Generell skuffelse

Velgervandringen bort fra Ap og Sp skyldes ikke primært strøm og omikron.  

Ap+Sp-regjeringen har opinionsmessig fått en historisk dårlig start på sine første 100 dager. Ap noterer 22 blank, mens Sp ligger under 10 på snittet av de seks første januar-målingene. Valgresultatene var hhv. 26,3 og 13,5. Det innebærer at de i sum har mistet rundt en kvart million velgere. Kommentariatet har synset friskt om forklaringene på dette. Svak pandemi-håndtering og galopperende strømpriser er momentene som nevnes oftest. Men vi trenger ikke bare synse, vi kan faktisk spørre velgerne! Det har jeg bedt målebyrået Sentio gjøre.


Dette er en mitt analysebrev nr 3 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere


22 prosent med endret preferanse
I perioden 10.–15. januar har målerne innhentet velgerdata på spørsmålet «Hva er hovedårsaken til at du ikke vil stemme på samme parti som ved stortingsvalget?». Spørsmålet ble stilt til samtlige respondenter som oppga at de har skiftet partipreferanse i stortingsundersøkelsen i januar. Totalutvalget var på 982 respondenter. Av disse oppga 794 preferanse. 78 prosent av dem har fastholdt sitt 2021-valg, mens 22 prosent har enten hoppet opp på gjerdet eller ville ha stemt på et annet parti nå.    

For lite forandring
Ap sliter med tunge lekkasjer til SV for tiden. I følge denne målingen er Aps netto tap til SV på 36 000 velgere. Noen av respondentene som har gått den veien gir eksplisitt utrykk for skuffelse over at SV ikke ble med i regjering. De øvrige synes i hovedsak at forandringene i retning mer venstreorientert politikk ikke er store nok. Altså ikke helt ulikt hovedbegrunnelsen SV selv oppga for ikke å bli med i regjering.

Ap har også merkbare netto lekkasjer til Høyre. Januar-måletallene antyder om lag 10 000 i minus til H. Også her er skuffelse et hovedstikkord, med undertemaer som Korona-håndtering, ledernes væremåte og næringspolitikk.                  
 

Sp-skuffelse
Sp sliter i enda større grad enn Ap med direkte velgerlekkasjer til H. 34 000 velgere har netto gått fra Sp til Høyre hvis Sentios januar-undersøkelse treffer. Skuffelse over Sp i regjering oppgis som hovedårsak for de fleste av disse. En er konkret på at økte avgifter som strøm og drivstoff er begrunnelsen, men de øvrige virker å legge en mer generell misnøye til grunn.

Sp trøbler også med lekkasjer til Frp og Rødt. Løftebrudd er et stikkord for de nye Frp-velgerne, mens de som har gått til Rødt nevner bl.a. skuffelse over sosialpolitikken.     

Mange gjerdesittere
Det er en trøst for både Ap og Sp at mange av deres 2021-velgere har satt seg på gjerdet i stedet for å gå rett til et annet parti. For Aps del utgjør denne andelen 54 prosent av de frafalne velgerne, mens av de som har gått fra Sp har 48 prosent havnet på gjerdet. Gjerdesitterne kan være lettere å vinne tilbake enn de som har gått til andre partier.

Svarene som Aps gjerdesittere gir, er ikke helt overraskende mer preget av usikkerhet mht. årsak for preferanseendringen enn de som har gått til andre partier. Men også blant disse er skuffelse et hovedstikkord. Korona, oppvekst og barnehage blir mer konkret nevnt. 

Strøm viktigere for Sps gjerdesittere
Også Sps gjerdesittere er preget av mer usikkerhet i sine begrunnelser. Her er det imidlertid interessant å se at flere konkret nevner strømprisene. Strøm virker dermed å være noe viktigere for frafalne Sp-ere enn tidligere Ap-velgere.     

Lysere regjeringsvår?
Det finnes også noen lyspunkt, sett med Ap og Sp-øyne, i materialet. For selv om mange velgere har forsvunnet, så holder tross alt det store flertallet fast ved sitt partivalg. Aps lojalitetsandel ligger i overkant av 70, Sps i underkant av 70.

