Listhaug-effekten

Sylvi Listhaugs maktovertakelse i Frp kan prege norsk politikk.

Av de til nå tre målingene som er publisert etter at Siv Jensen signaliserte sin avgang som Frp-leder, så antyder den ene en klar Listhaug-effekt, den andre en mer moderat effekt og den tredje ingen effekt.  Men vi trenger flere tall før vi kan konkludere noe mer om hvor Frps nye nivå eventuelt blir liggende. Mens vi venter, kan det være vel verdt å reflektere over hva partilederskiftet vil bety for norsk politikk. Både inn mot det nært forestående stortingsvalget, men også på lengre sikt.

Frp vil i større grad vil blankpusse profilen sin. Innvandring vil bli en enda klarere hovedpilar. Retorikken blir tøffere og Frps (antagelig) nye partileder vil bli en mer takknemlig hovedmotstander for de fleste partier. Det «gode gamle» anti-elite og protestpartiet kan komme tilbake. Men spørsmålet er om det er tid nok før valget og avstand nok fra Solberg-regjeringen som partiet deltok i seks år, til at Frp kan oppnå tilstrekkelig troverdighet som protestparti igjen. Tiden kan bli for knapp. Likevel bør muligheten holdes åpen for at velgernes hukommelse ikke er all verdens lang, noe som gjør en slik «gjenreisning» av Frp allerede før 13. september ikke helt umulig.  

Dette er analysebrev nr 9 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Et hovedproblem i det korte bildet for partiet er at det er vanskelig å se hvordan de skal klare å løfte sin beste sak, innvandring, i årets valgkamp i den situasjonen som både Norge og verden er i. Det er ikke akkurat flyt av mennesker over landegrensene som er aktuelt nå. Det kan bety at Frp må vise fram andre sider av seg for å lykkes med et brukbart valg. Norsk identitet og kultur, eldreomsorg og samferdsel er noen slike alternativer, men jeg tviler på om det holder.          

Økt borgerlig sjanse
En antatt Listhaug-effekt vil trolig komme som et produkt av at man henter tidligere Frp-velgere ned fra gjerdet, samt henter tilbake velgere som har gått til Sp, H og «Andre». Selv om velgerstrømmen mellom H og Frp skulle snu noe pro Frp nå og dermed redusere Hs sterke stilling, så vil dette totalt sett gi økte muligheter for borgerlig side grunnet overgangene fra Sp.

Men et eventuelt Listhaug-løft må bli svært høyt for at det rødgrønne forspranget skal innhentes. Helst bør nok Frp opp på sitt 2017-nivå, hvilket i så fall betyr opp seks-sju prosentpoeng fra de drøyt åtte prosentene som partiet ligger inne med på februar-snittet. Jeg ser for meg et mellomscenario der vi kan se et Frp-løft på rundt tre prosentpoeng de nærmeste ukene. I tillegg må nok både V og KrF komme over sperren, parallelt med at H omtrent holder sitt 2017-nivå på 25 for å holde liv i håpet om borgerlig valgseier.

Flere borgerlige samarbeidsproblemer
Med Listhaug som ny partileder, så kan det reises ytterligere betimelige spørsmål om det egentlig gir mening å snakke om borgerlig side. For det er all mulig grunn til å tro at det borgerlige samarbeidet vil slå enda flere sprekker. Det satt meget langt inne både for V og KrF å gå inn i en regjering med Frp med Siv Jensen som leder. Frp gikk ut av regjeringen fordi samarbeidet med sentrumspartiene ble for vanskelig. Listhaugs Frp vil kunne gjøre et slikt samarbeid enda langt vanskeligere. Samtidig kan det også være deler av KrF, i alle fall på velgerplanet, som kan ha sans for Listhaugs verdikonservative framtoning. Det er en interessant tosidighet som preger både henne og partiet.

    

Listhaugs Frp vil dog neppe bidra til å sette inn en rødgrønn regjering. Klarer Solberg-regjeringen, mot formodning, å beholde sitt flertall med Frp ved årets valg, så er derfor det mest trolige at regjeringen fortsetter. Frp kommer i så fall til å «plage» den ganske så hyppig i den neste stortingsperioden. Ikke helt ulikt hvordan Carl I. Hagen opererte mht. Bondevik2-regjeringen 2001-05. Med Solvik-Olsen inn som nestleder så er det imidlertid grunn til å tro at Frp fortsatt vil ønske seg makt og innflytelse. Derfor blir det neppe helt umulig å få til budsjettsamarbeid og andre forpliktende saker, det gir ukens 60-årsjubilant Erna Solberg et visst håp.

