Gyllent nyttårsønske

Jeg har ett ønske for valgåret 2021.

Vi er inne i stortingsvalgåret 2021, folkens! 13. september skal vi velge hvilke 169 representanter som skal styre landet på vegne av oss borgere de neste fire årene. Velge hvem som skal vedta lovene i samfunnet, hvilke skatter og avgifter vi skal betale og hvordan inntektene skal brukes på tjenester som vi trenger. Det er jammen en tillitsfull og viktig oppgave denne forsamlingen av mennesker får. Håper alle 169 evner å reflektere over det.

Utfra den måten velgerne setter sammen Stortinget på, utgår regjeringsmakten. Valgnatten får vi antagelig vite om Erna Solberg og hennes regjering klarer et historisk gjenvalg for andre gang på rad, eller om Jonas Gahr Støre eller Trygve Slagsvold Vedum får i oppdrag å danne vår neste regjering.


Dette er det første analysebrevet i 2021. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


Går Støre på en Steen?
I år får vi svar på om Senterpartiet virkelig kommer til å utfordre Ap og Høyre og bli landets største parti. Eller om man har funnet formen for tidlig. Året vil vise om Støre leder sitt parti til et nytt lavmål, «går på en Reiulf Steen» og blir Ap-lederen som aldri ble statsminister. Eller om 2021 snarere blir året da det snur for både Støre og Ap.

Både Lars Sponheim (V, 2009) og Kristin Halvorsen (SV, 2011) har i praksis gått av som partiledere valgnatten. Kommer Erna Solberg, ved et valgnederlag, med et tilsvarende signal om at hun ikke lenger er motivert for å lede H og bane vei for Ine Eriksen Søreide eller Tina Bru som ny H-leder? Eller trer Siv Jensen til side og skaper rom for Sylvi Listhaug?

Kan MDG og/eller Rødt klare det historiske, komme seg over sperregrensen og bli en maktfaktor i rikspolitikken? Vil V og/eller KrF gå motsatt vei og ryke under? Kommer SV tilbake i regjeringsposisjon, eller vil Ap og Sp ved en rødgrønn valgseier nøye seg med en toparti-regjering? Vil noen nye partier overraske?

Nettvalgkampen 2021
 Hvilke saker vil prege valgkampen? Blir det miljø og klima som står øverst på agendaen? Eller vil skole, helse, distrikt, innvandring eller sysselsetting peke seg ut som viktigst? Kanskje det snarere blir en svært fragmentert valgkamp der en rekke saker blir ganske viktige og mange partier finner sine nisjer? Dukker det opp en x-faktor underveis?

Trolig avlegger mange av oss stemmen vår før 13. september. Forhåndsstemmegivningen kan bli rekordstor. Hvordan vil det påvirke valgutfallet? Nettvalgkampen vil bli viktigere enn noen gang. Vil det gi de største partiene med mest ressurser en fordel? Eller kan det gi partier som sliter med å nå fram i tradisjonelle medier en bedre mulighet for fremme sine budskap? Dette er spennende spørsmål vi får rik anledning til å få svar på og studere i året som kommer. 

Baksiden av valgmedaljen
For de av oss med en ekstra interesse for valg og Norge, så er det bare å glede seg til å følge valgår-utviklingen. Jeg elsker nesten alt ved valg og valgkamp: Debattene, partikonkurransen, velgerbevegelsene, målingene, tipsene på hvordan det går, stemmeopptellingen, valgresultatet og funderingen på hva som egentlig skjedde og hvorfor det gikk som det gjorde.

Jeg skrev nesten. Fordi det er sider ved valgkampen som vi godt kunne vært foruten. Debattklimaet blir ofte for hardt og lite opplysende. Man forherliger seg selv og egen politikk og snakker ned andre politikere og deres løsninger. Gi for seg er dette en følge av konkurransen om din og min stemme, men må det være slik? Mange ganger har jeg undret over hvorfor partilederdebatten etter valget er mye bedre enn før valget. Avbrytelsene er borte, stemningen roligere, vurderingene ærligere og tonen avdempet og bedre.

Mindre kanin, mer menneske
Derfor har jeg et nyttårsønske om en opplysende valgkamp i et konstruktivt debattklima som munner ut i strålende valgdeltakelse. Muligens fåfengt, men dog. Et ønske om at politikerne som deltar, både de på stortingslistene og de rundt, er mindre kaniner og mer mennesker.
Det betyr politikere som evner å lytte. Som snakker mer med oss enn til oss. Som kan innrømme, også i en debatt, at en politisk motstander har noen gode poeng og argument. Som er mer opptatt av å formidle eget budskap framfor å gi vrengebilder av andres. Som forstår at valgkamp ikke bare handler om egne «fans», men også de som er usikre på valget, men nysgjerrige på politikken.