Klarer man å mobilisere en del av gjerdesitterne sine i månedene som kommer, så bør ikke 24-25 prosents oppslutning være umulig for Ap. Og 11-12 prosent bør være innenfor rekkevidde for Sp. Men det fordrer at en del av de som har satt seg opp på gjerdet i skuffelse over regjeringsstarten, begynner å se noen resultater. Samt at regjeringen evner å vise fram politikken sin på en bedre måte. Det vil kunne gi dem en brukbar vår.       

Generell skuffelse
Etter å ha lest alle svarene fra velgere som stemte på Ap eller Sp ved valget i fjor høst, men som nå har endret sin preferanse, sitter jeg igjen med et inntrykk av at mange generelt er skuffet over partiet man stemte på og det partiet (foreløpig) får til i regjering. Dette generelle aspektet synes å være en langt viktigere beveggrunn enn strøm og Korona-håndtering, selv om dette også i noen synes å henge sammen.

Så kan man stille seg spørsmål om disse velgerne hadde i overkant høy tro på hva som var mulig å få til av endring på kort tid. Alternativt om Ap og Sp gjennom lang tid i opposisjon har bygd opp for høye forventninger til hva de kan få til.    

Regjeringens første 100 dager har vist at mange velgere er utålmodige. «Fredningstiden» synes å bli kortere, det må leveres nærmest fra dag 1. Ap og Sp har fått en skjev start. Det må de først og fremst ta ansvar for selv.

Dagens undersøkelse viser at det ikke nytter å skylde på strøm eller omikron.


Dette er en mitt analysebrev nr 3 i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

Snart borgerlig flertall?

Regjeringspartiene Ap og Sp har mistet en kvart million velgere. Blokkavstanden skrumper kraftig.  

 
Ap fikk 26,3 prosent ved Stortingsvalget for fire måneder siden. Sp oppnådde 13,5. I sum fikk de to regjeringspartiene 39,8 prosent. Det utgjorde nærmere 1,2 millioner velgere. På årets fem første målinger har Ap et snittall på 21,9 prosent. Mens Sp kan skilte med 9,9. I sum 31,8 prosent. Det er et fall på hele 8,1 prosentpoeng. Det utgjør bortimot en kvart million velgere.   

Dette er en bearbeidet versjon av mitt første analysebrev i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

To kriser dominerer agendaen totalt: strøm og pandemi. Velgerne må nå betale sine sterkt økende strøm-regninger. Og vi må fortsatt leve under Korona-restriksjoner, selv om disse ble lempet noe på i går.  Regjeringen har fått kritikk fra de fleste kanter for håndteringen av begge krisene. «Strømstøtten kom sent og er for puslete. Restriksjonene kom for sent og er enten for puslete eller for sterke». For å nevne et par av kjernepunktene i kritikken.

       

Med et bakteppe av budsjettuenighet og stortingspresident-bråk, kan dette i sum ha gitt en velgermasse der en økende andel virker misfornøyde. Kanskje er det også bygd opp i overkant store forventninger i forkant av valget til hva som er mulig å få til. Dette er kun årsakshypoteser som det vil være interessant å få avkreftet eller bekreftet. Derfor har jeg bedt Sentio om å spørre velgerne som har endret preferanse konkret om hva som er hovedårsaken til det. Målebyrået går i gang med å undersøke dette til uken, og jeg kommer grundig tilbake til de spennende resultatene når de foreligger.

Fem misnøyekanaler
Misnøyen virker å kanaliseres i fem ulike retninger: H har overtatt Aps posisjon som landets største parti. Også SV, R og til dels Frp og MDG viser spreke tendenser på regjeringens bekostning. Dessuten har mange velgere hoppet opp på gjerdet.

I tabellen under har jeg sammenlignet januar-målingen med snittallene i desember og valgresultatet.
   

