Sprekere opposisjon

Opposisjonen rører på seg både på budsjett-, pandemi- og opinions-fronten.

Ap, Sp og SV kom som ventet til budsjettenighet.   I følge Ap var dette det «mest rettferdige budsjettet på åtte år». Innføring av feriepenger på dagpenger er et punkt som de var særlig fornøyd med. Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum var tydelig stolt over at man klarte å komme til enighet uten å øke bruken av oljepenger. Reduserte ferjepriser er et punkt som trekkes fram som et tydelig og nytt stempel på en mer distriktsvennlig regjering. Mens SV mener deres forhandlingsinnsats har resultert i en mer sosial og grønn profil. Der billigere SFO og tannlege, samt nei til 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel, er tre av hovedpunktene.

Budsjett-kritikken
Høyre frykter skatteøkningene i budsjettet for alle som tjener over 600 000 bare er starten på en serie økninger med den nye regjeringen. De framholder også at folk som tjener under 400 000 kommer dårligere ut, dette punktet blir bestridt av Ap. Frp kritiserer regjeringen for at budsjettet vil gi høyere drivstoff-priser neste år. De er også skuffet over manglende innsats for å avhjelpe folk med økte strømpriser. Her går det nok nå i retning av tverrpolitisk enighet på Stortinget der de vil komme med en ekstrabevilgning til de som strøm-rammes hardest.

Rødt mener forliket er altfor puslete med tanke på å redusere forskjellene og etterlyser økt selskapsskatt slik at særlig de en prosent rikeste skal betale mer. Venstre er skeptisk til klima-effekten av budsjettet og frykter bl.a. dårligere kollektivtilbud og økte priser. Også MDG er opptatt av klima-effekten og er spesielt kritiske til at regjeringen ikke kan dokumentere om utslippene vil gå eller ned som følge av budsjettavtalen. KrF er på sin side oppgitt over at regjeringen fjerner fritidskortet for barn fra lavinntektsfamilier som deltar på fritidsaktiviteter.            

Rollefordeling
Ap og Sp, som utgjør dagens regjering og som la fram sitt budsjettforslag, eller rettere sagt endret litt på den avgåtte Solberg-regjeringens budsjettforslag, forsvarer naturlig nok sitt eget opplegg og skryter av det. SV, som utgjør det støttegrunnlaget som regjeringen trenger for å skape nødvendig flertall bak det endelige budsjettet, argumenterer selvsagt for gjennomslagene de mener de fikk til i forhandlingene. Og opposisjonen på Tinget, som består av H, Frp, R, V, MDG og KrF, er i varierende grad kritiske, med sine ulike tilnærminger. Dette er rollene mellom posisjon og opposisjon. Slik skal det være og slik er det bra at det er.

Alle disse har sin agenda og har sine egne briller på. Så får det bli opp til oss andre, med eller uten briller, å vurdere hva som egentlig er retningen i dette budsjettet. Men aller først går det trolig an å enes om at budsjettforskjellene mellom partiene i grunn ikke er så veldige store. Man er enige om mye, selv om det ikke høres slik ut. For 98-99 prosent av budsjettet er man enige om. Så «krangles» det mest om den siste prosenten. Dette er det alltid verdt å ha i bakhodet når budsjettdebatter pågår. Det går derfor fint an å være rausere i ordbruken både fra posisjon og opposisjon uten at det går på bekostning av rollefordelingen. 


Dette er mitt analysebrev nr 52 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Budsjettet er mer rødt enn grønt
Mitt inntrykk er at både Ap, Sp og SV har klart å sette sitt stempel på statsbudsjettet 2022. Jeg undrer meg i grunn litt over at det ikke var mulig for de samme tre partiene å sitte i regjering sammen. Men viljen var åpenbart ikke nok til stede for det. Regjeringen er «heldige» med de økte strømprisene i den forstand at det medfører betydelig økt overskudd for Statkraft. Det økte utbyttet derfra på over to milliarder, puttes rett inn i budsjettforliket og vipps får man muligheter for å øke sine prefererte gode formål uten å trekke inn mer oljepenger. Risikoen er at man gjør seg avhengig av engangspenger, penger som Støre og Vedum neppe håper staten skal få neste år.

