Juli er på hell, og de som kjenner mine arbeidsrutiner vet at det nå drar seg mot en ny gjennomsnittlig månedsanalyse av meningsmålingene for Minerva.
I kjølvannet av Aps og Frps sterke stilling på målingene, har det dukket opp en debatt om Norge er på vei mot et tilnærmet topartisystem med disse to store liggende et hav foran de små fislepartiene. Jeg har ikke helt bestemt meg, men dette er et mulig fokus for denne nye analysen.
Hva tror du - er vi på vei mot et topartisystem eller er dette bare tull siden partier som H, KrF, V, Sp og SV forsatt slett ikke skal regnes ut?
Det er vel åtte år siden man snakka om at man på vei mot et system med fire partier. Særlig Hagen var opptatt av at nå kom AP, SV, H og Frp til å dominere.
SvarSlettDet holdt ikke stikk, og så store som velgersvingningene er nå, er det ganske usannsynlig at vi nærmer oss et stabilt velgerbilde. Ap har lange tradisjoner som nok gir større sikkerhet, men hverken de eller Frp kan føle seg trygge på at velgerne forblir trofaste. Men i et demokrati er det kanskje ikke så galt.
Jeg syns debatten er meningsløs. Det er ingenting som tyder på at verken Ap eller Frp er i nærheten av å stabilisere seg over 40%.
SvarSlettOg det er langt mer sannsynlig at vi får 8 parti på Stortinget etter valget enn at vi får 6 eller færre partier.
Og det er ingen regjerinsalternaiv som kommer utenom samarbeid med sentrum, og jeg mener fortsatt at SP er et sentrumsparti selvom de har valgt side i denne perioden.
Det som er interessant er Høyres fremtid, akkurat nå ligner det mer to parti - et høyreparti og et sentrumsparti. Det må komme et oppgjør om retning, og debatten i DN tyder også på at det etter valget vil stå et slag om Høyres sjel. Og jeg ser heller ikke bort fra en splittelse, eller massiv utmeldelse til andre partier uavhengig hvilken fløy som vinner.
Interessant og viktig problemstilling. Noen viktige premisser mangler imidlertid for at hypotesen din skal slå til:
SvarSlett1) Land med utpreget topartisystem (USA, UK) har valg i enmannskretser, noe som gjør det nesten umulig for småpartier å oppnå mange mandater.
2) Kombinasjon av fylkeskretser og utjevningsmandat gjør at småpartiene kan få god uttelling både ved geografisk konsentrasjon og spredning. Tyskland har tendenser til topartisystem (et stort parti klarer seg med støtte fra et mindre), valgordningen gir ikke fullt så proporsjonal representasjon som i Norge og sperregrensen går andre veien.
3) Kan Frp danne regjering alene evt med støtte fra H? Pr i dag er svaret nei og Frp er derfor ikke et hovedalternativ til Ap slik konservative er det til sosialdemokrater i Tyskland.
Jeg tror snarere vi har et ettpartisystem eller italienske tilstander: Så lenge alle unntatt H vil holde Frp unna regjeringsmakt defaulter statsministerjobben til Ap. Bare et stort H og Sp tilbake på borgerlig side kan endre denne situasjonen.
Andreas: Godt poeng - Hagen hadde vel en egeninteresse av å prøve og eliminiere sentrum. Men KrF, Sp og V er nok vesentlig mer seiglivede enn både han og andre liker...
SvarSlettBigboyen: Høyres motsetninger, er Høyres sjel...:http://home.chello.no/~smarthin/artikler/h%F8yremotsetninger.htm
Tror ikke på noen spittelse i H. Men Frp representerer en betydelig utfordring. For alle partier i grunn, men særlig H.
Konrad: Toparti er ikke min hypotese. Men registrerer at andre har en slik. Jeg skal komme med mitt syn snart. Det blir nok ikke sammenfallende med din ettpartihypotese, men ser poenget ditt.
Her var det mange interessante poenger.
SvarSlettJeg tror ikke på noe topartisystem, til det er det for mange konfliktlinjer i norsk politikk.
Debatten i Høyre nå er veldig interessant. Er partiet et verdikonservativt eller liberalistisk parti? Jeg blir heller ikke klok på FrP - er det populistisk eller liberalistisk?
Er spent på om Hareide kommer inn for KrF, tror kanskje han kan gi partiet et ideologisk løft. Uavhengig av hvor man står så mener jeg at norsk politikk trenger et sterkt sentrum som kan balansere og bringe inn viktige synspunkter som de store fløypartiene overser.
Spent på din hypotese bloggeier.
Og artikkelen din om Høyres sjel er veldig god. Burde du ikke dele den på Twitter?
SvarSlettJeg tror ikke konfliktlinjene er det avgjørende. USA har et topartisystem men med svak partipisk, dermed tas mange konflikter innad i partiene, dette er mulig bl.a. fordi USA ikke er parlamentarisk. UK er parlamentarisk og derfor er partidisiplinen viktig, men dette medfører også (etter mitt skjønn) at den politiske utviklingen skjer ved at de to partiene flytter på seg. Dette så vi tydelig med New Labour, og nå har vi på sett og vis også New Tory.
SvarSlettLiv Marit: Takk for skryt. Har delt den på Twitter..tror jeg. Ble publisert i debattskriftet "Her er Høyre" ifb med landsmøtet og i regi av Hs studentforening. http://www.hoyre.no/artikler/2009/5/1241562166.25
SvarSlettTror du har rett og Konrad tar feil vedr konfliktlinjene - de er for mange til et topartisystem her til lands. Valgsystemet vårt trekker også i flerpartiretning (selv om det burde vært enda mer proporsjonalt!).
Men Konrad har et poeng når det gjelder konflikter i topartisystemer. De mest interessante foregår jo der innad i partiene..fordi partiene nødvendigvis må være litt løse koalisjoner. Uten dermed å si at det ikke foregår interessante konflikter også innad i partiene i Norge, for det gjør det åpenbart!
Enig.
SvarSlettAp er jo fremfor alt det partiet som de siste 60-80 årene har definerte Norge som en "ettpartistat", dvs et dominerende og mange små/mellomstore. Også i Norge har jo en av de viktigste utviklingene vært innad i Ap, med betydelig modernisering og sentrumsdreining både under Brundtland og under Stoltenberg.
Frp er vel egentlig også en løs koalisjon av temmelig motstridende interesser, men så lenge partiet aldri får regjeringsansvar slipper partiet å ta konfliktene.