Snart borgerlig flertall?

Regjeringspartiene Ap og Sp har mistet en kvart million velgere. Blokkavstanden skrumper kraftig.  

 
Ap fikk 26,3 prosent ved Stortingsvalget for fire måneder siden. Sp oppnådde 13,5. I sum fikk de to regjeringspartiene 39,8 prosent. Det utgjorde nærmere 1,2 millioner velgere. På årets fem første målinger har Ap et snittall på 21,9 prosent. Mens Sp kan skilte med 9,9. I sum 31,8 prosent. Det er et fall på hele 8,1 prosentpoeng. Det utgjør bortimot en kvart million velgere.   

Dette er en bearbeidet versjon av mitt første analysebrev i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

To kriser dominerer agendaen totalt: strøm og pandemi. Velgerne må nå betale sine sterkt økende strøm-regninger. Og vi må fortsatt leve under Korona-restriksjoner, selv om disse ble lempet noe på i går.  Regjeringen har fått kritikk fra de fleste kanter for håndteringen av begge krisene. «Strømstøtten kom sent og er for puslete. Restriksjonene kom for sent og er enten for puslete eller for sterke». For å nevne et par av kjernepunktene i kritikken.

       

Med et bakteppe av budsjettuenighet og stortingspresident-bråk, kan dette i sum ha gitt en velgermasse der en økende andel virker misfornøyde. Kanskje er det også bygd opp i overkant store forventninger i forkant av valget til hva som er mulig å få til. Dette er kun årsakshypoteser som det vil være interessant å få avkreftet eller bekreftet. Derfor har jeg bedt Sentio om å spørre velgerne som har endret preferanse konkret om hva som er hovedårsaken til det. Målebyrået går i gang med å undersøke dette til uken, og jeg kommer grundig tilbake til de spennende resultatene når de foreligger.

Fem misnøyekanaler
Misnøyen virker å kanaliseres i fem ulike retninger: H har overtatt Aps posisjon som landets største parti. Også SV, R og til dels Frp og MDG viser spreke tendenser på regjeringens bekostning. Dessuten har mange velgere hoppet opp på gjerdet.

I tabellen under har jeg sammenlignet januar-målingen med snittallene i desember og valgresultatet.
   

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Jan 22	6,8	9,2	21,9	9,9	4,1	3,1	4,6	25,1	11,9	3,5
Des 21	5,9	9,5	23,0	10,9	3,4	3,2	5,0	24,2	11,7	3,4
Valg 21	4,7	7,6	26,3	13,5	3,9	3,8	4,6	20,4	11,6	3,6

 De sterke opinionsutslagene ville gitt kraftige endringer på mandatfordelingen ved et valg nå. Tallene under gir deg en pekepinn på utslagene.   

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Jan 22	11	16	40	17	7	2	8	45	22
Des 21	10	17	42	20	2	2	9	45	21
Valg 21	8	11	48	28	3	3	8	36	21

 

Rødgrønt flertall skrumper 
Hvis vi foretar en enkel todeling av vårt politiske landskap der Ap, Sp, SV, MDG og R utgjør en rødgrønn blokk, mens H, Frp, V og KrF kalles borgerlige, så er det verdt å merke seg at de sistnevnte samlet sett nå tar kraftig innpå. Valgutfallet i september ble hele 100-68 i rødgrønn mandatfavør. Januar-tallene viser at forspranget er skrumpet til 91-77. MDG har karret seg akkurat over sperren på disse tallene. Hvis partiet senkes til 3,9, så reduseres forspranget ytterligere til 89-79.  I så fall mangler de borgerlige kun seks mandater før de har flertallet inne. Det har ikke vært borgerlig flertall på snittet av målingene siden august 2018.   

H+Frp mye større enn Ap+Sp

Ap, Sp og SV fikk totalt 89 mandater og flertall ved stortingsvalget. Det gjorde det lettere for Støre å få en regjering på plass siden man da ikke var avhengig av R eller MDG. Dette flertallet er nå borte i opinionen. Et valg i dag ville gitt de tre partiene ned mot kun 73 mandater. Ser vi på de to regjeringspartiene Ap og Sp isolert, så fikk de 76 mandater ved valget. De har nå kun 57 av disse inne. Ergo et tap på 19.

De foregående regjeringspartiene H, V og KrF er nå jevnstore i mandater som de sittende regjeringspartiene. Mens den tidligere Solberg-varianten av H og Frp nå er markert større enn Ap+Sp. Det er samtidig grunn til å understreke at ingen av disse konstellasjonene er i nærheten av noe flertall. En rødgrønn regjering ville etter et valg nå vært avhengig av både R og MDG. En eventuell borgerlig regjering, ville vært avhengig av et samarbeid mellom alle fire partier H, Frp, V og KrF for å være i nærheten av flertall. 

Borgerlige maktovertakelser ved 23-valget?
Ap og Sp har mye å forsvare ved lokalvalget neste år. Fylker og kommuner er dominert av rødgrønn makt, tuftet på at den rødgrønne blokken samlet sett gjorde et meget godt 2019-valg. Fortsetter den opinionsutviklingen vi ser nå, så kan de borgerlige komme i realistisk angrepsposisjon flere steder – med økte muligheter for å gjenvinne lokal og regional makt.

