- Jeg kjeder meg sånn, sa Ole Brumm. Det skjer aldri noe morsomt eller overraskende her. Ingenting spennende. Vennene til Ole Brumm fant ut at noe måtte gjøres, heter det i Ole Brumm - boken "Den spennende jakten".
Og så, kort fortalt, kledde et par av vennene seg ut som rare, skremmende skapninger og dro Ole Brumm solid ut av kjedsomheten, før de avslørte seg og så avsluttet alle dagen med et hyggelig måltid.
Litt spenning i hverdagen er slett ikke å forakte. Men er vårt samfunn bortenfor Hundremeterskogen i ferd med å gjøre rommet for det kjedelige for trangt? Jeg frykter at svaret er ja. Ting må jo skje. Helst kjapt. Og gjerne flere ting på en gang. Selv når en skal sette seg ned og slappe av med en avis eller se på TV, så fikles det med en Iphone ved siden av eller en laptop i fanget (her sparker jeg meg selv ganske så kraftig).
Har en slik observasjon noe for seg, så tror jeg noe går tapt på veien. Det som kan gå tapt, er refleksjon. Ettertanke. Og forventninger. Og dermed faktisk også noen av gledene. For mye av den genuine gleden ligger i forhåndsforventningene og kjedsomhet. For hva er vel morsommere enn når en liten pjokk har kjedet og forventet seg gjennom adventstid og kalendere for å komme fram til julaften hvor alt utløses? Hva er vel morsommere og mer gledelig enn når du i ukesvis, månedsvis og kanskje år etter år har kjedet og lidd med favorittlaget ditt i fotball, og så plutselig slår laget til og vinner et trofe? Eller rykker opp en divisjon?
Hva er vel morsommere enn når dama di er blitt gravid og man har kjedet og forventet seg gjennom ni måneder og så bare...smack..så skjer det? (morsomt er muligens et noe misvisende begrep på en fødsel. Men du skjønner sikkert..)
Derfor drømmer jeg om et samfunn der vi kan ta noe av kjedsomheten tilbake. Noe av forventningen. Og dermed også gledene. Det er muligens en naiv drøm, men dog en drøm. Da handler det om å gjøre noen små hverdagsgrep, tror jeg. Legge bort voksenduppedittergreiene av og til. La unger hyle og skrike litt i kjedsomhet (i stedet for å..grrr.. la dem få mase seg til viljen sin). For eksempel.
Eller hva tror du?
Vil med dette ønske alle mine lesere en litt kjedelig, men også trivelig påske! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar