Viser innlegg med etiketten opinon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten opinon. Vis alle innlegg

tirsdag 10. september 2019

Valget 2019: Senter-periferi, bom, klima og økt deltakelse

Valget 2019 ga fem tapere og fem vinnere. Utfallet kan ses i lys av en vitalisering av senter-perieri-aksen og den grønne dimensjonen i norsk politikk. 

Årets lokalvalg er over og det er dags for å oppsummere og skue litt framover. Valgvinnerne ble (som ventet) Sp, MDG, SV, Rødt og FNB. Mens taperne ble Ap og regjeringspartiene H, Frp, KrF og V.

Sp vant valget fordi partiet framstår som den klareste motstemmen mot "sentralisering" og elite. Senter-periferi-aksen er vitalisert i norsk politikk de siste årene, og dette valget ble et meget tydelig tydelig uttrykk for dette. I tillegg nyter partiet godt av en internasjonal tendens til økende vektlegging av nasjonale og lokale verdier.

Den andre "aksen" som har fått et oppsving ved årets valg er miljø- og klimadimensjonen. Enorm oppmerksomhet rundt bompenger, i kjølvannet av finansiering av kostbare samferdselsprosjekter, har skapt to rom; ett for organisert bommotstand der FNB har vært drivende dyktige til å være det alternativet som ivaretar velgere som er misfornøyde med økende bomutgifter, og et annet rom for en motkraft som forsvarer prinsippet om at forurenser skal betale og som "elsker bomringen" slik MDG-Lan uttalte på sin valgtale i i går. Men framveksten av FNB og MDG handler om noe mer; FNB framstår også som en mulighet for proteststemmegivning der man kan gi makten en "på tygga", mens økende oppmerksomhet rundt klima/miljø-saken generelt, ikke minst blant unge, gir MDG muliget for et løft - en mulighet som de har grepet.   

Også SV profiterer på økende miljøfokus, men de har også lykkes,  alle fall i noen grad, med å framstå som det partiet som kombinerer sterkt miljøengasjement med ønsket om reduserte, sosiale forskjeller. Altså være både røde og grønne på en gang. På det røde området møter de konkurranse fra Rødt som går lenger i kampen mot "velferdsprofitører". Her kan det imidlertid ligge en potensiell fare for at SV inn mot 2017 havner midt mellom MDG og Rødt, særlig hvis polarinseringstendensen ved årets valg føres videre der partier som har radikale standpunkt og sakseierskap i enkeltsaker, blir premiert. Jeg merker meg også at målingene hadde både MDG, SV og Rødt høyere enn det valgresultatet de endte opp med.

Den klareste taperen ved valget heter Ap. Ved et valg der det har vært en klar bevegelse fra borgerlig til rødgrønn side, antagelig for en stor del årsaket av regjeringsslitasje, så er det svært svakt at Ap, som det desidert største opposisjonspartiet, ikke klarer fange opp noe som helst av dette og tvert i mot lekker velgere som en sil til både Sp, MDG, SV og Rødt. Ap virker å falle mellom de fleste stoler både på senter-periferi, miljø og velferd, partiet taper stort på polaringstendensen i velgermassen. Et lite lyspunkt i valgfiaskoen for partiet, er at de i stor grad reddes av framgangen til MDG, Rødt og SV, slik at de beholder makten i storbyene Oslo og Trondheim, og kanskje også Bergen. I tillegg gir valgresultatet visse muligheter for Ap-makt i Stavanger.

Alle fire regjeringspartier går tilbake. Men både Frp, KrF og V reddet seg noe inn gjennom bra sluttmobilisering, slik at resultatet ikke ble så ille som det kunne se ut for for en måned siden. Hvordan alle partiene i i Solberg-regjeringen skal løse alles ønskes etter valget om å stå sterkere på for gjennomslag i egne hjertesaker, blir en betydelig nøtt å knekke. Det er nå en relativt klar vind som blåser i retning regjeringsskifte i 2021, så noe helt ekstraordinært må inntreffe hvis de skal være i nærheten av gjenvalg. At både KrF og Venstre ligger rundt sperregrensen, viser dog at det er mulig at begge kan komme seg over denne, selv fra regjeringsposisjon. Et Frp i opposisjon ville normalt sett ha tjent stort på årets fragmentert og polariserte velgerklima, men partiet er selv en del av "establishment", så i stedet fanger Sp og FNB opp dette protest-segmentet.

