I morgen skal det avgjøres i Storbritannia. Fortsatt lukter det "hung" parlament. Dvs. at ingen partier ser ut til å greie å kapre et flertall av setene i parlamentet alene. Men det er noen tegn som tyder på at Liberaldemokratene mister litt av grepet i sluttfasen, parallelt med at Labour øker noe. De siste snittallene hos New Statesman ser slik ut:
Kons 34,6
Labour 28,6
LibDem 27
Andre 9,8
Jeg tipper at valgresultatet ikke vil avvike så veldig fra disse tallene. Normalt får de som har valgvinden i ryggen et ekstra løft de siste timene, parallelt med at taperne taper ytterligere terreng. Et usikkerhetsmoment er om LibDems mange unge velgere faktisk tar seg bryet med å gå å stemme. Jeg er derfor tilbøyelig til å framholde at LibDem fort kan synke ytterligere inn mot valget, samt at Labour kan klare å mobilisere noe slik at man i det minste drar seg over 30-streken.
Mitt tips (avrundet til nærmeste hele prosent) blir følgende:
Kons 36
Labour 31
LibDem 24
Andre 9
Mandatfordelingen avgjøres av stemmefordelingen i hver enkelt av de 650 valgkretsene. Derfor er det slett ikke en forutsigbar oppgave å slutte fra nasjonale tall til enkeltresultater. Basert på tidligere valg, ser en ok mandatgjetning slik ut:
Labour 288
Kons 265
LibDem 66
Andre 31
Skulle valgresultatet bli slik, blir forhandlingene etterpå meget interessante. LibDem og Nick Clegg har ikke flagget hvem de vil støtte. Jeg tror han vil helle til David Cameron og Konservative, men sikker er jeg slett ikke. En mulig løsning, hvis forhandlingene skjærer seg, er at det skrives ut nyvalg temmelig raskt.
Spennende blir det, og det er bare å benke seg foran TV-er og PC-er i morgen kveld!
Viser innlegg med etiketten Cameron. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Cameron. Vis alle innlegg
onsdag 5. mai 2010
søndag 25. april 2010
"Hung" parlament i England?
I mangel av norsk valg i år, får vi kose oss med utenlandske valg. Selv er jeg såpass provinsiell at jeg faktisk synes valget i Sverige i høst er mer interessant enn det nært forestående valget i Storbritannia. Men jeg følger da litt med på britene også. Og foreløpig synes jeg det lukter "hung" parlament der borte. Dvs. at hverken Konservative eller Labour kommer til å få flertall i parlamentet denne gang.
Jeg må også tilstå at jeg også håper at det vil skje. Først og fremst fordi det vil sette fart i prosessen med å få kastet Storbritannias avleggse valgsystem på skraphaugen. Flertallsvalg i ensmannskretser, som vi heldigvis kvittet oss med i 1921, men som man fortsatt holder seg med der borte, får mandatutslag som er noe bortimot perverse. Særlig har det rammet Liberaldemokratene som i lang tid har samlet om lag 20 prosent av stemmene, men som har fått en representasjon i parlamentet som er stusselig.
Både Labour og Konservative tjener på valgordningen, men særlig går ordningen pro Labour. Det skyldes at de har det beste grepet om de jevne kretsene. Kretser som det meste dreier seg om innenfor denne type valgordninger. Av Storbritannias 650 enmannskretser, er det max 100 som det knytter seg spenning til. De øvrige er omtrent avgjort på forhånd.
Liberaldemokratenes problem er at de har en jevnere oppslutning enn de andre partiene. Dette betyr at de blir nr. 2 i mange kretser, noe som gir dem dårlig mandatuttelling siden det eneste som betyr noe er om man blir størst eller ei i hver enkelt krets. På samme måte som Ap her hjemme ble klart underrepresentert (de har tatt sitt monn igjen senere..) på starten av 1900-tallet siden Venstre den gang tok de fleste landksretsene, mens Høyre tok seg av bykretsene.
Vel, la oss ta en liten titt på hva måletallene viser. Min kjepphest, som sikkert mange av dere kjenner til, er å bruke et gjennomsnitt av de ulike målingene som en god indikator på velgerpreferansene. Jeg synes denne siden gir en god oversikt over utviklingen. Når jeg legger målingene fra i går og forgårs til grunn, kommer jeg ut med følgende snittall:
Konservative 35
Labour 27
LibDem 28
Andre 10
Konservative, med Cameron i front, har mao. en ledelse på Labour og sittende statsminister Gordon Brown på åtte prosentpoeng. Holder det til å ta valgseieren hjem?
