Hvor viktig blir internett i valgkampen?

For et par uker siden skrev jeg en artikkel om internett og valgkamp. I kjølvannet av den ringte en NRK-journalist som skulle lage en radiosak på nettopp dette. Det blir sikkert ikke den siste saken om temaet.

Nettsaken kan du lese her og radioinnslaget kan du høre her (fra ca 1 t og 42 min ut i sendingen). Her ble min rolle åpenbart å tone ned de største netteuforistene.

Samtidig synes jeg at Frp tar en viss sjanse ved å gi litt blaffen i nettet gjennom nesten utelukkende å bruke nettet enveis og dermed i liten grad invitere til innspill og dialog. Derimot synes jeg at særlig SV, KrF og Venstre er gode. Mens Ap har tatt seg klart opp.

Hva er ditt inntrykk? Hvem er gode og hvem er dårlige på nett og hvor viktig tror du at internett blir i den nært forestående valgkampen?

Situasjonen i de ni vippefylkene

I de to bloggpostene nedenfor har jeg gått igjennom de valgkretsene som jeg pt. mener har de beste forutsetningene for å helle i hhv. borgerlig (seks kretser) og rødgrønn (fire kretser) retning sammenlignet med valget i 2005. Nå skal jeg se litt nærmere på de resterende ni krestene. Dette er valgkretser som i utgangspunktet lukter status quo. Det betyr at skulle kretsene begynne å bikke i en retning, så vil det være et meget godt tegn for den ene siden og et tilsvarende meget illevarslende tegn for motparten.

Oslo: Her synes jeg at 15 av 17 mandater ser rimelig sikre ut. Ap har fem greit inne, Høyre og Frp har tre hver, SV har to, Venstre har ett og KrF er stor favoritt til utjevningsmandatet. Hovedspørsmålet er hvor de to siste faste mandatene havner. I øyeblikket har jeg Sylvi Listhaug (Frp) og Hadia Tajik (Ap) hårfint inne. Mens Nikolai Astrup (H), Ola Elvestuen (V) og Erling Folkvord følger hakk i hæl, tett utenfor.

Konklusjon: Status quo på 9-8 i borgerlig favør. Men forsvarer Ap sine seks, parallelt med at Folkvord plukker Venstres andre mandat, så kan denne bikke over til 9-8 i rødgrønn retning (i den grad Folkvord kan regnes inn som en del av den rødgrønne blokken...). Kan også gå over til borgerlig 10-7 hvis Tajik ryker ut og f.eks. Astrup rykker inn.

Akershus: Følger denne kretsen tett for fylkets største lokalavis, Romerikes Blad. Har laget prognoser for dem siden desember i fjor, og på alle mine prognoser har 14 av de i alt 16 mandatene sett greie ut. Ap ligger godt inne med fem, Frp bør ha fire sikre, Høyre tre, Venstre og SV ett hver. Men hvor går det siste mandatet pluss utjevningsmandatet? De siste månedene har Frps Tone Iren Liljeroth ligget inne med sistemandatet i Akershus. I så fall skyver hun ut Høyres Andre Dahl. Men også Ap har en viss sjanse på et sjette mandat. Jeg vil ei heller regne ut Venstres Abid Raja, men han er avhengig av et stort løft i valgkampen for at det skal gå. I kampen om utjevningen, så tror jeg at det står mellom KrF og Sp. Jeg holder KrFs Knut Arild Hareide som favoritt her.

Konklusjon: Hvis KrF drar med seg utjevningen, så heller kretsen fra 9-7 til 10-6 i borgelig favør. Men skulle Ap klare seks, parallelt med at Sp forsvarer sitt utjevningsmandat, så kan de rødgrønne utligne til 8-8.

Hedmark: Frps framgang gjør at partiet ligger inne med to mandater. Dermed skyves SVs Karin Andersen bort fra sitt faste mandat. Men jeg synes det ser lyst ut for hennes og partiets del når det gjelder å kapre utjevningen. Tar hun dette, så er det Høyres Gunnar Gundersen som ender opp med svarteper og en tilværelse utenfor Tinget. Ap ligger greit inne med fire i sitt aller beste fylke, mens Sp har ett. Trygve Slagsvold Vedum skal dog slett ikke følge seg for sikker på dette. Faller Sp litt, samtidig som Høyre øker noe, så er han borte fra den faste fordelingen.

Konklusjon: Status quo på 5-2 til de rødgrønne.

Telemark: Ap og Frp har to bankers hver. Hvem tar siste, faste mandat? I øyeblikket ligger Aps Sigvald Oppebøen Hansen best an. Men Høyres Torbjørn Røe Isaksen er en sterk utfordrer. Skulle TRI mislykkes, så har han etter mitt skjønn en meget god mulighet til utjevning - som hans parti også kapret i 05. Hvis TRI tar et fast mandat i Telemark, så holder jeg KrFs Geir Bekkevold som favoritt til utjevningen.
Konklusjon: Status quo på 3-3. Men kan helle til 4-2 i borgerlig retning.

