Viser innlegg med etiketten karin andersen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten karin andersen. Vis alle innlegg

mandag 5. desember 2011

Partier i sosiale medier: Sosialistisk Venstreparti

SV noterte 4,1 prosent ved kommunevalget i høst og gjorde med det sitt svakeste lokalvalg siden 1971. Velgerne har flyktet i hopetall siden partiet valgte å delta i en rødgrønn allianse og gå i regjering med Ap og Sp. Flere internt i partiet uttrykker nå misnøye med partiets regjeringsdeltakelse, og Kristin Halvorsen har bedt partiet velge ny leder i en tid der partiet står på randen av sperregrensen.

SV er et parti som man tror vil kunne ha bra dreis på bruken av sosiale medier bl.a fordi det har mange unge i sin midte. Betegnende nok står ledervalget mellom to personer i 30-årene. Slår disse forventningene til? Ifølge Nettavisen, og journalist Pål Nisja Wilhelmsens gjennomgang i sommer, så er svaret ja. Han skriver at SV er "gode på alle områder og svært profesjonelle" og gir partiet terningkast 6. La meg gå denne konklusjonen nærmere etter i sømmene på Twitter, Facebook og partiets nettside.


Manglende dialog på Twitter
 

SVAbout @SVparti

 
SV opprettet sin partikonto @SVparti 7. januar 2009. Venstre og Ap var foran dem i løypa. På disse snart tre årene har det kommet 1503 tweets fra SVs partikontor. Det er en frekvens på rundt 500 i året, eller 1-2 hver dag. Det er et stykke bak Ap og Venstre, men mer enn de øvrige partiene. 2522 stykker har i skrivende stund valgt å følge SV på Twitter. Også her er man bak Venstre og Ap, men foran resten.

Skuer vi bak disse kvantitative tallene, og ser på innholdet i kvitringen, så er det to ting som er slående. For det første er SV flinke til å variere mellom ulike typer informasjon som arrangementer, hendelser,  partistandpunkt, bilder og utspill fra både stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer. Dette gjør at hypingen av egen nettside ikke blir så voldsom sammenlignet med andre partier på Twitter. Partiet forkorter lenker, bruker hashtags og benevner andre, i all hovedsak SV-folk, med deres brukernavn på en måte som er god. Men kan man ikke av og til også nevne andre? Selv om de skulle tilhøre andre partier eller være partiuavhengige. Et parti har ikke noe å tape på å være litt rausere på Twitter, tvert i mot.



For det andre er det påfallende få samtaler som @SVparti deltar i. Jeg måtte scrolle meg gjennom 127 tweets før jeg, i starten av september, fant siste gang en melding fra partiet var en respons på en annen kvitrer. Dette sier noe om at ei heller SV er særlig interessert i å prate med oss andre (minst) kvarte million twitterbrukere.



Det står på ressurser og ikke på vilje, var essensen i Senterpartiets avtroppende kommunikasjonssjef Torvild Sveen sine twitterkommentarer til min analyse av partiet. En analyse som bl.a. konkluderte med lite samtalepreget kommunikasjon i sosiale medier fra partiets side.

Det samme kan sikkert også SV si. Og ressurser er viktig. De partiene som har ressurser til å ansette en eller flere på heltid/deltid med hovedansvar for sosiale medier, bør ha en fordel. Samtidig handler det ikke bare om ressurser, men også om vilje, evne og kunnskap. Mye kan bedres med relativt få, men viktige grep. Både SV, KrF og Sp kan jo ta en titt på hva @venstre gjør på Twitter. Det partiet har ikke mer ressurser, tvert i mot, men har like fullt en twitterkonto som fungerer klart bedre.

Av de fire små partiene, så vurderer jeg altså Venstres konto som den klart beste. Deretter holder jeg SV foran KrF. Mens Sp må ta til takke med sisteplassen.


Lysbakken favoriseres på Facebook
Det første som møter meg når jeg tar turen innom SVs Facebookside, er dette:


Melde meg på SVs nyhetsbrev?? Den framskutte informeringen om nyhetsbrevet signaliserer at dette brevet er det mest spennende partiet har å by Facebook-folket på. Det er et svært snålt signal, og meget merkelig valg av fronting. For hovedgrunnen til at jeg, og trolig de fleste med meg, går inn på partiets Facebookside er slett ikke at vi ønsker å fylle inn vår mailadresse for å få tilsendt et brev en gang i uken. Derimot vil jeg se hva partiet legger ut av informasjon om sin virksomhet, og jeg vil se hva folk som er innom siden er opptatt av. For å finne ut det, så må jeg klikke meg videre og inn på Veggen.

