Røkke-sakens politiske konsekvenser

Det er vanskelig for oss som ikke er økonomiske eksperter å uttale oss om hvorvidt Røkke solgte "søppel-selskapene" sine til en pris som var passe eller for høy. Men det synes å være en relativt sterk grad av samstemthet blant dem som mener å ha greie på slikt, at prisen i alle fall ikke var for lav.

For meg er imidlertid de politiske konsekvensene av Røkke-saken vel så spennende. Og kjernen her er at både tidligere næringsminister Dag Terje Andersen, nåværende næringsminister Sylvia Brustad og statsminister Jens Stoltenberg og hele Ap har en dårlig sak. En sak som de snarest mulig bør få avsluttet hvis ikke valget skal spoleres.

For dette er en sak som dreier seg om samrøre mellom LO og Ap. Det er en sak som handler om graden av statlig eierskap. Og den handler om å følge med i timene. Her er det mange som ikke har fulgt med i timene. Dag Terje Andersen handlet meget kritikkverdig da han gikk inn for å bruke 5 millarder av våre felles penger til å bli en mindretallsaksjonær i et Røkke-styrt selskap. Sylvia Brustad og statens styrepresentant, Berit Kjøll, sov da det gjaldt som mest. Og Jens Stoltenberg er, som øverste ansvarlig, stilt i kraftig forlengenhet gjennom at han den ene dagen hyller Røkke opp i skyene og neste dag er nesten like oppgitt over Røkke som det Brustad er.

Etter dagens pressekonferanse, hvor Røkke slo hardt tilbake og bl.a. begikk et karakterdrap på Brustad, så føler nå regjeringen et åpenbart behov for å kommunisere at de jobber med å finne en løsning. En løsning der det bare vil bli tapere. Eller sagt med renere ord: De jobber med å få vekk denne saken fra agendaen.

For regjeringen er helt avhengig av å få fokuset over på andre ting enn Røkke og innvandring - temaer som har preget agendaen sammenhengende de siste tre månedene. Oppslutningen på meningsmålingene er fallende og regjeringsflertallet vil ryke med glans hvis ikke den politiske debatten snart begynner å handle om andre ting enn dette.

Hvem vil kunne tjene på Røkke-saken når vi tenker oppslutning? Mitt umiddelbare svar er Høyre. Partiet stemte (sammen med Venstre og KrF) i mot dette statlige oppkjøpet og har også i en årrekke vært en pådriver i kritikken av samrøret mellom fagbevegelse, industri og Ap. Frp har heller ikke noen god sak. De har gått omtrent like langt i Røkke-hyllesten som Ap og stemte for det økte statlige eierskapet.

De neste målingene blir nå uhyre interessante. Det gjenstår fire stykker før denne måneden er omme. Jeg tror at Ap vil falle ytterligere på dette - spørsmålet er hvor mye.

Folket har talt

Stemmegivningen er nå avsluttet. Bloggens lesere har talt (i all fall noen av dem). Flere valganalyser og mer politikk fikk seks stemmer hver. Sex fikk to, fotball en. Mens Fritzl og kongehus fikk null og niks.

Da jeg tar hensyn til mine leseres preferanser (særlig når de sammenfaller med mine..), så betyr dette at Fritzl og kongehus heretter er over og ut på denne bloggen. Fotball vil det bli litt mer av. Og politikk og valganalyser blir det myye mer av. Men så var det de to som ville ha mer sex da. Hm..Hva slags kjønn er det på dem da mon tro...Eh, nei, inntil videre så tror jeg bare at jeg må undertrykke deres behov en smule. Dessverre!

Så derfor - her er min siste valganalyse av det flotte fylket Vestfold (også et av mine hjemfylker..) som ble trykket i min gamle lokalavis Østlandsposten i går:

Nøkkelfylket Vestfold

Vestfold er en av valgkretsene som bør bikke i blå retning hvis de borgerlige skal vinne høstens stortingsvalg. Dette gjør Vestfold til et nøkkelfylke.

Fordelingen av stortingsmandater fra de ulike valgkretsene er basert på en formel hvor hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng og hver innbygger teller 1 poeng. Denne arealfaktoren innebærer at velgerne i lille Vestfold får en representasjon som er langt svakere enn velgerne i for eksempel store Finnmark eller Nord-Trøndelag. Det fører til at Vestfold kun har sju representanter på Stortinget, mens man etter folketallet egentlig skulle hatt åtte. Bak hver stortingsrepresentant fra Vestfold står det hele 19 000 velgere, mens bak hver representant fra Finnmark står det kun 7 000 velgere.

