Jeg tillater meg å reise det spørsmålet i intervjuet som Nrk.no gjorde med meg i forbindelse med Obamas valgkampanjerådgiver Andrew Bleeker sitt Norges-besøk.
Ja, veldig overvurdert også. De som liker politiske sider på facebook eller følger med politikere på twitter har allerede bestemt seg og er relativt uinteressant i en valgkampen.
Det positive med sosiale medier er mer at det er en effektiv måte å nå ut til sine støttespillere og greie å motivere de til en ektra innsats. Men at det er lettere betyr bare at partiorganisasjonen får en enklere oppgave, ikke at flere gjør en politisk innsats.
Obama er verken brukende som eksempel i Norge eller i USA, han stilte til valg i et land som falt i økonomisk ruin en måned før valget, han kjempet om å etterfølge en upopulær president for et parti som hadde styrt i 8 år, han ville bli den første svarte presidenten og han hadde de store medieorganisasjonene i ryggen. Det avgjorde valget, og jeg er sikker på at om ikke Obama hadde hatt en facebookside eller twitter så ville han ha vunnet med omtrent like stor margin.
Viktigheten av sosiale medier er nok avhengig av den enkelte politiker. De er kanskje ikke så veldig viktig for Erna som blir eksponert i Tv, aviser, tidsskrifter, ukeblad med mer. Samtidig har hun hele Høyres partiapparat bak seg. For John-Arne Nyland (aka meg) som står på femteplass på lista til Enebakk Høyre er situasjonen annerledes. Sosiale medier er mer eller mindre den eneste muligheten jeg har til å komme ut med mine synspunkter og meninger. Om 10 stk av kommunens stemmeberetige gir meg en personstemme ved valget så kan de være skille mellom plass/ikke plass i kommunestyret fra høsten av. Derfor er sosiale medier viktig for en liten lokalpolitikere for å fremme sitt eget kandidatur.
Bigboyen: Er enig i at Obama ville blitt valgt med god margin uansett i den situasjonen som oppstod med økonomi som totalt dominerende. Men det er ikke sikkert han hadde blitt nominert som Demokratenes kandidat uten drahjelpen på nett/sosiale medier.
John Arne: Godt poeng. De langt fleste politikere er jo amatører og styrer og steller med politikk på fritiden sin - mange av oss har lett for å glemme dette. Og de ukummulerte kandidatene er jo i praksis stilt likt så få personstemmer kan, som de nevner, avgjøre rekkefølgen og hvem som velges inn. Men når det gjelder selve partivalget, så fastholder jeg at sosiale medier ikke ha så stor påvirkning. I alle fall ikke ennå.
Du har nok litt rett, men så tror jeg at det kan være en måte å bli "kjent med" politikere på også. Særlig i lokalpolitikken kan man jo bruke sosiale medier for å fortelle hva man er opptatt av, og jeg tror kanskje også mange fanger opp saker der, som de kan jobbe videre med.
Hva er det som får folk til å stemme på et enkelt parti da? Jeg tror mye på de personlige møtene, og jeg tror sosiale medier også kan være en møteplass. Jeg har dessverre mindre tro på at folk stemmer på partier etter å ha lest partiprogrammer.
Stemmegivning er en sammensatt affære. Men fortsatt henter mange av velgerne mye av sin info fra TV og tradisjonelle mediekanaler. Lokalmedier spiller, naturlig nok, en viktigere rolle ved lokalvalg. I tillegg foregår påvirkning på andre plan. På jobben, hjemme, blant venner osv.
Sosiale medier gjør det lettere for politikere å komme i kontakt med flere. Politikere som klarer å bruke sosiale medier på en måte som gir følgere/velgere en følelse av å bli sett, hørt og tatt på alvor, har et fortrinn. Altså at det bygges en kvalitet i relasjonen. Og personlige møter bør ikke undervurderes. Like fullt er det nok ikke slik de store massene beveges. Ved kommunevalg kan imidlertid få og små grupper være viktig nok..