Hos de andre tre partiene som jeg har sjekket ut til nå, så har det vært en valgmulighet om man vil se informasjon som er lagt ut av partiet eller av de brukerne som er innom. Men hos SV finner jeg ingen slik "knapp" (eller er jeg blind?). Det betyr i så fall at all informasjon som legges ut på partiets vegg, utelukkende er initiert av SVs administratorer. Dermed kan vi ikke initiere noe som helst selv, kun klikke på "Like" eller kommentere de oppdateringene som partiet legger ut. Jeg har for eksempel lyst til å legge ut denne analysen på SVs vegg, og dermed kanskje bidra til en debatt om hvordan partiet bruker sosiale medier - men det kan jeg ikke se at jeg har mulighet for å gjøre. Kanskje har partiet vært utsatt for "spamming", eller kanskje det ligger andre vurderinger bak dette, men det gjør informasjonsflyten veldig ensidig.

SVs Facebook-side blir hyppig oppdatert. I likhet med de andre partiene som er sjekket ut til nå, så er også SVs informasjon dominert av hva ulike framtredende representanter av partiet kommer med av utspill. SV deltar noen ganger i kommentarfeltene. Det er bra, men deltakelsen er likevel relativt beskjeden, med stort sett meget korte svar, de få gangene man svarer. Og hvorfor deltar nesten aldri partiets representanter, som informasjonen ofte er knyttet til, selv i kommentarfeltene? Et hederlig unntak her er Karin Andersen.

SV varierer bruken av virkemidler. Statusoppdateringer på Veggen er hovedaktiviteten, men også bilder, videoer og spørsmål blir tatt i bruk. Partiet fyller således sin side med mye innhold som mange av de 6058 "Likerne" og andre som er innom, trolig vil finne relevant. Når partiet nå står midt i en kamp om ledervervet, så slår det meg imidlertid at fordelingen av informasjon med hhv. Audun Lysbakken og Heikki Holmås som frontfigurer, er svært skjev. Jeg foretok en opptelling den siste måneden, og Lysbakken har hele 22 oppslag på Veggen, mens utfordrer Holmås kun har to. I tillegg har de et par felles oppslag ifm. lederkampen. Trolig er det naturlig at Lysbakken har flest oppslag siden han er nestleder, statsråd og blogger oftere. Men 22-2 - er ikke det å favorisere veldig? Dette er en undring som også har slått en av sidens brukere (se under) og som han stiller et betimelig spørsmål om - uten å få svar..  

         

God nettside med mangler
SV har en bra nettside. De har den beste nyhetsstrømmen av de partiene jeg har sjekket ut foreløpig med bl.a. signerte artikler, bra frekvens og fine muligheter for saksfordypning i andre lenker for de av leserne som ønsker det. Nyhetsartikler på en partiside kan aldri bli kritiske ala avisartikler. Men likevel tror jeg det ville løst opp litt i den rene propagandaen som slike nyheter generelt framstår som, hvis  "journalistene" av og til stiller noen spørsmål til politikerne. Jeg synes også at kun en hovedsak på forsiden er i snaueste laget. I arkivet ligger sakene datomessig litt hulter til bulter. Og hvorfor er det ingen kommentarfunksjon til artiklene?


Særlig to ting fanger min interesse på forsiden. Det første er en boble der det står "snakk med oss" oppe i høyre hjørne. Så bra, tenker jeg. Partiet har altså forstått at det bør tilrettelegges for innspill på nettsiden. Klikker man seg inn der, så kommer overskriftene "SV-bloggen, Bli nettaktivist og Snakk med oss" opp. SV-bloggen er en side med lenker til 20 blogger. Ni av partiets elleve stortingsrepresentanter blogger og to av partiets fire statsråder. Hallgeir Langelands er, av en eller annen grunn, den eneste av stortingsbloggerne som ikke inngår i "SV-bloggen". Jeg går ikke inn i kvaliteten i innholdet på disse, men registrerer her, som for de øvrige partier, at både frekvens og engasjement er ujevnt besatt. "Bli nettaktivist" er en slags oppskrift på hvordan de ivrigste SV-folkene kan bruke sosiale medier til å skape en positiv stemning rundt partiet. Disse rådene sier en del om hvordan man tenker, så jeg limer dem inn under.


