torsdag 28. mai 2009

Venstre

Når man stikker hodet litt fram i ulike medier som undertegnede, så dukker det av og til opp forespørsler om å utdype mine meninger og analyser i foredragsform. En VG-kronikk i vinter ga meg mulighet til å foredra om sosial representasjon for Likestillingsombudet i forrige måned. En Aftenposten-kronikk gir meg mulighet til å delta på ALF-senterets tiårsjubileum til høsten og utdype mine tanker rundt temaet arbeid og lykke.

Og en Venstre-analyse i Drammens Tidende, gir meg sjansen til å analysere partiets muligheter på Buskerud Venstres valgkampkickoff neste lørdag.

Jeg sitter derfor og ser litt nærmere på Venstres nære og fjerne historie nå. Den fjerne handler om et meget stort parti som ble meget lite p.g.a. diverse fløykamper og splittelser. I det vesentlig kortere bildet handler det om et lite parti som kan være i ferd med å bli litt større - fordi grepet om urbane velgere er blitt sterkere. Det gamle bygdepartiet er nå i ferd med å bli et byparti.

Hva tror du om Venstre? Vil det fortsette framgangen ved dette valget og dra seg opp i mot 7-8 prosent (eller kanskje 10?). Eller var 2005 bare et blaff, pga taktisk stemmegivning, noe som vil gjøre veien ned mot sperregrensen kort?

1 kommentar:

  1. Det er mulig jeg er farget av medlemskap i Venstre, men det ser ut til at Venstre uansett vil få en stigende kurve. Taktisk stemmegivning til side, så har partiet fått mer oppmerksomhet fra velgere etter sist stortingsvalg nettopp fordi det var så viktig for den ikke-sosialistiske fløyen at partiet kom over sperregrensen. At partiet har holdt på så mange velgere ETTER valget ser Venstre på som et sunnhetstegn. Tidligere valg som det er naturlig å sammenligne seg med viste en poll-prosent på rundt 3% så vidt jeg kan huske, og de siste årene har den variert mellom 4 og 6 prosent. Ettersom partiet stort sett gjør det bedre på valgdagen enn i meningsmålinger kan ikke dette ses på som annet enn positivt.

    Med tanke på en splitting som i 1972 så sitter frykten for dette ganske hardt i, noe som var ganske synlig under EU-debatten på landsmøtet i Stavanger i år. Partiet kommer nok ikke under sperregrensen denne gangen, da ser det verre ut for Senterpartiets politiske liv etter forsøket på snikinnføring av religionskritikkforbud. Nå skal det nevnes at dette allerede er et issue i FN, men da det ikke har kommet et bindende mandat har det ingen konsekvenser her hjemme enda. Det kan derimot fort endre seg, da FN har vist seg å være i demokratisk krise.

    SvarSlett