Valgdeltakelsen gikk markant opp og ser ut til å havne på rundt 64,5 prosent ved kommunevalget. Det er en svært gledelig økning fra rundt 60 sist. Jeg hadde fryktet at det ville gått motsatt vei fordi jeg synes ikke den nasjonale valgkampen har vært god. Men heldigvis tok jeg feil, og jeg tror at det var tre ting som bidro til det: For det første tror jeg FNB fikk en del velgere som ellers ikke ville hatt noen å stemme på, opp av sofaen og inn i valglokalene. Dernest tror jeg at økende miljøengasjement har gitt deltakelsen blant unge et solid løft. I tillegg har lokalvalgkampene som har vært ført ute i kommunene, og som går helt under radaren i riksmedier, vært god mange steder der man faktisk har diskutert de vikige lokale sakene.
 


mandag 10. september 2018

Valget i Sverige 2018

Sverige-valget fikk fire vinnere: Sverigedemokratene, Vensterpartiet, Centerpartiet og Kristeligdemokratene. Mens Sosialdemokratene, Moderatene og Miljøpartiet tapte oppslutning.



Sd har tidligere blitt undervurdert på målingene, men det ble de ikke denne gang. 17-tallet var nok en viss skuffelse blant sympatisørene, men partiet er likevel en klar vinner av valget. Man har primært hentet sine nye velgere blant tidligere S- og M-velgere. Sds framgang er bred, men partiet gjør det best blant middelaldrende menn. Hele 32 prosent av svenske velgere sier partiet har den beste innvandringspolitikken. Men partiet er blitt noe mer enn et "ensaksparti", bl.a scorer man høyt på "lov og orden" og brukbart på velferdsspørsmål. Partiets "vippeposisjon" er ytterligere styrket, og de kan nå enten oppleve at andre partier kommer til dem for at de skal støtte dannelsen av en ny regjering og dermed styrke sin innflytelse, eller at de etablerte fortsetter å la vær og snakke med dem og dermed befester sin posisjon som anti-establishment-partiet, en posisjon de kan mobilisere ytterligere på inn mot neste valg. 

Kd kom som en kule gjennom valgkampen og havnet godt oppe på 6-tallet og ble dermed valgets positive overraskelse. Særlig har man hentet velgere fra M, men også S, Cp og L har mistet en del velgere til Kd. Partileder Ebba Busch Thor har gjort en strålende jobb, og særlig kan hennes sterke fokus på "sjukvård" ha slått positivt ut, KD scorer høyt på troverdighet der, kun S har nå høyere tillit enn Kd i den viktige saken blant velgerne.

Cp gjorde et valgresultat i tråd med forventningene på 8-tallet. Cp lå på 12-tallet i store deler av fjoråret, så i det lyset er det nok noe skuffende, men det er uansett klar framgang fra 2014-valget. 
 Særlig M har mistet velgere til Cp, men man har også rekruttert godt med velgere fra S, L og Mp. Cp gjør det best blant unge velgere og står også langt sterkere i storbyene enn deres norske navnesøster.

Vensterpartiet profitterte på sin på venstreopposisjon og fikk et resutat rundt pene 8 prosent. Dette var likevel noe under snittet av målingene, noe som kan tyde på at en del antatte V-velgere har falt ned på S når de har stått i stemmelokalet. Velgerutvekslingen med S har likevel vært klart positiv, sammenlignet med 2014-valget. Også Mp har mistet velgere til V. Partiet har sin styrke blant unge kvinner. "Velferdsprofitører" og likestilling er områdene partiet scorer best på.

Sosialdemokratene fryktet et resultat rundt 24-25 prosent. Derfor er nok mange i deres rekker tross alt lettet over at man "bare" falt ned til 28 fra 31 sist. Resultatet er like fullt partiets svakeste i moderne tid. Særlig er velgerovergangene til Sd tunge å svelge. Partiet taper sakstillit på de fleste felt, og der ligger nok også hovedforklaringen på nedgangen, koblet sammen med regjeringsslitasje.

Moderatene gjorde det noe bedre enn målingene indikerte og fikk et resultat rundt 20 prosent. Partiet kan ha plukket opp en del av de usikre borgerlige orienterte velgerne som falt ned på trygghet som sentral faktor for sin stemmegivning. Likevel er dette en klar tilbakegang målt mot 2014-valget. Særlig har man mistet velgere til Sd, men M har også et klart negativt bytteforhold til alliansepartnerne Cp og Kd. Partiet nyter høy tillit på klassiske gode høyre-saker som skatter og økonomi, men sliter tyngre på nye sakskompleks som miljø og innvandring. Det er også påfallende at man, i motsetning til sitt norske søsterparti, sliter tungt med å oppnå høy tillit på skole.

Miljøpartiet ble straffet for sin regjeringsdeltakelse og klarte såvidt å berge seg over sperregrensen. Nok en gang overvurderte målingene partiet. Mp mistet velgere til S og V, men også Cp forsynte seg av tidligere Mp-velgere. Partiet har kun troverdighet på mijøfeltet blant svenske velgere, og dette ensakspreget kan ha blitt for smalt for å oppnå framgang ved årets valg. 

Liberalerne lå omtrent på stedet hvil på 5-tallet, mens Feministisk Initiativ som var et friskt pust sist, gikk på en stor smell i år.     