Flere slett ikke ueffne råd i moderne valgkamp her. Men igjen slår det meg; blir hypen av seg selv, partiet og "vi er best" for stor? Blir denne "få så mange som mulig til å digge oss og elske oss ved å formidle hvor gode vi er"-holdningen i overkant? Jeg tror det. Et generelt trekk, som slett ikke bare gjelder SV, er mangelen på raushet og ydmykhet overfor andre. I stedet for "Legg ut gode sitater fra SV-politikere", så kunne det stå: "Legg ut gode sitater fra SV-politikere, andre meningsfeller og av og til politiske motstandere".

Når jeg klikker videre på "Snakk med oss", så spretter dette opp:



Dette har jeg sans for! Bobler som viser lenker til de plattformene som de ulike sosiale medie-plattformene som SV-representantene på ulike nivåer kan nås på. Men bør snakkeboblene kun gå i retning politikernes munn? Noe av hovedpoenget her, også visuelt, er vel å formidle at vi andre skal kunne snakke til og med politikerne? Ikke bare at politikerne skal snakke.

Øverst på siden heter det at "Vi i SV er tilgjengelig for alle. Dessverre rekker vi aldri å banke på dører og være til stede overalt, men vi håper dere bruker muligheten til å komme i kontakt med oss her. Dere kan følge med på bloggene våre, Facebook eller på Twitter, eller sende en e-post til politikerne våre". Men jeg finner ikke e-post-adressene der.. SV bør ikke glemme at halve Norge tross alt ikke er på Facebook. Og for mange er mail fremdeles en viktig kommunikasjonsmåte.
     
Det andre jeg legger særlig merke til er "knappen" Delta. Går man inn der, så dukker bl.a. denne roperten opp. Den skal illustrere at vi kan gi partiet beskjed om våre synspunkt på saker. Fint, tenker jeg igjen - nok et eksempel på at SV har skjønt dette med å invitere folk inn. Går man videre inn, så er det listet opp fire saker der SV ønsker folks synspunkter. Og mange har ytret seg, kommentarene ligger synlige under sakene (de som ikke vil at det skal være synlig, kan sende mail). Bra tiltak. Det er bare en hake her; sakene er jo ikke oppdatert på 2-3 år! Det blir ikke helt det samme å spille inn gode forslag til statsbudsjettet for 2010.. Fristen gikk visst også ut 21. februar 2008.. Dette er altså eksempel på en side der noen lyse hoder har tenkt noe smart, men der gjennomføringen ikke står i stil med den gode ideen. På tide å fjerne denne siden, eller blåse nytt liv i den, SV!

Ujevne SV
Et par konkluderende sluttpoenger til slutt. Og her, Nettavisen, vil det slett ikke stå at "SV er gode på alle områder". For ut i fra de kriterier som er trukket opp, og de vurderinger som jeg her har gjort knyttet opp mot disse, så er det god grunn til å holde fram at SV tvert i mot er svært ujevne i sosiale medier.

SVs nettside har elementer i seg som flere andre partier har mye å lære av. Nyhetsstrømmen er god, og tanken om tilretteleggingen for innspill er ellers åpenbart grunnleggende. Bra! Men utførelsen på dette siste punktet står ikke helt i stil med den gode intensjonen. På Twitter virker det derimot som partiet helt har glemt at det å prate med folk er noe av det mest elementære i medier som det tross alt er en grunn for at vi kaller sosiale. Facebooksiden er meget god på informasjon, svakere på dialog.

Totalt sett rangerer jeg SV bak Venstre, men foran KrF og Sp i sosiale medier.  

torsdag 25. juni 2009

Situasjonen i de ni vippefylkene

I de to bloggpostene nedenfor har jeg gått igjennom de valgkretsene som jeg pt. mener har de beste forutsetningene for å helle i hhv. borgerlig (seks kretser) og rødgrønn (fire kretser) retning sammenlignet med valget i 2005. Nå skal jeg se litt nærmere på de resterende ni krestene. Dette er valgkretser som i utgangspunktet lukter status quo. Det betyr at skulle kretsene begynne å bikke i en retning, så vil det være et meget godt tegn for den ene siden og et tilsvarende meget illevarslende tegn for motparten.