Demmer opp for nasjonalistiske partier 
Framveksten av Frp har historisk sett bidratt til å demme opp for mer ytterligående nasjonalistiske og populistiske strømninger her til lands. Med Listhaug ved roret, kan denne funksjonen videreføres på en bedre måte enn om Jensen hadde fortsatt. Demokratene eller andre nasjonalkonservative bevegelser kan få det tøffere med å etablere seg på et høyere nivå. 

Vi bør uansett også ha med oss at personer neppe betyr så mye for oppslutningen som man kanskje skulle tro. Personer og partier henger selvsagt sammen, men parti trumfer person for de fleste velgere. Derfor er den politikken som partiet utvikler og står for, og den strategien man velger, langt viktigere enn hvem som på toppen formidler budskapet. Men en ny leder kan påvirke politikk og strategi. Derfor er det mest interessante ved lederskiftet i Frps hvordan det innvirker på partiets politikk og retorikk framover.    

Lederskiftet fra Jensen til Listhaug har elementer i seg som vil kunne sette sitt preg på norsk politikk i månedene og årene som kommer.


Dette er analysebrev nr 9 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Sprekker Senterpartiet?

Sylvi Listhaugs Frp kan gi Sp sterkere kamp.     

Uken har forløpt med positive Korona-nyheter på verdensbasis og her hjemme. Med utsikter til at mesteparten av den voksne befolkningen er vaksinert før sommeren, vil det gi økende press på raskere åpning av samfunnet. Opposisjonen og ulike interessegrupper vil kunne lede an i dette. Men det kan også gi rom for et nyhetsbilde og en politisk agenda som inneholder andre saker – hvilket kan gi alle andre partier enn Høyre noen forbedrede opinionsmuligheter.

Høyre viste opinionsmessige svakhetstegn i november og desember, men har kommet godt ut av den siste runden med nedstengning og gradvis åpning og ligger nå noen tideler over sitt gode 2017-valg. Partiet «nyter» også godt av Frps problemer. Hs tidligere regjeringspartner er helt nede på 7-tallet på snittet av februarmålingene. Og sliter tungt med sviktende lojalitet og store lekkasjer til H og Sp. I tillegg virker Demokratene å være et økende problem for Frp.

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 8 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Siv Jensen går av på bunn
Siv Jensen varslet i går sin avgang. Beslutningen bør ses i lys av de dype problemene som partiet står i, selv om man ikke bør kimse av de personlige grunnene hun oppgir. Å være partileder er krevende, og det finnes åpenbart andre, interessante ting å bruke livet sitt på. Hun gjorde det forgjengeren Carl I. Hagen aldri klarte, å ta partiet inn i regjering. Jensen satt som finansminister i imponerende seks år. Det har svært få før henne maktet. Oppslutningen om partiet holdt seg brukbart i de fire første regjeringsårene, men det buttet i siste del av perioden, parallelt med at V og KrF tok steget inn i regjering – noe som også dannet et bakteppe for hvorfor hun og partiet valgte regjerings-exit i fjor. Oppslutningen om Frp (se graf) har svingt fra over 30 til 7 prosent under Jensens ledertid. Hun gir seg dermed på bunn.

 Jensen avrunder sin ledertid i Frp med å bryte de fleste organisatoriske regler ved nærmest å utnevne partiets neste leder, Sylvi Listhaug, og nestleder, Ketil Solvik-Olsen. Hun får nok ønsket oppfylt. Listhaug vil trolig dra Frp i en mer nasjonal og innvandringsorientert retning. Det kan demme opp for lekkasjer til Demokratene.

Men et vel så interessant spørsmål er hvorvidt et nytt lederskap kan få tidligere Frp-velgere som har gått til H og Sp, til å komme tilbake igjen. Sp kan komme til å oppleve en vel så tøff kamp som H fra Listhaugs Frp. Fordi Frp vil fjerne seg enda mer fra regjeringsmakten og establishment og framstå som et mer rendyrket opposisjonsparti. Så er spørsmålet om det er mulig å finne tilbake til protestpartiet Frp med troverdighet. Det finnes H-velgere som vil finne «Listhaugs Frp» attraktivt, men relativt moderate Frp-velgerne kan i sin tur se H som et mer aktuelt valg. Håpet er nok at Ketil Solvik-Olsen skal bidra til å balansere partiet slik at disse likevel kan bli værende.   
              