Det ligger an til 144 mandater for den rødgrønne blokken og 142 for den borgerlige Alliansen. Sd har 63 mandater inne. Men vi må vente på opptellingen av "onsdagsstemmene" der svensker bosatt i utlandet utgjør en sentral del for det endelige resultatet. Tradisjonelt ligger stemmefordelingen av disse tett opptil den øvrige stemmefordelingen, men Moderatene pleier ofte å gjøre det litt bedre enn snitt, og Sosialdemokratene litt svakere, så vi kan ikke utelukke en liten mandatforskyvning som kan endre bildet.




Begge regjeringspartiene S og Mp gikk altså markert tilbake, men den rødgrønne blokken er, hvis dette står seg, fortsatt hårfint størst og dermed er det naturlig at statsminister Løfven sitter inntil han eventuelt blir nedstemt. Det kommer trolig til å skje, og Alliansen vil nok prøve å danne regjering. Men det er tvilsomt om Sd kan støtte en slik dannelse, og regjeringen risikerer å få flertallet i mot seg allerede på budsjettet. Så enten må Alliansen spise noen kameler og begynne å snakke med Sd, eller så må man tenke blokkoverskridelser.

Særlig sitter Cp og L med en nøkkel i "regjeringsfrågan" der de trolig må velge det minste av to onder: Enten ta Sd litt inn i varmen, eller søke støtte i retning S. Løfven vil lokke dem over på sin side ved å snakke om at blokkpolitikkens tid er over osv, men jeg tror et S-samarbeid sitter for langt inne hos begge.

Utfallet kan fort bli en ren M-regjering, eller M+Kd, støttet av Cp, L og til dels Sd. Men her er det mange muligheter..

lørdag 8. september 2018

Miljøpartiet lever farlig

De rødgrønne har fortsatt et lite overtak i Sverige. Men ryker Miljøpartiet under sperregrensen og er Sverigedemokraterna undervurdert? 





Målerne har nå gjort sitt, og snart erstattes målinger av faktiske stemmer fra svenske velgere. Tendensen den siste uken har vært at den borgerlige alliansen haler litt innpå de rødgrønne, men fortsatt leder de rødgrønne med rundt et par prosentpoeng. Differansen er derfor ikke størrre enn at det er åpent hvem av blokkene som blir størst, men de rødgrønne er visse favoritter.

Et spenningsmoment som har dukket opp de siste dagene er om Miljøpartiet faktisk vil klare sperregrensen på fire prosent. Faller de under, så blir de borgerlige større i antall mandater. I øyeblikket ligger partiet på rundt fem prosent på snittet av de siste målingene. Med tanke på at partiet ofte overvurderes, er dette langt fra trygg margin ned. Kanskje må partiet sette sin lit til at særlig Socialdemokraterna-sympatisører ser denne faren og støttestemmer på Mp. Liberalerne og Kristendemokraterne overvurderes også gjerne, men begge bør ha såpass margin ned til 4 blank at sperren holdes fra livet.
   
Spriket er også stort om nivået på Sverigedemokraternas oppslutning. Det er en tendens til at webmålinger har Sd langt høyere enn ordinære telefonmålinger. Kan forklaringen ligge i at velgerne deres i større grad tør å si at de vil stemme Sd når de kan svare på web framfor til en person i telefonen? Sd ble klart undervurdert ved forrige valg, og kan bli det igjen. Man skal heller ikke se bort i fra at SVTs merkelige manøver etter den siste partilederdebatten der statskanalen tok avstand fra partileder Åkessons uttalelser, kan virke mobiliserende.

Jeg tror det svenske valget ender omtrent slik:
S 25,8
V 9,2
Mp 4,1

M 18,1
C  8,7
L 5,0
Kd 4,8

Sd 21,4

I så fall får vi et utfall i sjiktet 39-37 i rødgrønn prosentfavør, og en mandatfordeling der de rødgrønne får 6-7 mandater mer enn de borgerlige. Men ingen av blokkene vil være nærheten av noe flertall fordi Sd med sine minst 70 mandater blokkerer muligheten.

Det betyr et klart svekket mandat for S+Mp-regjeringen, noe som kan medfører at M sonderer muligheten for å overta i ettervalgsforhandlingene, enten i spann med resten av Alliansen, eller at Alliansen slår sprekker og vi får en M+Kd-variant eller M+Kd+L - støttet av Sd. Jeg tror Sd på et eller annet vis forsøkes tas inn i varmen som et støtteparti, men slike forhandlinger blir svært krevende fordi både C og L har vært så bastante i sin motstand.

Bryter samtalene sammen på borgerlig side, så er det også mulig at Løfven-regjeringen blir sittende, særlig hvis den rødgrønne blokken blir størst.

Sverige står foran noen uhyre interessante dager og uker som fort vil kunne skrive seg inn i den politiske historien med stor skrift.