Oslo: Her synes jeg at 15 av 17 mandater ser rimelig sikre ut. Ap har fem greit inne, Høyre og Frp har tre hver, SV har to, Venstre har ett og KrF er stor favoritt til utjevningsmandatet. Hovedspørsmålet er hvor de to siste faste mandatene havner. I øyeblikket har jeg Sylvi Listhaug (Frp) og Hadia Tajik (Ap) hårfint inne. Mens Nikolai Astrup (H), Ola Elvestuen (V) og Erling Folkvord følger hakk i hæl, tett utenfor.

Konklusjon: Status quo på 9-8 i borgerlig favør. Men forsvarer Ap sine seks, parallelt med at Folkvord plukker Venstres andre mandat, så kan denne bikke over til 9-8 i rødgrønn retning (i den grad Folkvord kan regnes inn som en del av den rødgrønne blokken...). Kan også gå over til borgerlig 10-7 hvis Tajik ryker ut og f.eks. Astrup rykker inn.

Akershus: Følger denne kretsen tett for fylkets største lokalavis, Romerikes Blad. Har laget prognoser for dem siden desember i fjor, og på alle mine prognoser har 14 av de i alt 16 mandatene sett greie ut. Ap ligger godt inne med fem, Frp bør ha fire sikre, Høyre tre, Venstre og SV ett hver. Men hvor går det siste mandatet pluss utjevningsmandatet? De siste månedene har Frps Tone Iren Liljeroth ligget inne med sistemandatet i Akershus. I så fall skyver hun ut Høyres Andre Dahl. Men også Ap har en viss sjanse på et sjette mandat. Jeg vil ei heller regne ut Venstres Abid Raja, men han er avhengig av et stort løft i valgkampen for at det skal gå. I kampen om utjevningen, så tror jeg at det står mellom KrF og Sp. Jeg holder KrFs Knut Arild Hareide som favoritt her.

Konklusjon: Hvis KrF drar med seg utjevningen, så heller kretsen fra 9-7 til 10-6 i borgelig favør. Men skulle Ap klare seks, parallelt med at Sp forsvarer sitt utjevningsmandat, så kan de rødgrønne utligne til 8-8.

Hedmark: Frps framgang gjør at partiet ligger inne med to mandater. Dermed skyves SVs Karin Andersen bort fra sitt faste mandat. Men jeg synes det ser lyst ut for hennes og partiets del når det gjelder å kapre utjevningen. Tar hun dette, så er det Høyres Gunnar Gundersen som ender opp med svarteper og en tilværelse utenfor Tinget. Ap ligger greit inne med fire i sitt aller beste fylke, mens Sp har ett. Trygve Slagsvold Vedum skal dog slett ikke følge seg for sikker på dette. Faller Sp litt, samtidig som Høyre øker noe, så er han borte fra den faste fordelingen.

Konklusjon: Status quo på 5-2 til de rødgrønne.

Telemark: Ap og Frp har to bankers hver. Hvem tar siste, faste mandat? I øyeblikket ligger Aps Sigvald Oppebøen Hansen best an. Men Høyres Torbjørn Røe Isaksen er en sterk utfordrer. Skulle TRI mislykkes, så har han etter mitt skjønn en meget god mulighet til utjevning - som hans parti også kapret i 05. Hvis TRI tar et fast mandat i Telemark, så holder jeg KrFs Geir Bekkevold som favoritt til utjevningen.
Konklusjon: Status quo på 3-3. Men kan helle til 4-2 i borgerlig retning.

Hordaland: Ap bør ha fire sikkert inne, Frp har tre bankers, Høyre har to, Venstre, KrF og SV har ett hver. Da står vi igjen med de to siste faste, pluss utjevningen. Høyre tok siste mandatet i Hordaland i 2005. Foreløpig ser det ikke så bra ut for Henning Warloe ift. å forsvare dette. Frp og Laila Reiersten ser derimot ut til å kunne ta hjem et fjerde mandat. Jeg synes også pt at det ser ganske lyst for Aps Magne Rommetveit som en mulig femtemann på Hordaland-benken for Ap. I så fall ryker det faste mandatet som Sp dro med seg her sist. Skulle det skje, så blir Kjersti Toppe klar favoritt til å ta utjevningsmandatet. Dermed ryker KrF andre mandat i Hordaland, som nettopp er utjevningsmandatet, ut.
Men det blir et rotterace om de to siste faste plassene i Hordaland. Og både KrFs Fillip Rygg, Høyres Warloe, Frps Torkild Åmland, Sps Kjersti Toppe har reeelle muligheter. Jeg vil ei heller helt utelukke Venstres Lars Michelsen selv om det pr. i dag ser ut til å være litt vel langt opp for ham.