Tegning: Egil Nyhus

Lysning for Ap

Sp ligger fremdeles på et enormt nivå, men har vist noen små svakhetstegn de siste ukene i form av noe redusert lojalitet, fra godt oppe på 80-tallet i januar til nede på 70-tallet i februar. Hvis denne tendensen forsterkes, så betyr det at Sp må kompensere ved å hente flere velgere fra andre partier eller hjemmesitterne for å holde seg rundt 20 prosent. Det kan bli for tøft. Samtidig kan det også være mer snakk om en naturlig korreksjon etter en voldsom framgang de seneste månedene. Sps velgermatriser ser fremdeles solide ut.     

Ap har vist noen små positive tendenser i det aller siste og tatt tilbake posisjonen som største opposisjonsparti. Fortsatt ligger partiet på et meget lavt nivå, men man har i det korte bildet i alle fall greid å øke lojaliteten litt og dempe lekkasjene til Sp, SV og R noe.

Av «sperregrensepartiene» ligger MDG fortsatt best an, nå med en liten margin ned til sperren. Rødt balanserer rundt, mens både KrF og V ligger under. V har dog løftet seg noe i februar, etter en stygg dipp ned på 2-tallet i januar. Samtlige fire partier har fortsatt realistiske muligheter for å komme seg over, men samtlige kan også utmerket godt havne under. MDG og V har det største vekstpotensialet, men R og KrF har en sikrere velgerbase.  
 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Februar	3,9	7,5	21,7	19,6	4,6	3,2	3,1	25,6	7,8	3,0
Januar	4,0	8,0	20,4	20,7	4,0	3,4	2,5	24,7	9,5	2,7

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 8 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. I dagens utgave får du også innsikt i Rogaland valgkrets. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Speiling av folket

Det blir stor utskifting på stortingsbenkene Buskerud, Nordland og Finnmark til høsten.

 

Representantene som vi velger inn på Stortinget 13. september er våre stedfortredere. De skal ta viktige politiske avgjørelser de neste fire årene på vegne av oss. Stortingsrepresentantene bør derfor speile befolkningen både politisk og sosialt.

Hvor sterk gjenspeilingen bør være, er et tema for evig diskusjon der gjenspeilingsperspektiv står mot kompetanseperspektiv. Diskusjonen har sine klassiske røtter i motsetningen mellom bundet og ubundet mandat. «Kompetansetilhengere» framholder at våre fremste politikere bør være mer kompetente enn et tverrsnitt av befolkningen fordi de da vil være bedre i stand til fatte gode avgjørelser. Kjønn, alder, bosted, inntekt osv. er slik sett av underordnet betydning.


Dette er et utdrag fra analysebrev nr 7 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. I dagens utgave får du også innsikt i situasjonen i Nordland og Finnmark. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

Identifikasjon
Gjenspeilingshensynet tilsier at de beste avgjørelsene fattes når det er god, sosial bredde i den folkevalgte forsamlingen. I tillegg er det et gode at vi velgere lettere kan identifisere oss med folkevalgte som ligner oss selv.

I mine analyser legger jeg mest vekt på partirepresentasjon. Fordi partiene spiller en nøkkelrolle i vårt representative demokrati. Men den sosiale gjenspeilingen er også et moment som vi bør ha med oss. Derfor har jeg sjekket alder, kjønn og bosted på de som i øyeblikket ligger an til å komme inn på Tinget til høsten. Tendensen synes å være stor grad av over-representasjon av middelaldrende, stor geografisk spredning og jevnere kjønnsfordeling.

Vi skal nå se litt nærmere på tre av valgkretsene der endringene ligger an til å bli ganske så store: Buskerud, Nordland og Finnmark. Jeg baserer mine utregninger i valgkretsene på gjennomsnitt av de siste nasjonale målingene, lokale målinger og valgstatistikk.             


Kvinnedobling i Buskerud
H 2, Ap 2 (-1), Sp 2 (+1), Frp 1 (-1) og SV 1u viser min Buskerud-beregning nå. Frp har i øyeblikket mer enn nok med å berge ett av sine to mandater i kretsen, partiet holder sistemandatet med H som nærmeste aspirant. Rødgrønn overvekt 5-4 her sist kan dermed økes til 5-3 (Buskerud mister ett mandat).

