Dagfinn Høybråten har trukket seg som KrF-leder noe som betyr at partiet skal velge ny leder på landsmøtet til våren. Valget står mellom Knut Arild Hareide og Hans Olav Syversen. Dagrun Eriksen er også nevnt i spekulasjonene, men jeg tror ikke at hun har sjans til å nå opp.
Syversens hovedproblem er at han er ukjent for "folk flest". Og jeg tror ikke at KrF har tid til å bruke år på å bygge ham opp - lokalvalget i 2011 står rett framfor døren og en rekke av partiets maktposisjoner i kommuner og fylker står i klar fare for å forsvinne hvis ikke KrF får rask fart på mobiliseringen.
Hareide kan imidlertid bli oppfattet som for liberal av både kjernevelgere og i deler av den kristenkonservative medlemsmassen. Velgere og medlemmer som for en stor del befinner seg på Sør-og Vestlandet. Paradoksalt nok i.o.m. at Hareide kommer fra Hordaland og burde ha beina sine godt plantet i denne tradisjonen.
Likevel tror jeg, når alt kommer til alt, at flertallet vil gå for Hareide (mens Inger Lise Hansen dyttes ut som nestleder til fordel for Syversen). Fordi partiet ikke har noen som er bedre nå, rett og slett. I så fall får partiet nok en delikat valgkretssak i fanget. For Hareide ble valgt inn fra Akershus i 2009-2013. Han sikret seg et utjevningsmandat med et nødskrik. Å ha Akershus som maktbase for en KrF-leder er hasardiøst. En partileder bør helt åpenbart sitte på Stortinget (eller i regjering). Hvis ikke havner man fort på utsiden av det daglige politiske livet. Dette betyr at Hareide nok må se seg om etter en annen valgkrets i god tid før nominasjonen inn mot valget i 2013.
Hvilke sikre KrF-kretser har han å velge mellom? Ikke så mange. Både i 2005 og 2009 fikk KrF kun fire faste mandater. Det er i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Av disse fire er Rogaland-mandatet det klart sikreste. Dernest følger Hordaland, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Rogaland KrF "ofret seg" og lot Dagfinn Høybråten stå på listen der ved valgene i 2005 og 2009. Fylkeslaget vil neppe la Hareide "ta en Høybråten". Det mest opplagte er at Hareide vender tilbake til Hordaland igjen. Noe som bør være naturlig all den tid det jo tross alt er hans hjemfylke.
Slår mine spekulasjoner til, så betyr det at Laila Dåvøy må ta til takke med andreplassen på Hordalandlista i 2013, eller trekke seg ut av politikken.
Jeg tipper hun gjør det siste.
Trur du kan koma til å få mykje rett. Så vert det interessant å sjå kor hard kampen til dømes i Hordaland vert. Kor mykje kjem dei mest konservative kristne der til å mobilisera? Eller er dei alt på sidelina?
SvarSlettmuleg du får rett, men det er ein dårleg ide "å ta ein Høybråten". Med mindre han flyttar til Hordaland, då.
SvarSlettdet er noke feigt og puslete over det. Har vi fylkesrepresentantar, så har vi fylkesrepresentantar.
Betre å gjere noke med nomonasjonssystemet, valsystemet, slik at personstememr kan gjelde på tvers av fylkene.
Uansett lettare for Hareide å ta plass i Hordaland enn for Høybråten å ta Rogaland. Hordaland er trass alt det gamle heimfylket til Hareide. Han var 1. vara for Hordaland så seint som i førre stortingsperiode.
SvarSlettJeg tror ganske enkelt du har beskrevet en innertier her.
SvarSlettTrur du vil få veldig mykje rett i spådommane dine. Mandatet i Akershus er nok for usikkert, og det naturlege er nok at Krf i Hordaland må ta ansvaret for å han inn på tinget.
SvarSlettDet eg er mest usikker på er kva Laila Dåvøy vil gjere. Ho kan ta andreplassen, men den gir truleg berre ein varaplass. Det er neppe godt nok for Dåvøy og vil legge bremser på ei sivil karriere.
Kva om Hareide styrer Krf i retning av eit (borgarleg) regjeringsparti innan 2012? Sjølv om ho har ministererfaring kan ikkje Dåvøy bli minister. Hareide skal i så fall inn i regjeringa, og Hordaland Krf får ikkje to ministrar (dessutan vil både Høgre, og eventuelt Frp, ha flust med ministerkandidatar frå Hordaland/Vestlandet). Dersom Dåvøy ønskjer å halde fram den rikspolitiske karriera må ho nok gamble på at Krf blir regjeringsparti, at Hareide blir minister og at ho dermed får fast plass på tinget. Mykje skal skje dei to neste åra for at det blir eit realistisk scenario.
