Fagsjefen i Infact, Knut Weberg, arrangerer om et par uker et frokostmøte i Norsk Markedsanalyse Forening om temaet meningsmålingers rolle og påvirkningskraft i valgkamp. Han har invitert meg til å holde et innlegg om hvordan velgerne, journalistene og politikerne bør forholde seg til politiske meningsmålinger.
I en slik fase som jeg er i nå; hva i all verden skal jeg ta med av momenter-fasen, så er jeg sterkt takknemlig for alle ideer og tanker om temaet. Så kjære leser, har du gjort deg opp noen tanker om meningsmålinger, så fyr gjerne løs i kommentarfeltet.
Hva synes du om mediers presentasjon av målinger? Om hvordan politikerne tolker og forholder seg til dem? Og om hvordan du (og eventuelle andre velgere) påvirkes av dem?
Noen momenter:
SvarSlettA - Jeg vet selv hvor (u)seriøs jeg av og til svarer når jeg blir oppringt av diverse meningsmålingsinstitutter eller andre telefonspørrere. M.a.o. svarer folk riktig ?
B - feilmarginene på undersøkelsene er av og til større enn endringene til et parti.
C - ikke fokuser på enkeltmålinger, fokuser på trender over tid.En kjent Høyrepolitiker sa det omtrent slikt: "På samme dag måtte jeg svare på spørsmål fra media om to meningsmålinger. Den ene viste fremgang mens den andre viste en tilbakegang - hva pokker sier man da ?"
Mediene fokuserer alt for mye på enkeltmålinger og politikerne føler seg tvunget til å kommentere alle som en. Når det gjelder velgerne så er det nok en liten mulighet for at man svarer det "som er populært". Jeg håper jo at Høyrevinden gjør at mange vil stemme riktig i september :-)
Jeg savner at mediene oppgir feilmarginer for målingene.
SvarSlettJohn-Arne: Takk for gode innspill. Jeg tror vi bør legge til grunn at folk i all hovedsak svarer sånn noenlunde seriøst på hvilket parti de vil stemme på.
SvarSlettSesselja: De fleste medier oppgir feilmarginer. Men med liten skrift under søylegrafikken.. Dessverre er det dog noen som sløyfer det helt.
Selv de mediene som oppgir feilmarginer står vanligvis ikke tilbake for å fortolke endringer vel innenfor disse. Og de utfordrer ofte politikere til å kommentere endringer som fremstår som ubetydelige i lys av de oppgitte feil marginene.
SvarSlettEt større problem er at feilmarginer er vanskelig å tolke, fordi allmennkunnskapen for resonering omkring statistikk og sannsynlighet er dårlig utviklet. Dessuten er det vanligvis ikke er angitt hvordan feilmarginer er beregnet.
Overfortolkning er vel den største faren ved meningsmålinger. Det er ikke bare slik at endringene "av og til" er innenfor feilmarginene: de er nesten uten unntak innenfor feilmarginene. Men ingen avstår fra å kommentere dem likevel, og pøser på med forklaringer.
SvarSlettDet er klart det er fristende, og for deg Svein Tore som lever av slikt vil det vel ikke være særlig tjenlig nesten alltid å svare at "dette gir det ingen mening å kommentere"?
Poll of polls er vel det eneste det gir noen mening å tolke?
For politikernes del så er det nok litt slik en politiker skrev til meg på Twitter i går: Vi forholder oss vel slik: Fremgang - hyggelig, viser at vi gjør ting riktig!
SvarSlettTilbakegang - svinger alltid, lenge til selve valget!
For medier så ligger alltid nyhetsjaget der. Og i den konstante jakten etter det siste nye, så er det dessverre litt for mange som slår opp målinger som nyheter, uten at det i grunn er noe særlig nytt - hvis man går litt inn i og bak tallene.
Og ja, Ole Martin, man burde kanskje si at dette er ikke noe å kommentere. Når jeg likevel velger å kommentere enkeltmålinger, så gjør jeg alltid forsøk på sette tallene inn i en ramme og i sammenheng. Dessverre kommer slike forbehold sjelden med i de publiserte sakene..
Svein Tore: Ok, la meg moderere kommentaren min. Jeg savner at journalistene oppgir - og problematiserer/kommenterer - feilmarginene i artiklene de skriver om meningsmålinger.
SvarSlettEnig med @politikk i Enebakk
SvarSlettSom velger kan jeg tilføye at meningsmålinger overhodet ikke har noen påvirkning når det gjelder hvem som får min stemme.
Mia
Det som er litt trasig å se er jo når endringer på enkeltmålinger, innenfor feilmarginene, blir brukt til å forklare "velgernes respons" på ett eller annet som har vært aktuelt.
SvarSlettTa SV og Lofoten-saken. Nå nylig hadde de fremgang på en måling, og det ble slått stort opp at de ble premiert på Lofoten-saken. Dette var en av de målingene som forrige måned lå lavest for dette partier. Hva om den målingen som lå høyest for SV i forrige måned nå får en korreksjon ned? Skal man da lage sak om at SV nå straffes for Lofoten-saken?
Som er blitt nevnt av andre her er at selv om media skulle oppgi feilmarginer enten med liten tekst i en figur, eller nærmest som en bisetning på siste linje - så er det journalistiske innholdet veldig ofte tolkning av statistisk sett ikke-signifikante utslag.
Otto: Jeg diskuterte denne såkalte "Lofoten-effekten" med han som skrev om den i Vårt Land, Erling Rimehaug. http://www.vl.no/samfunn/article122157.zrm
SvarSlettHan sa bl.a at
- Dette er det evige dilemma når du skal presentere meningsmåling som nyhet - én måling alene er tynt grunnlag.
Dette er et kjernepunkt: Nyhetsjaget i media vinner ofte over andre hensyn. Ønsket om å være først ute med nyheter gjør at man presenterer noe (meningsmåling) som en nyhet som egentlig ikke er en nyhet.