Bettan og Asbjørnsen

 Lokalvalgkampen er i gang. Genuin og fin. Men bør den bli bredere? 


Tirsdag hadde jeg gleden av å lede årets første valgdebatt her jeg bor i Ullensaker. I et nyoppusset bibliotek var de fremste representantene for alle ni partiene som sitter i kommunestyret til stede. Debatten var innom flere temaer, men fattigdomsbekjempelse var kjernen.

Håndverket debattledelse
Muligheten for debattledelse innimellom alle analyser og tall, har gitt meg flere nyttige perspektiver: Det ene dreier seg om økende respekt for ledelse av ordskifter som et håndverk. Det er lett å sitte og ergre seg over svak ordstyring og håpløs debattleder når man følger politiske debatter som TV-seer eller radiolytter.


Dette er mitt fjerde analysebrev i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".

Men når man selv får prøvd seg i den rollen, så siger en stadig dypere forståelse inn at for å kunne gjøre en bra jobb, så kreves det både gode doser med forberedelser, en ide om hvor man vil, feiling og læring, evne til improvisasjon, gode lydteknikere og debattanter og publikum som spiller på lag. Dette er faktisk en ganske så krevende øvelse som det ligger mye mer arbeid bak for å få til å fungere enn det som vises for de som kun ser eller lytter.

Jovial tone
Dernest er det meget interessant å skue hvordan politikere møter hverandre før, under og etter slike debatter. Det er generelt en meget jovial tone mellom dem. Og det gjelder enten det er snakk om rikspolitikere som Anniken Huitfeldt, Kirsti Bergstø og Abid Raja, eller lokalpolitikere som Lise Kragset Furuseth, Thorbjørn Merkesdal og Lars Halvor Stokstad Oserud. Man hjelper hverandre både med drikke, mikrofoner, hår og diverse, slår av en trivelig passiar og har en vennligsinnet holdning til hverandre. Men når debatten er i gang, så «skjerpes greiene» (for å låne litt DumDum) og man er konkurrenter som kjemper om mange av de samme velgerne.

Dette er en meget fin kvalitet ved norsk politikk. For antagelig er det også lettere å finne gode politiske løsninger til det beste for velgerne når man har en bra mellommenneskelig relasjon i bunn. Samtidig er det en balanse her der det neppe er gunstig hvis det trivelige og joviale bikker for mye over i vennskap og uformelle relasjoner. Det er en balanse som jeg som analytiker og debattleder også må passe på.   

Fritidspolitikerne
Landet rundt vil det i månedene som kommer avholdes mange slike arrangement. Der flere antagelig vil delta som lokalvalgdebattant for første gang. Folk som, også under tvil, har sagt ja til å stille på kommune- eller fylkestingslisten for sitt parti, men som kanskje er litt uforberedt på oppmerksomhet. Og vi bør huske at lokalpolitikere gjør dette på fritiden sin.

Derfor er det noe ekte og genuint over lokalvalgkamp. Mennesker med et lokalpolitisk engasjement uten økonomiske utsikter til noe særlig annet enn beskjedne møtegodtgjørelser for tunge saksdokument, står i sentrum. Slike folk er det all mulig grunn til å applaudere.           
 
To viktige symboler
I politikken er det en tendens til dominans av mennesker i 40- og 50-årene. For å skape bedre gjenspeiling av befolkningen, er det derfor ekstra grunn til å jobbe med rekruttering av både unge og eldre. Det er fremdeles også overvekt av menn, selv om kvinneandelen er økende.   
I tirsdagens Ullensaker-debatt ble Unni Lisbeth «Bettan» Lundberg og Kathrine Asbjørnsen to viktige symboler på denne bredden.

Tegning: Egil Nyhus

Den ene; 68-årige Lundberg, rykker opp fra 8. til 3. plass på årets Ap-liste. Hun stilte i debatten på kort varsel da både 1. og 2. kandidaten ikke kunne. Lundberg mente at hennes tilværelse som bestemor og nylig pensjonist, vil være et nyttig ståsted å ta med seg for å kunne skjøtte kommunestyrevervet på en god måte. Og den andre; den fremadstormende 36-åringen Asbjørnsen, som rykker opp fra 21. til 1. plass på Rødts liste, kom inn med et brennende engasjement for sosial utjevning for alle mennesker fra «vugge til grav».

Det er å håpe at alle kommunevalgkamper har sine «Asbjørnsener og Bettaner» i den meget interessante og spennende tiden vi nå går inn i landet rundt. Det vil gi bedre bredde i debatter og kommunestyrer hva gjelder både kjønn, alder og meninger.     

PS:
Ståle Lien Hansen er favoritt
Min helt ferske Ullensaker-prognose under, som bygger på nasjonale data, valghistorikk og siste lokalmåling, viser at Frp ligger an til å bli størst, tett fulgt av H og Ap.