@DagIdarJ
Godt skrevet:) Hilsen KrFer...
SvarSlettIgjen gode poenger, men du tar ikke hensyn til at Akershus mest sannsynlig vil få to nye mandater ved neste stortingsvalg. Hvis Krf hadde fått 128 flere stemmer i Akershus hadde de passert senterpartiet i kampen om sistemandatet. Og ville dermed ha vært sikret det "første" nye mandatet. De burde vel ha fått det "andre" nye selv uten å ha passert senterpartiet. Det vil si at selv om KrF gjorde historiens dårligste valg, ville de ha kapret distriktsmandater i Akershus. Så jeg tror KrF har god sjanse på distriktsmandat i fylket i 2013.(http://www.nrk.no/valg09/resultat/fylke/akershus.html)
SvarSlettAnonym 3: Akershus ligger pt. an til å få ett mandat mer i 2013, ikke to. Men uansett er det ren gambling hvis Hareide blir værende i Akershus valgkrets. KrF risikerer en nasjonal oppslutning på fire-tallet ved valget i 2013, kanskje lavere. Det betyr et resultat langt nede på 2-tallet i Akershus. Det holder ikke.
SvarSlettVeldig off topic:
SvarSlettOslo og Akershus har blitt skissert (fra 2008-nivå tror jeg): "30 % vekst i befolkning og arbeidsplasser forventes frem mot 2025"
a) Vil de da få opp mot 30 % flere representanter siden arealet forblir det samme? (befolkningen vil kanskje vokse litt ellers i landet også da men, og det er ikke bare innflytting fra rest-Norge, noe er innvandring også)
b) Vil KrF, Venstre (og Rødt i Oslo, og Sp i Akershus) nærmest bli garantert et mandat i hvert fylke dersom de har samme oppslutning som i dag, og de skulle få 30 % flere representanter?
c) Sitter ikke venstre med ett ess i ermet blant småpartiene, siden de gjør det best prosentvis i de store fylkene, som i tillegg har befolkningsvekst?
Ikke helt enig. En ny leder må jo jobbe for å øke oppslutningen om Krf og da er det feigt å ikke ta kampen i et fylke hvor de har så god sjanse på et mandat. I tillegg betyr det at Krf mister en av sine dyktigste fagpolitikere, og det på et av få felt hvor de har velgertekke.
SvarSlettYosh:
SvarSletta) Legger jeg inn en forutsetning om at Oslo og Akershus sitt innbyggertall øker med 30 prosent, og alle andre fylker holdes konstant (hvilket ikke stemmer siden også bl.a. Rogaland og Hordaland vokser), så kommer jeg ut med at Akkershus får 20 (+4) mandater og Oslo 21 (+4). Det innebærer en mandatvekst fra i dag på 24-25 prosent og ikke 30 fordi begge kretsene blir straffet av arealfaktoren for å være små.
b) Venstre fikk 6,4 i Oslo i 09 og 4,9 i Akershus. Det holdt til ett mandat i fjor, og det vil selvsagt holde enda greiere hvis hver krets fikk fire mandater mer.
KrF fikk 2,7 i Oslo og 3,1 i Akershus. 3,1 holder til fast i Akershus, under disse gitte forutsetningene, mens Oslo-oppslutningen kan være for snau. Her kan det ligge å vippe og være avhengig av stemmefordelingen mellom de andre partiene.
Rødt fikk 4,0 i Oslo og var med det nærmest siste faste mandatet i fylket i fjor. Med et Oslo med 21 mandater, vil 4 prosent holde
greit.
Sp fikk 3,1 i Akershus og var nærmest siste faste (hårfint foran KrF). Det nivået burde dermed holde lett.
c) Jo. Venstres representasjon på Tinget denne perioden ble reddet av høy oppslutning i Oslo og Akershus. De to fylkene er på mange måter partiets livsforsikring.
Takker for godt og interessant svar! :-)
SvarSlettEr du sikker på det med arealfaktoren drar ned økningen forresten? Jeg la inn et par tall i excel, og det er litt fort å bli lurt av prosentene her.
SvarSlettHvis Oslo og Akershus sin befolkning øker med 30 % mens resten av landet står stille, øker deres andel av befolkningen kun med 21,6 %. (fra hhv 12,1 prosentpoeng til 14,7 pp i Oslo, og fra 11,0 pp til 13,4 pp i Akershus). I så måte er det vel ganske logisk at antall representanter kun øker med noe rundt 22 % også.
Skulle man hatt en 30 % økning på begge feltene måtte jo resten av landet mistet like mange folk som Oslo/Akershus økte, og dette var jo ikke en forutsetning i utregningen. (Landet totalt sett ville fått 6,5 % flere innbyggere i dette eksperimentet)