Den gode nyheten for de rødgrønne makthaverne er at det er 20 måneder igjen til lokalvalget. Når vi ser hvor mye som har skjedd opinionsmessig på de kun fire månedene som har gått etter Stortingsvalget 2021, så er det god grunn til å tro at mye også både kan og vil skje i løpet av en fem ganger så lang periode. Det gjelder like fullt for Støre, Vedum og co snart å få stoppet denne historisk sterke velgerflukten. Hvis ikke, så kan det bli et stort rødgrønt ordførerfall.    


Dette er en bearbeidet versjon av mitt første analysebrev i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

Svak regjeringsstart

Ap + Sp-regjeringen har mistet rundt 1500 000 velgere siden valget.      

Regjeringen så seg nødt til å komme med strengere Korona-restriksjoner denne uken: Gjeninnføre metermål, munnbind, kohorter, antallsbegrensinger på besøk i hjemmet, skjenkestopp m.m. Man har åpenbart ventet i det lengste med dette, men usikkerheten rundt omikron ble en utløsende faktor for nok en gang å innføre sosialt dempende tiltak som griper inn i borgernes frihet.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 53 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

«Vente og se»-holdningen, som har preget regjeringens kommunikasjon fram til nå, ble på denne ukens pressekonferanse med statsminister Støre, finansminister Vedum, helseminister Kjerkol, Folkehelse-Stoltenberg og Helsedirektør Guldvog, avløst av tydeligere alvor, kraftigere signaler og konkretisering av tiltak. Samtidig registrerte jeg at elementet av anbefalinger var mer framtredende enn påbud.

Avdempet kriseforståelse
Høyres oppslutning i regjeringsposisjon svingte tidvis i takt med utviklingen av pandemien. Da alvoret var på sitt høyeste, i mars-mai 2020 og januar-februar 2021, steg partiets oppslutning klart. Mens tilslutningen falt tilbake i mer «normale» perioder. Om Ap, og muligens Sp, kan få en tilsvarende «krise-effekt» nå, gjenstår å se. De første målingene som kommer etter de aller siste tiltakene, blir derfor ekstra interessante å følge.

Jeg tror ikke regjeringen vil få noen positiv «krise-effekt» denne gang. Først og fremst fordi kriseforståelsen er mer avdempet nå. To år har snart gått siden første nedstenging, og folk har lært seg å leve med pandemien. Mange mener de siste restriksjonene var helt nødvendige, og noen ønsker det strengere, dette kan slå gunstig ut for regjeringen. Tilliten til myndighetenes håndtering er fortsatt generelt god, det kan også hjelpe regjeringen. Men tilliten viser en synkende tendens de siste ukene og månedene, og de kritiske røstene er sterkere. Området har også blitt mer politisert – fordi Korona-håndtering ikke lenger er noen «unntakstilstand», men en del av også den politiske hverdagen.           

Ap lekker til Høyre og SV
Ap og Sp holdt bra på oppslutningen de første ukene etter valget og maktskiftet, men de siste opinionstallene viser en foruroligende tendens, sett med regjeringsøyne. Oppslutningen har dalt fra 40 prosent ved valget til under 36 prosent nå på gjennomsnittet av desember-målingene. Et fall på fire prosentpoeng utgjør om lag 120 000 velgere.

Begge regjeringspartiene har færre lojale velgere enn før. En del av dem har satt seg på gjerdet, men de mister også velgere til andre partier. Ap har økende lekkasjer til særlig H og SV, i følge bakgrunnstallene. Mens Sp lekker litt til omtrent alle partier. Altså en stikk motsatt matrise av hva partiet har opplevd de siste årene.

Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 53 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Tre forklaringshypoteser
Hva skyldes Støre-regjeringens store tilbakegang etter valget? Jeg vil peke på tre forklaringshypoteser som i sum kan gi et inntak til forståelse:

1. Strømprisene.
Prisene på nødvendighetsgodet strøm er svært høye for tiden, og regjeringens svar på å møte dette har foreløpig vært i det blå. Dette er viktigere enn Korona for mange velgere nå, noen av dem virker å være tilbøyelige til å gi regjeringen deler av skylden for krisen. En strømkrisepakke er ventet lagt fram om kort tid, kanskje i dag. Innholdet i den kan være avgjørende for den videre opinionsutviklingen i det korte bildet.  

2. President-sakene.
Den store, negative oppmerksomheten rundt stortingspresident Eva Kristin Hansens tvilsomme boligdisposisjoner, som førte til hennes avgang, tok mye fokus en periode. I tillegg utspant det seg en maktkamp innad i Ap i.f.m. utpekelsen av hennes etterfølger, Masud Gharahkhani. Dette ga velgerne nok en påminnelse om at det fortsatt er sterke fronter og indre strid i Ap, en strid som de utad klarte å bilegge de siste månedene før valget.       

3. Rødgrønn splid.
Entusiasmen rundt den rødgrønne valgseieren fikk seg kjapt en smell da SV trakk seg ut av regjeringsforhandlingene. Uenigheten ble ytterligere synliggjort gjennom budsjettforhandlingene mellom de tre partiene. Før valget hadde man en felles «fiende»; Solberg-regjeringen, som forente dem. Etter valget har den indre spliden i den rødgrønne blokken kommet tydeligere fram for velgerne.       

Svakere utgangspunkt
Ap+Sp-regjeringen har snublet etter de første meterne. Det er fortsatt langt igjen til første mellomtid i 2023, og det er fullt mulig å komme tilbake i godt driv til 2025.

Men Støre-regjeringen har nå skaffet seg et mye svakere utgangspunkt enn regjeringene før dem. 


Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 53 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.