Mandatberegningen viser helblått flertall med 24 (av i alt 45) mandater for partiene til Hansen-brødrene. KrF holder sitt ene mandat med syltynn margin på denne prognosen, Ap er svært nær å plukke opp dette. Både R og V kan doble sine kommunestyregrupper, mens Sp og MDG ligger an til å få dem halvert.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	V	KrF	H	Frp	Andre
Jan 23	5,0	5,0	23,2	6,5	2,3	3,8	1,7	23,9	28,1	0,5
Valg 19	2,9	4,1	27,0	12,6	3,8	3,0	1	14,8	29,6	0,4
Mandater 23	2	2	10	3	1	2	1	11	13
Endring	+1		-2	-3	-1	+1		+4

I sum peker tallene i retning av et maktskifte med Ståle Lien Hansen (Frp) som mest sannsynlig ordfører. Men blir det en viss stemmeforskyvning fra blå til rødgrønn side i valgkampen, så kan Ullensaker-valget bli jevnt.   



Dette er mitt fjerde analysebrev i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".

Elitevaksinen

Er regjeringen nå vaksinert mot å score mål i valgkampen? 

 
Regjeringens beslutning om å fordele 500 vaksinedoser til såkalt samfunnskritisk nøkkelpersonell, deriblant til Stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer, har skapt stor debatt og mye medieoppmerksomhet denne uken. Det finnes argumenter for at toppolitikere er ekstra viktige folk fordi de tar beslutninger på vegne av oss velgere og dermed bør komme foran. I folkestyrets navn.

Men folket, det er jo oss. Vi velgere er politikernes sjefer. Den sterke tilliten til myndighetene, som hele den norske pandemi-håndteringen er bygd på, settes i noen grad i spill. For det er mange andre samfunnskritiske grupper som like gjerne kunne vært prioritert. Det etterlatte inntrykket blir fort at det deles ut 500 «elitevaksiner» til køsnikende politikere.

I tillegg er det faglige beslutningsgrunnlaget gjort hemmelig. Og Stortinget ble ikke involvert i forkant av avgjørelsen. Dermed skyter regjeringen seg selv i foten og fyrer opp både elite vs. «vanlige folk» og senter-periferi-konflikten kort tid før valget. På toppen av det hele takker helseminister Bent Høie nei til elitevaksinen og underminerer i praksis regjeringens vaksinebeslutning. En rekke andre politikere kappes også, ikke helt overraskende, om å takke nei til vaksinen, med mer eller mindre gode begrunnelser.    
 
 Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 22 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

KrF over sperren
«Vaksine-stormen» blåser nok relativt fort over, men er neppe noen god borgerlig valgopptakt. Opinionslyspunktet for dem er at KrF så vidt har krabbet over sperregrensen i mai. Abort og kontantstøtte har igjen blitt aktualisert via andre partiers vedtak denne landsmøtevåren. Det har synliggjort at KrF skiller seg ut på disse feltene – noe som er bra for partiets velgermobilisering. Så får vi se om dette kun er et midlertidig blaff, eller om partiet nå vil se 4-tallet mer jevnlig. Også V løfter seg noe og er nærmere sperren nå enn i april. H noterer sin fjerde måned på rappen med nedgang siden 25,6-toppen i februar. Frp opplever derimot sin tredje måned på rad med framgang og ser tosifret oppslutning for første gang i 2021.

På opposisjonssiden har Ap nå et klarere grep om å være landets største parti, selv om avstanden ned til H ikke er mer enn ett prosentpoeng. Sp er i nedgang i det korte bildet, men ser likevel 16-tallet. SV har gått fram i alle måneder etter februar og har 8-tallet inne. Både R og MDG slåss rundt sperregrensen. MDGs tall spriker mye på mai-målingene; fra 5 til 2. «Andre» ligger rundt 3. Demokratene og Pensjonistpartiet er trolig størst av disse, men det er vrient å måle oppslutningen om de minste partiene på en god måte.  
   

Nedenfor finner du gjennomsnittstall for de ulike partiene fra de seks målingene som til nå er publisert i mai, samt tilsvarende tall for alle tidligere måneder i 2021 og valgresultatet i 2017.  
 
Dette er et utdrag av mitt analysebrev nr 22 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Dagens brev inneholder også full mandatoversikt, blokkstilling og i hvilke valgkretser partiene ligger an til å tap og gevinst. 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Mai	4,4	8,1	23,7	16,6	3,8	4,0	3,4	22,7	10,2	2,9
April	4,2	8,0	23,6	17,5	4,3	3,4	2,9	23,5	9,9	2,8
Mars	4,4	7,6	22,2	19,0	3,8	3,1	3,0	24,1	9,7	3,0
Februar	3,9	7,4	21,4	19,3	4,5	3,2	3,2	25,6	8,5	3,1
Januar21	4,0	8,0	20,4	20,7	4,0	3,4	2,5	24,7	9,5	2,7
Valg 17	2,4	6,0	27,4	10,3	3,2	4,2	4,4	25,0	15,2	1,8

Partienes bruk av Big data

Big data kan hjelpe politikere og partier til å skaffe seg økt velgerinnsikt og utforme bedre budkap. Men bruken er foreløpig beskjeden. 