Hordaland: Ap bør ha fire sikkert inne, Frp har tre bankers, Høyre har to, Venstre, KrF og SV har ett hver. Da står vi igjen med de to siste faste, pluss utjevningen. Høyre tok siste mandatet i Hordaland i 2005. Foreløpig ser det ikke så bra ut for Henning Warloe ift. å forsvare dette. Frp og Laila Reiersten ser derimot ut til å kunne ta hjem et fjerde mandat. Jeg synes også pt at det ser ganske lyst for Aps Magne Rommetveit som en mulig femtemann på Hordaland-benken for Ap. I så fall ryker det faste mandatet som Sp dro med seg her sist. Skulle det skje, så blir Kjersti Toppe klar favoritt til å ta utjevningsmandatet. Dermed ryker KrF andre mandat i Hordaland, som nettopp er utjevningsmandatet, ut.
Men det blir et rotterace om de to siste faste plassene i Hordaland. Og både KrFs Fillip Rygg, Høyres Warloe, Frps Torkild Åmland, Sps Kjersti Toppe har reeelle muligheter. Jeg vil ei heller helt utelukke Venstres Lars Michelsen selv om det pr. i dag ser ut til å være litt vel langt opp for ham.

Konklusjon: Meget viktig om Ap kan klare fem. Gjør de det, så vil kretsen kunne gå fra 9-6 i borgelig favør til 8-7.

Sogn og Fjordane: Synes at fordelingen av de faste mandatene ser nokså låst ut. Ap har to og Sp og Frp har ett hver. Akkurat som sist. Men utjevningen er det meget vrient å si noe om, det står mellom Venstre, KrF og SV. Venstre tok dette sist og har nok den beste muligheten av de tre.
Konklusjon: Status quo på 3-2 til de rødgrønne. Men tar SV utjevningen, så kan den bikke til hele 4-1.

Sør-Trøndelag: De åtte første ser greie ut. Ap ligger inne med fire, Frp har to og Høyre og SV ett hver. I øyeblikket ligger Sps "kronprins" Ola Borten Moe inne med sistemandatet. Mens KrFs Øyvind Håbrekke holder utjevningsmandatet. Frp og Venstre ligger nærmest til å ta det siste mandatet i fylket. Et usikkerhetsmoment er dog hvorvidt "Trondheims-modellens" fallit kan få noen innvirkning på valgresultatet i fylket. Jeg tviler, men vil ikke utelukke at det kan gjøre plassen til Aps nr fire, Eva Kristin Hansen noe mer utrygg enn hva den ellers ville ha vært.

Konklusjon: Status quo på 6-4 til de rødgrønne. Men mister Sp eller Ap et fast, så kan denne bikke til 5-5.

Nordland: Ap har tre sikre, Frp har to, mens Høyre, Sp og SV har ett hver. Frps framgang gjør at de ligger inne med sistemandatet og skyver dermed Ap nr fire (Lillan Hansen) ut. Det er typisk et dårlig tegn for de rødgrønne, de må greie å forsvare en krets som Nordland skal mandatflertallet gjenskapes. KrFs Jan
Sahl er klar favoritt til å ta utjevningsmandatet. Et stort utsikkerhetsmoment i Nordland er Kystpartiet. Jeg tror de er på vei ned - hvor vil i så fall deres velgere ta veien? Både Høyre og Sp burde i utgangspunktet kunne forsyne seg her, men jeg tror faktisk at mange vil gå til Frp.

Konklusjon: Heller fra 6-4 i rødgrønn favør til 5-5.

Troms: Følger kretsen tett for Harstad Tidende. Fylket ser nokså oversiktelig ut med tre sikre til Ap og to til Frp. Sistemandatet står mellom de tre damene Elisabeth Aspaker (H), Lena Jensen (SV) og Hanne Iversen (Frp). Akkurat nå har jeg Aspaker så tynt inne som det er mulig, med Jensen halsende rett bak. Også Iversen har ligget inne på noen av mine tidligere Troms-prognoser, men er ute pt. Skulle Aspaker ta siste faste, så er Jensen klar favoritt til utjevningen. Skulle derimot Jensen ta et fast mandat, så bør Aspaker ha en bra mulighet på utjevning. Men Venstres Roar Sollied er en liten joker i utjevningsspillet. Også i Troms er Kystpartiet et stort usikkerhetsmoment.

Konklusjon: Status quo på 4-3 til de rødgrønne.


Totalt sett er det stort sett status quo mellom blokkene i disse ni vippefylkene. Jeg har mulige mandatendringer i Akershus og Nordland i borgelig favør, mens Hordaland synes å kunne helle litt andre veien.

I sum har de borgerlige et forsprang, men forspranget er ikke større enn at det er fullt mulig å hente inn for de rødgrønne. Neppe i stemmer, men i mandater siden de rødgrønnes velgerprofil trekker fordeler av valgsystemet. De rødgrønne må dog ha et løft på to-tre prosentpoeng skal det gå. Enten ved at Ap tar hele løftet alene (og dermed maksimeres "styringstillegget"), eller at SV og Sp drar seg opp i mot de nivåene de fikk sist.