Gyllent valgår
«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem», heter det i Matteus 7:12. Bra sagt. Ikke uten grunn ofte omtalt som «den gyllne regelen».

For hvis vi ønsker et bedre debattklima med mer konstruktive politikere, så må vi også gjøre noe selv. Bidra til gode samtaler på Facebook-veggene våre, på skolene, arbeidsplassene, i familien vår og venneflokken.

Samtalene blir ofte bedre når flere med ulike erfaringer og syn deltar. Med respekt for hverandres synspunkt, evne til å lære av hverandre og si i fra når noen går over streken.

Åpner vi for at flere stemmer høres i ordskiftet, så kan nysgjerrighet på hverandres argumenter trenge skyttergravene til side. Både mellom velgere og politikere. Et bedre ytringsklima vil forgylle valgåret 2021.

Skal vi prøve? 


Dette er det første analysebrevet i 2021. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

Utvid debatten

"Interessert i å lede en lokalpolitisk debatt førstkommende lørdag på Jessheim torg? Ring meg.»

Facebook-meldingen kom 10. august. Avsenderen var Tom Staahle (Frp).

Lovlig sent, tenkte jeg først. Dernest: Hva bør jeg svare, jeg har jo ikke gjort det før. Men noen ganger her i livet bør en kline til og gjøre ting man ikke har prøvd. Så jeg sa ja.

Få dager etter stod jeg på torget under Jessheim-dagene og ledet ordskiftet mellom listetoppene i Ullensaker – ni stykker i alt. Temaet var samarbeidsalternativer og skole.  Det gikk fort opp for meg at det er mye lettere å mene og vite hva en god debattleder er, når man sitter i godstolen hjemme og lytter til Dagsnytt18 eller ser Debatten.

For det er krevende å finne den rette inngangen, sette seg inn i sakene, stille de gode spørsmålene og følge opp, la folk fullføre resonnement, men ikke for lenge, la alle slippe til, men ikke nødvendigvis like mye, skape flyt, ha en retning for debatten klar, men samtidig være impulsiv underveis. Det var mye jeg kunne og burde gjort bedre, men debatten ga mersmak og lyst til å bidra mer for å tilrettelegge for godt politisk ordskifte.

Få dager etter inviterte Skedsmo Venstre meg til å lede en debatt om Kjellers framtid - med fine Scene 5 i Lillestrøm kulturhus som arena. Deretter ønsket Skedsmo Frp, i kommunens bibliotek, å sette fokus på asylsøkere og prioritering.  Så kom Strømmen Storsenter på banen og ønsket debatt mellom fylkestoppene i Akershus om samferdsel, og mellom ungdomspolitikerne i Skedsmo om deres hjertesaker. Samt Eidsvoll bibliotek som ville ha alle de ni de partitoppene i kommunen i debattmøter både før og etter lokalvalget.  

Etter å ha ledet sju lokalpolitiske debatter på Romerike denne høsten, sitter jeg igjen med mange nye inntrykk. Det har vært en udelt glede å oppleve det lokalpolitiske engasjementet som finnes i distriktet vårt. Oppleve folk som vier sin fritid til å drive med politikk og saker de tror på. Det er herlig å se hvordan både kulturhus og kjøpesentre kan brukes til debatter. Og det er spennende hvordan bibliotekene våre nå vokser fram som nye, nøytrale ytringsarenaer. 

Ett inntrykk står fram som det aller tydeligste: De politiske debattene heves når andre enn politikere tar del i dem. Det var da ungdomsskolelæreren reiste seg og fortalte om sine erfaringer at politikerne i Ullensaker ble skikkelig utfordret. Det var da engasjerte folk, med greie på både byutvikling, småfly og forsvar, spilte inn sine synspunkt, at Kjeller-debatten ble god. Det var da den nyvalgte FAU-lederen ved Stensby barnehage fortalte om usikkerheten blant foreldrene i forbindelse med asylmottaket rett i nærheten, at Eidsvoll-debatten fikk et løft.                             

En tilhører i samme debatt undret seg over om politikerne vil sette den labre valgdeltakelsen høyere på agendaen. Det ville politikerne. Men ingen hadde noen gode svar på hva som egentlig bør gjøres. Jeg tror det lureste vi kan gjøre, er å utvide samtalene og debattene våre. Både på Facebook-veggene, i kommentarfeltene, på skolene, på arbeidsplassene og i familie og venneflokk. Samtalene blir bedre når flere med ulike erfaringer og syn deltar. Åpner vi for at flere stemmer høres i ordskiftet, så kan nysgjerrighet på hverandres argumenter trenge forutsigbare skyttergraver til side.

Å få flere til å snakke mer og bedre med hverandre om det som opptar oss, det er mitt jule- og nyttårsønske.

God jul!


Kommentaren stod i Romerikes Blad 21. desember