Jeg spør - hadde du blitt spurt uten å være en aktiv bruker av sosiale medier?
SvarSlettJa, veldig overvurdert også. De som liker politiske sider på facebook eller følger med politikere på twitter har allerede bestemt seg og er relativt uinteressant i en valgkampen.
SvarSlettDet positive med sosiale medier er mer at det er en effektiv måte å nå ut til sine støttespillere og greie å motivere de til en ektra innsats. Men at det er lettere betyr bare at partiorganisasjonen får en enklere oppgave, ikke at flere gjør en politisk innsats.
Obama er verken brukende som eksempel i Norge eller i USA, han stilte til valg i et land som falt i økonomisk ruin en måned før valget, han kjempet om å etterfølge en upopulær president for et parti som hadde styrt i 8 år, han ville bli den første svarte presidenten og han hadde de store medieorganisasjonene i ryggen. Det avgjorde valget, og jeg er sikker på at om ikke Obama hadde hatt en facebookside eller twitter så ville han ha vunnet med omtrent like stor margin.
Viktigheten av sosiale medier er nok avhengig av den enkelte politiker. De er kanskje ikke så veldig viktig for Erna som blir eksponert i Tv, aviser, tidsskrifter, ukeblad med mer. Samtidig har hun hele Høyres partiapparat bak seg. For John-Arne Nyland (aka meg) som står på femteplass på lista til Enebakk Høyre er situasjonen annerledes. Sosiale medier er mer eller mindre den eneste muligheten jeg har til å komme ut med mine synspunkter og meninger. Om 10 stk av kommunens stemmeberetige gir meg en personstemme ved valget så kan de være skille mellom plass/ikke plass i kommunestyret fra høsten av. Derfor er sosiale medier viktig for en liten lokalpolitikere for å fremme sitt eget kandidatur.
SvarSlettSten Magne: Neppe.
SvarSlettBigboyen: Er enig i at Obama ville blitt valgt med god margin uansett i den situasjonen som oppstod med økonomi som totalt dominerende. Men det er ikke sikkert han hadde blitt nominert som Demokratenes kandidat uten drahjelpen på nett/sosiale medier.
John Arne: Godt poeng. De langt fleste politikere er jo amatører og styrer og steller med politikk på fritiden sin - mange av oss har lett for å glemme dette. Og de ukummulerte kandidatene er jo i praksis stilt likt så få personstemmer kan, som de nevner, avgjøre rekkefølgen og hvem som velges inn. Men når det gjelder selve partivalget, så fastholder jeg at sosiale medier ikke ha så stor påvirkning. I alle fall ikke ennå.
Hehe, jeg bare måtte nevne det.
SvarSlettDu har nok litt rett, men så tror jeg at det kan være en måte å bli "kjent med" politikere på også. Særlig i lokalpolitikken kan man jo bruke sosiale medier for å fortelle hva man er opptatt av, og jeg tror kanskje også mange fanger opp saker der, som de kan jobbe videre med.
Hva er det som får folk til å stemme på et enkelt parti da? Jeg tror mye på de personlige møtene, og jeg tror sosiale medier også kan være en møteplass. Jeg har dessverre mindre tro på at folk stemmer på partier etter å ha lest partiprogrammer.
Stemmegivning er en sammensatt affære. Men fortsatt henter mange av velgerne mye av sin info fra TV og tradisjonelle mediekanaler. Lokalmedier spiller, naturlig nok, en viktigere rolle ved lokalvalg. I tillegg foregår påvirkning på andre plan. På jobben, hjemme, blant venner osv.
SvarSlettSosiale medier gjør det lettere for politikere å komme i kontakt med flere. Politikere som klarer å bruke sosiale medier på en måte som gir følgere/velgere en følelse av å bli sett, hørt og tatt på alvor, har et fortrinn. Altså at det bygges en kvalitet i relasjonen. Og personlige møter bør ikke undervurderes. Like fullt er det nok ikke slik de store massene beveges. Ved kommunevalg kan imidlertid få og små grupper være viktig nok..