Valgkretsen er hva vi kan betegne som borgerlig. Eller blått. Ved forrige stortingsvalg oppnådde FrP, Høyre, KrF og Venstre til sammen hele 55,6 prosent av stemmene her. Mens de tre rødgrønne Ap, SV og Sp måtte nøye seg med 42,2 prosent. Vi snakker altså om en borgerlig stemmeovervekt på hele 13,4 prosentpoeng. Da ble det vel også et klart borgerlig mandatflertall, tenker kanskje du? Neida, slett ikke. Valgsystemet slo her ut slik at de rødgrønne fikk fire mandater, mens de borgerlig bare fikk tre. Ap tok det siste, faste mandatet, med meget tynn margin, mens SV kapret utjevningsmandatet. De rødgrønne hadde altså veldig tur med marginene i Vestfold. For Ap og SV vil derfor den nært forestående valgkampen handle om å forsøke å forsvare sine posisjoner her. Mens opposisjonen på sin side bør ha meget gode angrepsmuligheter.

Ser vi på de spesielle partikjennetegnene ved Vestfold i.f.t. velgeroppslutning, så ligger både Høyre og FrP på markert høyere nivåer her enn ellers i landet. Avviket i blå retning er så stort at alle andre partier sliter med sin relative oppslutning i fylket. Særlig er FrPs stilling oppsiktsvekkende. Vestfold er FrP-land framfor noe i Norge. Fylket har vært partiets beste valgkrets helt siden 1993. Dette henger bl.a. sammen med bosettingsmønsteret. FrP har nemlig en særskilt evne til å rekruttere velgere i valgkretser som verken er for grisgrendte eller for urbane. Vestfold, med sine mange små byer, er således midt i FrP-blinken. Kombinasjonen av høy andel sysselsatte i privat sektor og mange velgere med lav utdanning, passer også partiet meget bra. Mye bompengefokus i fylket i senere valg, har også vært alt annet enn en ulempe for FrP.

Når jeg legger inn nasjonale gjennomsnittstall fra de ti siste meningsmålingene, og korrigerer for de omtalte, spesielle Vestfold-avvikene, så kommer jeg ut med en prognose som tilsier at både SV, Sp og KrF pr. i dag ligger på lavere nivåer enn ved valget i 2005. Det er derimot omtrent status quo for Venstre og Ap. Mens både Høyre og FrP ligger noe over sitt resultat fra valget sist. Tilbakegangen for SV kan bli meget skjebnesvanger for den høyt medieprofilerte Inga Marte Thorkildsen. Skulle hun ryke ut, hvilket det i følge min prognose kan tyde på, så blir SV stående uten representasjon fra Vestfold for første gang siden 1997.

Både Aps Dag Terje Andersen (Lardal) og Sonja Mandt Bartholdsen (Larvik), FrPs Anders Anundsen (Larvik) og Per Arne Olsen (Tønsberg), samt Høyres Svein Flåtten (Sandefjord) ligger inn med trygge marginer. At hele tre av de fem øverste fra Vestfold kommer fra Larvik- og Lardal-området, er en gedigen fjær i hatten for det politiske miljøet i distriktet og det rekrutteringsarbeidet som gjøres her. Derimot ligger det an til et bikkjeslagsmål om den siste, faste plassen. Pr i dag slåss Aps Steinar Gullvåg (Nøtterøy) og FrPs Morten Stordalen (Re) side om side om dette. FrPs seneste framgang og Aps tilbakegang, i kjølvannet av hijab- og islamiseringsdebatt, gjør at Stordalen pr. tid er ørlite foran. Høyres Anne Gro Olafsen (Sandefjord) kommer halsende bak. Hun har en reell mulighet hvis Høyre klarer å snu den nedgangstrenden partiet har vært i siden nyttår.

Utjevningsmandatet i Vestfold ser i skrivende stund ut til å bli en kamp mellom KrFs nestleder og ”kronprinsesse” Inger Lise Hansen (Åsgårdstrand/Oslo), Inga Marthe Thorkildsen (Stokke/Oslo) og Venstres Kåre Pettersen (Stokke). Etter mine beregninger ligger det relativt ubeskrevne bladet Pettersen for øyeblikket best an. Samtidig bør det tas det forbehold at utjevningsmandatet er det vanskelig å si noe helt bastant om, siden fordelingen av dette også henger sammen med stemmefordelingen i andre fylker.

Skulle Hansen eller Pettersen lykkes med å kapre det utjevningsmandatet som Thorkildsen vant i 2005, parallelt med at Stordalen eller Olafsen danker ut Gullvåg, så kan Vestfold bikke fra 4-3 i rødgrønn favør til hele 5-2 i borgerlig. En slik massiv dreining i blå retning vil i så fall være et tydelig signal om at det blir en klar borgerlig valgseier også på landsplan. Skulle derimot Gullvåg og Thorkildsen greie å forsvare sine posisjoner, så vil det indikere at de rødgrønne kan lykkes i å fornye det flertall av mandatene som de fikk ved forrige valg.
Dette gjør Vestfold til et høyinteressant fylke ved dette valget. Din stemme kan være med og avgjøre.