Martin Kolberg, Lise Christoffersen, Masud Gharahkhani (Ap), Trond Helleland, Kristin Ørmen Johnsen (H), Morten Wold, Jon Helgheim (Frp), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Arne Nævra (SV) har utgjort Buskerud-benken i inneværende periode. Fem av de ni ligger an til gjenvalg: Christoffersen, Gharahkhani, Helleland, Wold og Lundteigen. Det innebærer i så fall en gjenvalgsprosent på 56. Wold ligger mest utsatt til av disse pt. Det kan bli tre nye kvinner på benken: Sandra Bruflot (H), Sigrid Ilsøy (Sp) og Kathy Lie (SV). Bruflot er sikrest av disse, dernest Ilsøy, mens Lie ligger inne på utjevning.

Den store mannsovervekten på 7-2 kan dermed bli omvandlet til jevne 4-4. Snittalderen kan synke fra voksne 55 år til 52. Per Olaf Lundteigen blir etter alle solemerker eldst med sine 68 år, mens Sandra Bruflot trolig blir yngst med 30.

Antallet representanter med tilhørighet til Drammen ligger an til klart å gå ned fra 5 til 3.  

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 7 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. I dagens utgave får du også innsikt i situasjonen i Nordland og Finnmark. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

De rødgrønne befester ledelsen

Oslo, Akershus og Hordaland kan gå fra borgerlig til rødgrønt flertall.

Opinionsbildet er relativt stabilt i følge gjennomsnittet av de tre publiserte målingene i den første februar-uken. Det er klart rødgrønt flertall. Sp og H er sterke. Ap og Frp svake. Men det er tegn til at Aps tilbakegang har stoppet opp og Sps framgang toppet ut. «Andre», MDG og R har hatt noe oppadgående tall de siste dagene, mens det spriker en del for SV og V. Dette kan like gjerne være resultat av tilfeldige måleutslag som ny tendens.

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 5 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. 

I tabellen under har jeg sammenlignet snittallene fra de første februar-målingene med gjennomsnittet i januar og valgresultatet i 2017.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Febr.	4,4	7,2	21,2	20,2	4,5	3,2	2,8	24,8	8,2	3,4
Jan. 21	4,0	8,0	20,4	20,7	4,0	3,4	2,5	24,7	9,5	2,7
Valg17	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2	1,8

 

107-62 rødgrønt
Nedenfor har jeg beregnet mandatene for alle partier med utgangspunkt i dette februar-snittet. Og sammenlignet fordelingen med januar og valgutfallet i 2017. Beregningene viser hele 107 rødgrønne mandater mot kun 62 borgerlige.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Febr.	8	12	40	39	8	2	3	43	14	0
Jan 21	7	14	38	38	8	2	1	45	17	0
Valg17	1	11	49	19	1	8	8	45	27	0

Bak disse hovedtallene skjuler det seg mye interessant i valgkretsene. Nå som nominasjonsprosessene stort sett er over, er det også spennende å se hvem som ligger an til gjenvalg og hvilke fjes som ser ut til å bli nye på de ulike benkene. Jeg skal ta deg med på en rundtur i våre tre største valgkretser, målt i antall velgere: Oslo, Akershus og Hordaland. I disse kretsene er om lag en av tre velgere bosatt. I alt er det 55 mandater til fordeling her.

Fastgrodde Akershus-politikere
Det ligger an til H 6, Ap 4 (-1), Frp 2 (-1), Sp 3 (+2), SV 1, MDG 1 (+1), V 1 og R 1u (+1) i Akershus i øyeblikket. Sp og Ap er i kamp om sistemandatet. Frp trøbler med å holde sitt andremandat og er i ferd med å dras inn i den kampen. Borgerlig seier 10-7 i 2017 kan bli snudd til rødgrønn overvekt 10-9 (Akershus får to flere mandater).

Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Nina Sandberg, Åsmund Aukrust, Tuva Moflag (alle Ap), Jan Tore Sanner, Tone Trøen, Henrik Asheim, Nils Aage Jegstad, Turid Kristensen, Hårek Elvenes (alle H), Hans Andreas Limi, Himanshu Gulati, Kari Kjos (alle Frp), Abid Raja (V), Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og Nicolas Wilkinson (SV) har utgjort Akershus-benken 2017-21. Bente Stein Mathiesen, Anne Kristine Linnestad (H), Solveig Schytz (V) og Sheida Sangtarash (SV) har vært en del innom som vara.