Når jeg legger inn disse snittallene inn i en mandatkalkulator, kommer jeg ut med denne mandatfordelingen:
Konsevative 283
Labour 250
LibDem 86
Andre 13 (+18 mandater fra Nord Irland)
326 mandater er det som trengs for å kapre flertall alene. Vi ser altså at Konservative pr. nå mangler 43 mandater for å bikke flertallet. Selv om LibDem er hakket større enn Labour i antall velgere, så ligger regjeringspartiet an til å bli tre ganger større i antall mandater.
Trolig må Konservative over 40 prosent for å få mandatflertallet alene. Dette betyr at de nok må vokse med ca fem prosentpoeng i sluttfasen, for at det skal gå veien for dem. Labour kan klare seg med 35-36 prosent for å beholde flertallet (litt avhengig av stemmefordelingen for de andre partiene) og trenger et løft på 8-9 prosentpoeng.
Ingen av de scenariene er helt urealistiske, men min vurdering er at i øyeblikket er det mest sannsynlig at ingen får flertallet. I så fall blir det opp til Clegg og LibDem å velge side i koalisjonsforhandlinger. Det kan åpne for at Storbritannia kan bevege seg fra et kunstig og gammeldags topartisystem til et moderne flerpartisystem.
Jeg må også tilstå at jeg også håper at det vil skje. Først og fremst fordi det vil sette fart i prosessen med å få kastet Storbritannias avleggse valgsystem på skraphaugen. Flertallsvalg i ensmannskretser, som vi heldigvis kvittet oss med i 1921, men som man fortsatt holder seg med der borte, får mandatutslag som er noe bortimot perverse. Særlig har det rammet Liberaldemokratene som i lang tid har samlet om lag 20 prosent av stemmene, men som har fått en representasjon i parlamentet som er stusselig.
Både Labour og Konservative tjener på valgordningen, men særlig går ordningen pro Labour. Det skyldes at de har det beste grepet om de jevne kretsene. Kretser som det meste dreier seg om innenfor denne type valgordninger. Av Storbritannias 650 enmannskretser, er det max 100 som det knytter seg spenning til. De øvrige er omtrent avgjort på forhånd.
Liberaldemokratenes problem er at de har en jevnere oppslutning enn de andre partiene. Dette betyr at de blir nr. 2 i mange kretser, noe som gir dem dårlig mandatuttelling siden det eneste som betyr noe er om man blir størst eller ei i hver enkelt krets. På samme måte som Ap her hjemme ble klart underrepresentert (de har tatt sitt monn igjen senere..) på starten av 1900-tallet siden Venstre den gang tok de fleste landksretsene, mens Høyre tok seg av bykretsene.
Vel, la oss ta en liten titt på hva måletallene viser. Min kjepphest, som sikkert mange av dere kjenner til, er å bruke et gjennomsnitt av de ulike målingene som en god indikator på velgerpreferansene. Jeg synes denne siden gir en god oversikt over utviklingen. Når jeg legger målingene fra i går og forgårs til grunn, kommer jeg ut med følgende snittall:
Konservative 35
Labour 27
LibDem 28
Andre 10
Konservative, med Cameron i front, har mao. en ledelse på Labour og sittende statsminister Gordon Brown på åtte prosentpoeng. Holder det til å ta valgseieren hjem?
Når jeg legger inn disse snittallene inn i en mandatkalkulator, kommer jeg ut med denne mandatfordelingen:
Konsevative 283
Labour 250
LibDem 86
Andre 13 (+18 mandater fra Nord Irland)
326 mandater er det som trengs for å kapre flertall alene. Vi ser altså at Konservative pr. nå mangler 43 mandater for å bikke flertallet. Selv om LibDem er hakket større enn Labour i antall velgere, så ligger regjeringspartiet an til å bli tre ganger større i antall mandater.
Trolig må Konservative over 40 prosent for å få mandatflertallet alene. Dette betyr at de nok må vokse med ca fem prosentpoeng i sluttfasen, for at det skal gå veien for dem. Labour kan klare seg med 35-36 prosent for å beholde flertallet (litt avhengig av stemmefordelingen for de andre partiene) og trenger et løft på 8-9 prosentpoeng.
Ingen av de scenariene er helt urealistiske, men min vurdering er at i øyeblikket er det mest sannsynlig at ingen får flertallet. I så fall blir det opp til Clegg og LibDem å velge side i koalisjonsforhandlinger. Det kan åpne for at Storbritannia kan bevege seg fra et kunstig og gammeldags topartisystem til et moderne flerpartisystem.
Abonner på:
Innlegg (Atom)