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Jan 22	6,8	9,2	21,9	9,9	4,1	3,1	4,6	25,1	11,9	3,5
Des 21	5,9	9,5	23,0	10,9	3,4	3,2	5,0	24,2	11,7	3,4
Valg 21	4,7	7,6	26,3	13,5	3,9	3,8	4,6	20,4	11,6	3,6

 De sterke opinionsutslagene ville gitt kraftige endringer på mandatfordelingen ved et valg nå. Tallene under gir deg en pekepinn på utslagene.   

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Jan 22	11	16	40	17	7	2	8	45	22
Des 21	10	17	42	20	2	2	9	45	21
Valg 21	8	11	48	28	3	3	8	36	21

 

Rødgrønt flertall skrumper 
Hvis vi foretar en enkel todeling av vårt politiske landskap der Ap, Sp, SV, MDG og R utgjør en rødgrønn blokk, mens H, Frp, V og KrF kalles borgerlige, så er det verdt å merke seg at de sistnevnte samlet sett nå tar kraftig innpå. Valgutfallet i september ble hele 100-68 i rødgrønn mandatfavør. Januar-tallene viser at forspranget er skrumpet til 91-77. MDG har karret seg akkurat over sperren på disse tallene. Hvis partiet senkes til 3,9, så reduseres forspranget ytterligere til 89-79.  I så fall mangler de borgerlige kun seks mandater før de har flertallet inne. Det har ikke vært borgerlig flertall på snittet av målingene siden august 2018.   

H+Frp mye større enn Ap+Sp

Ap, Sp og SV fikk totalt 89 mandater og flertall ved stortingsvalget. Det gjorde det lettere for Støre å få en regjering på plass siden man da ikke var avhengig av R eller MDG. Dette flertallet er nå borte i opinionen. Et valg i dag ville gitt de tre partiene ned mot kun 73 mandater. Ser vi på de to regjeringspartiene Ap og Sp isolert, så fikk de 76 mandater ved valget. De har nå kun 57 av disse inne. Ergo et tap på 19.

De foregående regjeringspartiene H, V og KrF er nå jevnstore i mandater som de sittende regjeringspartiene. Mens den tidligere Solberg-varianten av H og Frp nå er markert større enn Ap+Sp. Det er samtidig grunn til å understreke at ingen av disse konstellasjonene er i nærheten av noe flertall. En rødgrønn regjering ville etter et valg nå vært avhengig av både R og MDG. En eventuell borgerlig regjering, ville vært avhengig av et samarbeid mellom alle fire partier H, Frp, V og KrF for å være i nærheten av flertall. 

Borgerlige maktovertakelser ved 23-valget?
Ap og Sp har mye å forsvare ved lokalvalget neste år. Fylker og kommuner er dominert av rødgrønn makt, tuftet på at den rødgrønne blokken samlet sett gjorde et meget godt 2019-valg. Fortsetter den opinionsutviklingen vi ser nå, så kan de borgerlige komme i realistisk angrepsposisjon flere steder – med økte muligheter for å gjenvinne lokal og regional makt.

Den gode nyheten for de rødgrønne makthaverne er at det er 20 måneder igjen til lokalvalget. Når vi ser hvor mye som har skjedd opinionsmessig på de kun fire månedene som har gått etter Stortingsvalget 2021, så er det god grunn til å tro at mye også både kan og vil skje i løpet av en fem ganger så lang periode. Det gjelder like fullt for Støre, Vedum og co snart å få stoppet denne historisk sterke velgerflukten. Hvis ikke, så kan det bli et stort rødgrønt ordførerfall.    


Dette er en bearbeidet versjon av mitt første analysebrev i 2022. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Eller be om medlemskap i min Face-gruppe "Politisk analyse". Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

Avventende velgere

Få velgere har et svært negativt inntrykk av den nye regjeringen. Men det er lite stormende jubel å spore.

Den rødgrønne seieren var massiv ved høstens stortingsvalg. Valgresultatet ga grunnlag for sonderinger mellom Ap, Sp og SV. SV valgte å trekke seg ut, særlig grunnet stor avstand på miljøpolitikken. Ap og Sp fortsatte med forhandlinger. Forhandlingene munnet ut i Hurdal-plattformen og maktskifte. Ap fikk 11 statsråder i den nye regjeringen og Sp åtte.

