Til helgen har jeg blitt invitert til Hønefoss for å holde et foredrag på et ledertreningskurs i KrFU. Her deltar de største politiske talentene i ungdomspartiet. Temaet jeg fikk oppgitt var det noe vide "Politikk i dag". Min tanke er å pense det over på hovedmotsetninger i politikken.
Det er vrient å komme utenom klassikerne Stein Rokkan og Henry Valen i en slik sammenheng. Deres forskning innebar bred empirisk dokumentasjon som pekte i retning av det fantes fem hovedmotsetninger (eller konfliktlinjer/skillelinjer om du heller vil) blant norske velgere:
1. Geografi: Sentrum vs periferi. By mot land. Sentrale Østlandet (Oslo-regionen) vs. resten av landet (Rokkan opererte dog med to ulike periferier; Sør- og Vestlandet + Nord-Norge).
2. Sosiokultur: Urbane vs bønder. Akademikere vs nasjonalister. Bokmål vs nynorsk.
3. Religion: Legmannsbevegelse vs. sekulære. Skrifttro vs. tolerante. Aktive vs. passive.
(Valen la her til en egen moralsk skillelinje som primært omhandlet alkoholpolitikken)
4. Varemarkedet: Konsumenter (forbrukere) vs. produsenter (primært bønder).
5. Arbeidsmarkedet: Arbeidsgivere vs. arbeidstakere. NHO (tidl NAF) vs. LO.
Denne skillelinjemodellen var ført og fremst basert på empiri fra før 1970. Er modellen fortsatt relevant? Ja. Men forklaringskraften er svekket. Derfor må modellen både modereres, utfylles og suppleres. Selv synes jeg det gir mest mening å koke disse fem konfliktlinjene ned til tre hovedakser:
* Sentrum-periferi. Gjerne noe utvidet også med en by mot by og land mot land-variant f.eks. i lokaliseringsspørsmål.
* Kultur. Gjerne utvidet med et verdiperspektiv hvor en kan trekke inn bioteknologi, ekteskapslov osv. Samt en elite vs. protestdimensjon som Frp har visst å hente utnytte til fulle.
* Venstre-høyre. Økonomi utvidet med privat vs. offentlig og grader av statlig styring.
Har vi fått noen helt nye konfliktlinjer (varige motsetninger) de siste 30-40 årene? Mange mener at miljø (vekst vs. vern) er en slik. Andre peker på innvandring (liberal vs. restriktiv) som en sentral skillelinje. Noen holder fram kjønn. Globalisering (global vs nasjonal) blir også nevnt som en god kandidat.
Hva oppfatter du å være de mest sentrale motsetningene i norsk politikk i dag? Og hva vil bli hovedskillelinjene i framtiden?
Eller er det tvert i mot slik som den erfarne politiske journalisten Gerhard Helskog framholdt i et par twittermeldinger til meg i kveld:
-Kampen står mellom dem som vil ha en veldig stor stat og dem som vil ha en grenseløs stor stat. Derfor er det mest sentrale at vi ikke har sterke motsetninger.
Har han rett?
Helskog har et poeng han. Ingen partier argumenterer lenger mot at staten skal bli større på et ideologisk grunnlag, det er kun på det praktiske (at man har råd til det) som blir trukket frem. For alt jeg vet kan det jo være om samfunnet har råd eller ikke også påvirker hva "folk flest" mener om dette emnet.
SvarSlettMin hypotese (totalt uten vitenskapelige holdepunkter eller research) er at ønsket (kravet) til hva staten skal ta seg av av tjenester (velferd, men også annet) er sterkt korrelert med størrelsen på BNPet pr innbygger. Jo rikere landet er, jo mer forventer folk at staten skal ta hånd om deg - selvom man historisk sett aldri har hatt bedre forutsetninger for å klare seg selv.
Sammenlign Sverige, Island og Norge. Sverige har hatt mange sosialdemokratiske regjeringer, Island har hatt få, og Norge har hatt midt i mellom. Likevel er den norske velferdsstaten klart størst og "rausest". Det er som valget på parlament/regjeringer ikke har betydd noen ting.
pense det over... som i toget penses over i et annet spor.
SvarSlettpensle gjør man f.eks. med boller før de settes i ovnen :)
Yosh: I din sammenligning av Norge, Sverige og Island så bør det vel nevnes at vi har masse ojepenger å pøse inn i økonomien? Pluss et oljefond som gjør kutt og innstramninger fryktelig vanskelig å forklare.
SvarSlettAnonym: Takk for våken språklesing. Du har selvsagt rett. Stygg feil. Huff og huff! Rettes opp sporenstreks (eller er det sporenstraks...?)
"-Kampen står mellom dem som vil ha en veldig stor stat og dem som vil ha en grenseløs stor stat. "
SvarSlettEU-medlemskap eller ikke er en opplagt motsetning og kunne vært føyd til listen.
"Derfor er det mest sentrale at vi ikke har sterke motsetninger."
Hva legges i "sterke" motsetninger? Vi har da nok uenighet.
Denne listen kunne blitt utvidet mer: Politisk korrekt eller ikke. Sosialistiske eller ikke. Eventuelt blitt plassert under et utvidet sosiokulturelt punkt.
Om politisk korrekthet: http://skyggen.wordpress.com/2008/03/27/politisk-korrekthet/
Uansett hva man tenker om slike motsetninger, fordrer de en viss konsistens. Altså at person ikke kan leve med standpunkter på disse temaene som spriker for mye. F.eks. er det unaturlig å være sterk tilhenger av markedsliberalisme samtidig som man iverer mye for statlig støtte til distrikter.