I mangel av norsk valg i år, får vi kose oss med utenlandske valg. Selv er jeg såpass provinsiell at jeg faktisk synes valget i Sverige i høst er mer interessant enn det nært forestående valget i Storbritannia. Men jeg følger da litt med på britene også. Og foreløpig synes jeg det lukter "hung" parlament der borte. Dvs. at hverken Konservative eller Labour kommer til å få flertall i parlamentet denne gang.
Jeg må også tilstå at jeg også håper at det vil skje. Først og fremst fordi det vil sette fart i prosessen med å få kastet Storbritannias avleggse valgsystem på skraphaugen. Flertallsvalg i ensmannskretser, som vi heldigvis kvittet oss med i 1921, men som man fortsatt holder seg med der borte, får mandatutslag som er noe bortimot perverse. Særlig har det rammet Liberaldemokratene som i lang tid har samlet om lag 20 prosent av stemmene, men som har fått en representasjon i parlamentet som er stusselig.
Både Labour og Konservative tjener på valgordningen, men særlig går ordningen pro Labour. Det skyldes at de har det beste grepet om de jevne kretsene. Kretser som det meste dreier seg om innenfor denne type valgordninger. Av Storbritannias 650 enmannskretser, er det max 100 som det knytter seg spenning til. De øvrige er omtrent avgjort på forhånd.
Liberaldemokratenes problem er at de har en jevnere oppslutning enn de andre partiene. Dette betyr at de blir nr. 2 i mange kretser, noe som gir dem dårlig mandatuttelling siden det eneste som betyr noe er om man blir størst eller ei i hver enkelt krets. På samme måte som Ap her hjemme ble klart underrepresentert (de har tatt sitt monn igjen senere..) på starten av 1900-tallet siden Venstre den gang tok de fleste landksretsene, mens Høyre tok seg av bykretsene.
Vel, la oss ta en liten titt på hva måletallene viser. Min kjepphest, som sikkert mange av dere kjenner til, er å bruke et gjennomsnitt av de ulike målingene som en god indikator på velgerpreferansene. Jeg synes denne siden gir en god oversikt over utviklingen. Når jeg legger målingene fra i går og forgårs til grunn, kommer jeg ut med følgende snittall:
Konservative 35
Labour 27
LibDem 28
Andre 10
Konservative, med Cameron i front, har mao. en ledelse på Labour og sittende statsminister Gordon Brown på åtte prosentpoeng. Holder det til å ta valgseieren hjem?
Når jeg legger inn disse snittallene inn i en mandatkalkulator, kommer jeg ut med denne mandatfordelingen:
Konsevative 283
Labour 250
LibDem 86
Andre 13 (+18 mandater fra Nord Irland)
326 mandater er det som trengs for å kapre flertall alene. Vi ser altså at Konservative pr. nå mangler 43 mandater for å bikke flertallet. Selv om LibDem er hakket større enn Labour i antall velgere, så ligger regjeringspartiet an til å bli tre ganger større i antall mandater.
Trolig må Konservative over 40 prosent for å få mandatflertallet alene. Dette betyr at de nok må vokse med ca fem prosentpoeng i sluttfasen, for at det skal gå veien for dem. Labour kan klare seg med 35-36 prosent for å beholde flertallet (litt avhengig av stemmefordelingen for de andre partiene) og trenger et løft på 8-9 prosentpoeng.
Ingen av de scenariene er helt urealistiske, men min vurdering er at i øyeblikket er det mest sannsynlig at ingen får flertallet. I så fall blir det opp til Clegg og LibDem å velge side i koalisjonsforhandlinger. Det kan åpne for at Storbritannia kan bevege seg fra et kunstig og gammeldags topartisystem til et moderne flerpartisystem.
Såvidt jeg har forstått så har de ingen grunnlov, så slike ting kan endres relativt raskt, eller?
SvarSlettLibDems snakker jo også om å gjøre store endringer i overhuset, mens Toryene (iallefall inntil ganske nylig) har snakket om å få en britisk bill of rights, og å gjøre parlamentsvalgdatoene faste hvert 4. år, og ikke når regjeringen ønsker dem.
Hvordan forsvarer egentlig særlig Labour dette systemet? Er det 'bare' styringsdyktighet de bruker som forsvar for et system med, som du sier, så perverse utslag.
SvarSlettJeg sliter litt med hvordan man kan rettferdiggjøre å ha potensielt tre ganger så mange mandater som et parti som har fått flere stemmer enn en selv...
Fint at du formidlar om valet og valsystemet i Storbritannia, Svein Tore. Vi kjem jo til å høyra mykje om valet i norske medium, men sikkert mange som ikkje kjenner systemet så godt.
SvarSlettEin ting er no ditt eige syn på korleis valsystem og gjenspeiling bør vera. Det kan gjerne liggja i det vidare. Men det er eit godt supplement til nyhendesakene at fleire får ei forklaring på korleis ein kjem fram til styringsfleirtal gjennom valet.
Westminstersystemet er ikke nødvendigvis et stort ondt stemmeslukende system som det blir framstilt som.
SvarSlettBritene er en homogen befolkning med stort sett økonomiske skillelinjer, dermed er proporsjonal representasjon mindre hensiktsmessig enn det er i f.x. Belgia.
Videre har Westminstersystemet utviklet seg over tid og fratatt overhuset mye makt. Å stemple systemet for ondt fordi de stakkars Lib.Dem. ikke får så mange seter, er galt. Systemet foretrekker effektivitet og fremmer direkte ansvarlighet. Hvem skal du klandre i Norge når du er misfornøyd med regjeringa? Halvorsen eller Navarsete? Eller var det Stoltenbergs feil? I GB er det mye lettere for velgeren å vite at han ble svikta av PARTIET sitt slik at han kan straffe dem, ikke koalisjonen.