Støre-regjeringen har nylig lagt fram sine endringer i den avgåtte Solberg-regjeringens siste budsjett. Her angir de noe av den retningen som Ap+Sp har tenkt å styre i. Muligens i skyggen av presidentfall og etterforskning av diverse representanter for mer enn tvilsomme pendlerbolig-saker, blir det nå budsjettforhandlinger på Stortinget. SV har gått høyt ut og krevd betydelige endringer både hva gjelder sosial profil og miljø. Det kan bli krevende å finne løsninger, men løsninger finner de nok.  


Dette er mitt analysebrev nr 50 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Både og
Hva synes velgerne om den nye regjeringen? Det ønsket jeg å finne ut av, så jeg ba målebyrået Sentio stille spørsmålet «Hva er ditt inntrykk av den nye Ap+Sp-regjeringen?». Undersøkelsen ble gjennomført på telefon blant et representativt utvalg på 1 000 personer over 15 år. Intervjuene ble foretatt i perioden fra 9. - 15. november. Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi. Seks svar var mulige: «Svært negativt inntrykk, noe negativt, både og, noe positivt, svært positiv og vet ikke». Jeg vurderte å droppe «både og» for å tvinge velgerne til å ta stilling i positiv eller negativ retning, men fant ut at det blir mest dekkende opinionsbilde hvis denne mellom-kategorien er med.

Under finner du svarfordelingen:

Svakt positivt
Det er få velgere som har en sterk oppfatning i positiv eller negativ retning. Hovedtyngden av svarene befinner seg i sjiktet mellom noe negativ og noe positivt. Samtidig ser vi at det er om lag dobbelt så mange som har et noe positivt inntrykk framfor noe negativ. Det tyder på at det finnes et visst popularitetspotensial for denne regjeringen.

Likevel er «både og» det svaret som stikker seg klart mest fram. Legger vi til de som har svart «vet ikke», så kan vi si at rundt halvparten av velgerne ikke har gjort seg opp noe inntrykk av regjeringen i hverken positiv eller negativ retning. Det kan være et tegn på at det har gått for kort tid siden regjeringsskiftet, man har ikke rukket å få dannet seg noe inntrykk ennå. Men det kan også tolkes som et signal om at man i bunn og grunn er avventende til regjeringen.

Dette er mitt analysebrev nr 50 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.


Frp-velgerne mest skeptiske
I en pluss-utgave førstkommende tirsdag skal jeg ta for meg bakgrunnstallene i undersøkelsen. Men jeg kan røpe at det er Frps velgere som er mest skeptiske til regjeringen, etterfulgt av Venstre sine velgere. Ikke helt overraskende er det Ap- og Sp-velgerne som er mest positive. Det er kanskje litt mer oppsiktsvekkende at Sp-velgerne er hakket mer positive enn Ap. Med tanke på at Ap fikk statsministeren, er det klart største partiet av de to og med flest statsråder, så kunne en tenke seg at det var motsatt. SVs uttreden bidro dog trolig til at Sps velgere vurderer regjeringen mer positivt, mens en del av Aps velgere som tilhører partiets venstreside, kanskje er urolig for at sentrumprofilen blir for sterk. 

                                                  Tegning: Egil Nyhus                    


Greie tall. Butter det neste høst?
I sum er dette helt greie tall for regjeringen, men de hadde nok gjerne sett at det var mer entusiasme å spore i den startfasen som de er inne i nå. Noen pangstart har det åpenbart ikke vært. Støre-regjeringen får nok noen uker, og kanskje måneder, på seg for å øke populariteten og bruke momentum etter valgseieren til gjennomføre noen tydelige grep. Men når vi kommer inn mot sommeren 2022 og ikke minst budsjetthøsten neste år, så kan det begynne å butte – med mindre regjeringen leverer over forventning.

Inntil videre tyder det på at velgerne vil vente og «se hva som skjer».



Dette er mitt analysebrev nr 50 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.