Rødts problemer

I dag er jeg for andre gang sitert i Klassekampen fra samme telefonsamtale med en av avisens journalister. Vinklingen denne gang er på Rødts problemer med å appellere til velgerne. Partiet avholder forvørig landsmøte til helgen. Der blir trolig relativt ukjente Turid Thomassen valgt som ny partileder etter Torstein Dahle.

Mine uttalelser har forvoldt lederen i Rødt Sør-Trøndelag, Ronny Kjelsberg, et visst besvær. Han gir meg pepper for ikke å ha avvist journalistens spørsmål med henvisning til at statistikken er for tynn. Jeg er enig i at det statistiske materialet i Valgundersøkelsen er altfor snaut til å danne et godt bilde av Rødts velgeroverganger, noe jeg også har blogget om tidligere.

Mitt hovedpoeng, som jeg synes kommer ganske så godt fram i dagens KK, er at det likevel er god grunn til å fastslå at Rødt mislyktes med å utnytte SVs regjeringsdeltakelse og høyresving. Det viser jo det svake valgresultatet på 1,3 og null mandater. For første gang i historien satt SV i regjering ved et stortingsvalg. Rødt hadde dermed en historisk mulighet ved dette valget til å framstå som det eneste venstreopposisjonelle partiet i landet med muligheter for Stortingsplass. Potensialet hva gjelder å fange opp tusenvis av SV-velgere som syntes sitt parti var blitt altfor pregløst og regjeringsgrått, burde ha vært stort.

Dette potensialet burde Rødt greid å hente ut, men partiet rotet vekk sjansen. Trolig fordi mange velgere fortsatt ser på partiet som altfor sært, noe som åpenbart gjør terskelen for å gi det sin stemme meget høy. Noe som gjorde at en del potensielle Rødt-velgere faktisk i stedet gikk til Ap eller satt seg på gjerdet.
Hvordan Rødt skal senke denne høye terskelen noe, bør være et hovedanliggende på det kommende landsmøtet.

Mitt tips: Kvitt dere med det kommunistiske åket - en gang for alle!