Noen studenter ved Universitetet i Agder ønsket mine betraktninger på Big data og politikk i sitt prosjekt. Spørsmålene og svarene kan ha interesse for flere av mine lesere:

På hvilken måte utnytter norske politiske partier data fra Facebook i sin virksomhet?
- Partiene bruker Facebook-data til bl.a. å finne ut hva slags innhold og saker som engasjerer velgerne. Facebook gir også en mulighet for å målrette informasjon inn mot bestemte målgrupper etter f eks kjønn, alder, geografi, interesser osv som partier benytter seg av. Mer av partienes budsjetter brukes på annonsering på Facebook i stedet for papiraviser.

Hva vet du om Big Data i forbindelse med norsk politikk?
- Big data brukes i en viss grad i norsk politikk for å skaffe mer kunnskap om velgerne slik at politikere og partier kan formulere mer relevante budskap og gjøre bedre strategiske valg.

Hva overrasket deg mest av bruken, og hvorfor?
- Jeg er litt overrasket over at flere ikke har kommet lenger i å ta de teknologiske mulighetene i bruk. At f eks Ap, som er det partiet i Norge med mest ressurser, rett før Stortingsvalget i fjor kan sende ut en SMS til 500 000 vilkårlig valgte velgere, noe som skapte store negative reaksjoner, virker rart i en tid der det motsatte; klart målrettede budskap, blir stadig viktigere.

I hvilken grad blir Big Data brukt i norske valg og generelt i politikk?
- Bruken av big data er begrenset. Det er to hovedårsaker til det: For det første er det dyrt hvis man ønsker å hente ut mye av kunnskapspotensialet (du bør ha kompetente «tallknusere» som kan jobbe bare med dette eller kjøpe de tjenestene), og det er generelt lite penger i norsk politikk. Så det er primært de største partiene (Ap og H) med de største ressursene som kan bruke big data til noe mer enn i et helt beskjedent omfang. Dernest setter personvernlovgivningen klare begrensinger på hvor detaljerte data man kan samle inn og bruke.

 Hvor stor innvirkning har Big Data på norske valg?
- Bruken er begrenset og påvirkningen er således også begrenset. Men velgere innhenter stadig mer informasjon via nett og sosiale medier noe som innebærer at god tilstedeværelse her blir viktigere for politikere og partier. Antagelig vil derfor også bruk av big data økes i omfang ved de kommende valgene. Det er imidlertid fortsatt fullt mulig å gjøre gode valg, selv om man er svake på bruk av big data og sosiale medier. Senterpartiets suksess ved stortingsvalget i fjor er et godt eksempel på det.

Er norske innbyggere klar over at det blir tatt i bruk?
- De fleste innbyggere har nok liten kunnskap om hvordan big data brukes i norsk politikk.

Er det noen retningslinjer for bruk av Big Data?
- Man må forholde seg til norske lover og regler. Personvernloven, som skal sikre retten til å ha sitt privatliv i fred, setter begrensinger på hvor omfattende bruken kan være. Bruk av data på individnivå uten samtykke er f eks ikke lov.

Hvordan brukes big data som et verktøy for prosessforbedring?
- Big data kan brukes til å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer, hva partiets velgere er interessert i og mindre interessert i. Denne kunnskapen kan i sin tur danne et godt grunnlag for både politikkutvikling og formidling av budskap og dermed hjelpe partiene til å lage politikk og budskap som oppleves mer relevant.

Har du noen dårlig erfaringer med personvernloven med tanke på big data?
- Personvernloven bygger på EUs personverndirektiv fra 1995 og er i for liten grad tilpasset dagens digitale virkelighet, inkl. bruken av big data. Derfor er det på høy tid at lovverket reformeres, noe som vil bli en realitet 25. mai 2018 da EU kommer med en personvernforordning som vil gjelde også i EØS-landet Norge. Det nye lovverket vil gi borgerne økte personvernrettigheter som alle brukere av big data må kjenne til.

Politisk mobilisering i sosiale medier

Er deltakelse i sosiale medier veien å gå for partier og politikere for å mobilisere velgere inn mot de neste valgene i 2013 og 2015? Dette er blant de spørsmål som høyskolelektor på BI, Cecilie Staude, og jeg ønsker å ta opp i en kurs- og foredragsserie som vi vil dra i gang. I fellesskap har vi satt opp et prospekt som vi kommer til å skreddersy for den enkelte oppdragsgiver.

Hun har blogget om dette i dag, jeg kommer tilbake med et innlegg om dette litt senere i uken.