake i den retningen, undrer hun.
Hvem skulle det være?
- Min opplevelse er at partiet hadde vært bedre tjent med ”originalen” Tor Mikkel Wara, avrunder hun.

Idealist. Det er mitt inntrykk av Almåsvold Mo. Bør det være rom for slike i politikken? Eller vil posisjonering, spill, strategi og maktbegjær alltid trenge idealismen, i alle fall deler av den, til side?

3 kommentarer:

  1. Interessant hvordan hun beskriver denne ovenfra og ned-holdningen, som hersker i Frp. Vi kjenner jo alle til ekskluderingene, men det gjerne færre vet er at Fpu ikke får statsstøtte, fordi organisasjonen ikke er uavhengig av moderpartiet. Det vil si at Frp har rett til å gripe inn i ungdomspartiets vedtak. En slik autoritær holdning har sikkert vært viktig for å holde partiet på "stø kurs" mens det ble bygd. Men det spørs om slike autoritære holdninger kan støte bort velgere/medlemmer når partiet er blitt voksent.

    SvarSlett
  2. Høres ut som de andre partiene, ikke noe spesielt her. Carl I Hagen var en bedre strategiker, sikkert riktig, "geni-grepet" og hans totale uforutsigbarhet (les mangel på lojalitet) gjorde han også uspiselig for mer forpliktende samarbeid. Du kan ikke stille ultimatum mange gangene før du har satt deg selv på sidelinjen.
    V som ikke greier å komme over sperregrensen, Sp som er et protest-parti som kun er interessert i å forhindre kommunesammenslåing og få mer til bøndene - begge disse partiene har vært i regjering.
    Kan nok tenkes at Tor Mikkel Wara hadde vært en bedre leder, so what?
    Skjønner at Kjersti A Moe er misfornøyd og har sikkert truffet dårlig kultur og maktforhold, men dette er vel ikke unikt for Frp. At de er mer opptatt av makt og posisjoner enn av vanlig folk, ikke akkurat noen sensasjon.

    SvarSlett
  3. Ble Geir Mo degradert? Fra generalsekretær til å pynte Landsmøtene med blomster og vafler?

    SvarSlett