Høyres sjel

Det blir en del Høyre-stoff her nå, men det henger sammen med at jeg er litt i Høyre-modus for tiden. Jobber både med en kronikk om Høyre og med et bidrag i en artikkelsamling. Her er en liten smakebit:

Striden mellom konservative og liberale er en indre strid. For mange Høyre-folk går svanger med glødende liberale ideer. Ideer som har det til felles at de bunner i et genuint ønske om mer frihet. Parallelt bærer de på en frykt for at disse ideene vil ødelegge gode tradisjoner.

Da står de i så fall midt oppi en liberalkonservativ strid i, og med, seg selv. Og det er i denne, til dels frustrerende striden, at skjæringen mellom det liberale og det konservative finner et punkt. Dette skjæringspunktet utgjør den politiske kjernen hos mange mennesker i Høyre. Dette punktet utgjør også selve kjernen i Høyre.

Det er Høyres sjel.

Høyres fløyer

Jeg er bedt om å bidra i en artikkelsamling som skal gis ut i forbindelse med Høyres landsmøte. Her skal jeg drøfte fløyene i Høyre - før og nå.

Hva? Fløyer i Høyre - finnes de, tenker muligens du. Og kanskje er det et poeng. Kanskje er det mer riktig å omtale dem som motsetninger.

Like fullt: Finnes det verdikonservative igjen i Høyre? Eller er det bare liberalere eller liberalister tilbake? Hva med bunadsHøyre - lever det i beste velgående eller er det bare by-Høyre igjen? Finnes det sterke grønne krefter, eller er det bare vekst, vekst og atter vekst som gjelder? Finnes det en venstreside i partiet, eller er det høyresiden som dominerer?

Slik spørsmål har jeg tenkt å se noe nærmere på.

Har du noe å bidra med her? Legg i så fall inn noen betraktninger i kommentarfeltet eller send meg en mail.