I går spanderte Drammens Tidende sin forside og et par sider inni på saken om at lokalpolitikere i Øvre Eiker er/blir enige i ni av ti saker. Min samtale med journalist Inger Boldvik om temaet resulterte i et par setningers sitering, hvorav en av dem ble brukt på forsiden.
Jeg har ikke tall på hvor stor enigheten er i andre kommuner. Men jeg tipper at politikerne i Øvre Eiker er mer enige enn veldig mange, men uten å være ekstreme. For den norske konsensusorienteringen står sterkt. Ikke minst i kommunepolitikken der de politiske og ideologiske skillelinjene kan være meget vriene å få øye på, innsauset som de er i opptil flere tunge lag med pur pragmatisme.
På den ene side er det et styrketegn ved demokratiet vårt at man i mange tilfeller klarer å diskutere seg fram til enighet. Slik kan flere stemmer høres og få innflytelse på den politikken som føres - med kommuneinnbyggernes ve og vel som det overordnede. På den annen side er slik rørende enighet på grensen til kvelende fordi de politiske alternativene blir til en grå grøt som det er bortimot umulig for velgerne å holde fra hverandre.
I en tid der rundt 40 prosent av norske velgere lar vær å stemme ved lokalvalg, så ser jeg gjerne mer uenighet og synliggjøring av politiske forskjeller enn det motsatte.
Hva med deg?
De er nok mer enige enn gjennomsnittet om de også stemmer for samme budsjettforslag (med egne endringsforslag). Men 80-85 prosent av sakene i et kommunestyre er tekniske og ikke-prinsipielle saker. Har man talt med godkjenning av protokoll? Høringsuttalelser? Byggesaker der ingen tar ordet? Jeg tror man vil finne tilsvarende tall, kanskje noe lavere, i Oslo bystyre.
SvarSlettTakk for kommentar. Jeg kjenner ikke grunnlaget for tellingen, men håper at ikke protokollgodkjenning er med..
SvarSlettDet med protokollgodkjenning var bare et eksempel... Men svært mange kommunestyresaker er enstemmige. Jeg gikk gjennom protokollen fra sist bystyremøte i Bergen. Her ble innstillingen enstemmig vedtatt i 17 av de 29 sakene som ikke dreide seg om protokoll, interpellasjoner eller muntlige spørsmål. Om man skal si noe fornuftig om dette må man velge ut de vesentlige sakene, eksempelvis budsjettet, skolesaker m.v. Det er ikke uvanlig at saker om fritak fra verv, nyvalg etc fyller 10-15 prosent av saklisten, men disse sakene er jo unnagjort på noen minutter maks.
SvarSlettEnig med Mathias Furevik, svært mange saker har preg av orienteringssaker som vedtas som de ligger uten politisk debatt.
SvarSlettOg gir dagens lokaldemokakrti noe rom av betydning for ideologiske og andre grunnleggende skillelinjer? Ikke etter mitt skjønn. Vel kan man få uenighet om enkeltsaker, men ofte er jo dette basert på lokalisering og enkeltrepresentanters kjernesaker. Det er jo noe, men det er ikke en type uenighet som er stabile og gjenkjellige for partiene over tid.
Jeg tør påstå at grå grøt er bedre enn en ny og risikabel politikk som blir pisket gjennom av et tynt flertall og som blir reversert etter neste valg.
SvarSlett