Konklusjon: Meget viktig om Ap kan klare fem. Gjør de det, så vil kretsen kunne gå fra 9-6 i borgelig favør til 8-7.

Sogn og Fjordane: Synes at fordelingen av de faste mandatene ser nokså låst ut. Ap har to og Sp og Frp har ett hver. Akkurat som sist. Men utjevningen er det meget vrient å si noe om, det står mellom Venstre, KrF og SV. Venstre tok dette sist og har nok den beste muligheten av de tre.
Konklusjon: Status quo på 3-2 til de rødgrønne. Men tar SV utjevningen, så kan den bikke til hele 4-1.

Sør-Trøndelag: De åtte første ser greie ut. Ap ligger inne med fire, Frp har to og Høyre og SV ett hver. I øyeblikket ligger Sps "kronprins" Ola Borten Moe inne med sistemandatet. Mens KrFs Øyvind Håbrekke holder utjevningsmandatet. Frp og Venstre ligger nærmest til å ta det siste mandatet i fylket. Et usikkerhetsmoment er dog hvorvidt "Trondheims-modellens" fallit kan få noen innvirkning på valgresultatet i fylket. Jeg tviler, men vil ikke utelukke at det kan gjøre plassen til Aps nr fire, Eva Kristin Hansen noe mer utrygg enn hva den ellers ville ha vært.

Konklusjon: Status quo på 6-4 til de rødgrønne. Men mister Sp eller Ap et fast, så kan denne bikke til 5-5.

Nordland: Ap har tre sikre, Frp har to, mens Høyre, Sp og SV har ett hver. Frps framgang gjør at de ligger inne med sistemandatet og skyver dermed Ap nr fire (Lillan Hansen) ut. Det er typisk et dårlig tegn for de rødgrønne, de må greie å forsvare en krets som Nordland skal mandatflertallet gjenskapes. KrFs Jan
Sahl er klar favoritt til å ta utjevningsmandatet. Et stort utsikkerhetsmoment i Nordland er Kystpartiet. Jeg tror de er på vei ned - hvor vil i så fall deres velgere ta veien? Både Høyre og Sp burde i utgangspunktet kunne forsyne seg her, men jeg tror faktisk at mange vil gå til Frp.

Konklusjon: Heller fra 6-4 i rødgrønn favør til 5-5.

Troms: Følger kretsen tett for Harstad Tidende. Fylket ser nokså oversiktelig ut med tre sikre til Ap og to til Frp. Sistemandatet står mellom de tre damene Elisabeth Aspaker (H), Lena Jensen (SV) og Hanne Iversen (Frp). Akkurat nå har jeg Aspaker så tynt inne som det er mulig, med Jensen halsende rett bak. Også Iversen har ligget inne på noen av mine tidligere Troms-prognoser, men er ute pt. Skulle Aspaker ta siste faste, så er Jensen klar favoritt til utjevningen. Skulle derimot Jensen ta et fast mandat, så bør Aspaker ha en bra mulighet på utjevning. Men Venstres Roar Sollied er en liten joker i utjevningsspillet. Også i Troms er Kystpartiet et stort usikkerhetsmoment.

Konklusjon: Status quo på 4-3 til de rødgrønne.


Totalt sett er det stort sett status quo mellom blokkene i disse ni vippefylkene. Jeg har mulige mandatendringer i Akershus og Nordland i borgelig favør, mens Hordaland synes å kunne helle litt andre veien.

I sum har de borgerlige et forsprang, men forspranget er ikke større enn at det er fullt mulig å hente inn for de rødgrønne. Neppe i stemmer, men i mandater siden de rødgrønnes velgerprofil trekker fordeler av valgsystemet. De rødgrønne må dog ha et løft på to-tre prosentpoeng skal det gå. Enten ved at Ap tar hele løftet alene (og dermed maksimeres "styringstillegget"), eller at SV og Sp drar seg opp i mot de nivåene de fikk sist.

søndag 8. mars 2009

Røde Hedmark

Jeg sitter nå og jobber med en analyse og prognose for Hedmark valgkrets. Analysen blir publisert på www.kommentar.no i morgen. Hedmark er landets beste fylke for Ap og har vært det i en årrekke.
Hvorfor tror du at det er slik?
Og - kan partiet greie å bikke 50 prosent i Hedmark ved høstens valg?

Oppdatert: Min Hedmark-analyse kan du nå lese her.