Nominasjonsprosessen avstedkom relativt få endringer i kandidatoppsettene fra de respektive partiene i Akershus, så hele 13 av de 17 ligger an til gjenvalg: Huitfeldt, Myrli, Moflag, Aukrust, Sanner, Trøen, Asheim, Kristensen, Elvenes, Limi, Gulati, Raja og Gjelsvik. Gulati ligger svakest til av disse pt. Det innebærer en gjenvalgsprosent på hele 76. De seks nye fjesene på benken ser ut til å kunne bli Anne Kristine Linnestad (H), Une Bastholm (MDG), Kirsti Bergstø (SV), Else Marie Rødby, Kari Mette Prestrud (Sp) og Marie Sneve Martinussen (R). Skjønt det er altså en sannhet med betydelige modifikasjoner å omtale Linnestad og Bastholm som nye. Prestrud (sistemandat) og Martinussen (utjevning) er usikre kort.

            Tegning: Egil Nyhus


Det klare mannsflertallet 11-6 kan bli snudd til kvinneflertall 10-9. Snittalderen på Akershus-benken kan stige litt fra 46 til snaut 47 år. Elvenes ser ut til å bli eldst med sine 62 år og Gulati yngst med 33. Aldersspennet blir relativt begrenset med tanke på at det er snakk om 19 mennesker.

Det ligger an til å bli sju fra Romerike, seks fra Vest (Bærum og Asker) og tre fra Follo. I tillegg til tre «Oslo-folk». Oslo-innslaget vil i så fall bli klart sterkere enn i inneværende periode da kun Raja hadde bosted der. Vest kan styrke sin representasjon fra fem til seks, Romerike står på stedet hvil med sju, Follo kan miste en og stå igjen med kun tre.  

Mandatrekkefølge Akershus 2017

Antatt mandatrekkefølge Akershus 2021

1. Jan Tore Sanner, H, 52, Bærum 2. Anniken Huitfeldt, Ap, 48, Ullensaker 3. Hans Andreas Limi, Frp, 57, Bærum 4. Tone Trøen, H, 51, Eidsvoll 5. Sverre Myrli, Ap, 46, Skedsmo 6. Nils Aage Jegstad, H, 67, Vestby 7. Nina Sandberg, Ap, 50, Nesodden 8. Himanshu Gulati, Frp, 29, Skedsmo 9. Abid Raja, V, 42, Oslo 10. Henrik Asheim, H, 34, Bærum 11. Sigbjørn Gjelsvik, Sp, 43, Sørum 12. Nicholas Wilkinson, SV, 29, Oppegård 13. Åsmund Aukrust, Ap, 32, Bærum 14. Turid Kristensen, H, 51, Lørenskog 15. Kari Kjos, Frp, 55, Lørenskog 16. Tuva Moflag, Ap, 38, Ski 17u. Hårek Elvenes, H, 58, Bærum

1. Jan Tore Sanner, H, 57, Bærum 2. Anniken Huitfeldt, Ap, 52, Ullensaker 3. Tone Trøen, H, 55, Eidsvoll 4. Sigbjørn Gjelsvik, Sp, 47, Lillestrøm 5. Sverre Myrli, Ap, 50, Lillestrøm 6. Henrik Asheim, H, 38, Bærum 7. Kirsti Bergstø, SV, 40, Nittedal 8. Hans Andreas Limi, Frp, 61, Bærum 9. Anne Kristine Linnestad, H, 56, Nordre Follo 10. Else Marie Rødby, Sp, 39, Asker 11. Tuva Moflag, Ap, 42, Nordre Follo 12. Turid Kristensen, H, 55, Lørenskog 13. Une Bastholm, MDG, 35, Oslo 14. Abid Raja, V, 46, Oslo 15. Åsmund Aukrust, Ap, 36, Bærum 16. Hårek Elvenes, H, 62, Bærum 17. Himanshu Gulati, Frp, 33, Ullensaker 18. Kari Mette Prestrud, Sp, 44, Nordre Follo 19u. Marie Sneve Martinussen, R, 36, Oslo

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 6 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. I dagens utgave får du også innsikt i situasjonen i Oslo og Hordaland. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.