Skatteomleggingen i retning økning for de som tjener mest, gir et rødt stempel. SVs miljø-gjennomslag gir en viss grønn profil. Utenfra sett synes imidlertid grønnskjæret å være blassere enn rødskjæret. På den ene siden er man opptatt av utslippskutt, men på den annen side er man også opptatt av å beskytte folk mot økte kostnader av å forurense. Hvordan man skal nå eget mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030 blir vanskelig å forstå med denne innbakte motsetningen. Ap og Sps åpenbare behov for å komme mange av sine distriktvelgere i møte, bremser dermed ønsket om å gi mer, eller skal vi si mindre, gass i retning av å nå miljømålene.            
       
Skarpere Høyre
Budsjettenigheten har blitt overskygget av omikron. Denne nye, muterte utgaven fra Sør-Afrika har, som ventet, også ankommet Norge. Parallelt med sterkt økende smittetall, har det ført til at regjeringen har kommet på banen med nasjonale tiltak og anbefalinger, etter råd fra våre helsemyndigheter Helsedirektorat og Folkehelseinstitutt. Noe nølende har helseminister Kjerkol og statsminister Støre gitt noen føringer denne uken som i sum skaper et inntrykk av økende alvor. De tiltakene og anbefalingene som ble kommunisert på gårsdagens pressekonferanse og som trer i kraft i dag, var noe mer skjerpende enn de som kom tidligere i uken. Men de er ikke veldig strenge målt mot det vi har vært igjennom tidligere. Det handler om mer restriktiv innreisekontroll, mer hjemmekontor, visse karanteneinnskjerpelser, utelivsbegrensninger og munnbind. Det er åpenbart at mer vaksine fortsatt er hovedstrategien som man lener seg tungt på.

På den ene siden ønsker man ikke mer inngripende tiltak som vil kunne møte økt folkelig motstand fra borgere som har fått smake mer frihet de siste par månedene. På den annen side er det risikabelt å gå inn i en vinter med sterkt økende smitte uten å signalisere at man tar dette på alvor. Hvor det beste balansepunktet befinner seg, er det bortimot umulig å si, men dette er det regjeringens oppgave å finne ut av – etter å ha lyttet til gode råd.  

Jeg pekte i forrige ukes analysebrev på at Høyre generelt har vært moderate i sin opposisjonsrolle etter at de trådte ut av maktposisjon. Denne uken har vi sett et annet og skarpere Høyre. Et Høyre som har vært harde i sin kritikk av Ap. Både helsekomiteens leder og tidligere stortingspresident, Tone Trøen, og H-leder Erna Solberg, mener regjeringen har somlet med å komme med tiltak. Det kulminerte med et direkte munnhuggeri mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre på «Politisk kvarter» i går, der den nye statsministeren mente den avgåtte statsministeren og hennes regjering hadde skapt et feilaktig inntrykk av at pandemien var over før de gikk av. En påstand som Solberg ba Støre om å trekke tilbake.

Det har vært noe forunderlig at de som både har gode og mindre gode grunner til ikke å vaksinere seg, samt de som mener myndighetenes pandemi-håndtering har vært altfor inngripende, har hatt få troverdige «talspersoner» som kan argumentere saklig og rolig for sine synspunkt. Det har blitt mye Charter-Svein, Kari Jaquesson og Lysglimt Johansen - noe som nok har bidratt til å marginalisere motstanden. Men en av få slike stemmer er filosofen Einar Øverenget. I en kronikk på NRK Ytring nylig skriver han at «Det er grunn til å tro at vi rent medisinsk tåler at en av ti har valgt ikke å vaksinere seg - da bør vi også tåle det politisk og sosialt. En syretest for et demokrati er hvordan det behandler et mindretall. I dag er det noen andres rettigheter som settes i spill – i morgen er det kanskje dine». 
Færre kommer trolig til å si ja til og ta dose 3, så dette mindretallet er økende. 
          
Sterkere opinionstendenser for opposisjonspartiene
Opinionsmessig virker det fortsatt å være en relativt avventende velgermasse vi ser etter stortingsvalget. Gjennomsnittet av alle november-målingene viser at Ap, V og MDG ligger omtrent på sitt valgresultat. H, Frp, SV og R ligger litt over. Mens Sp og KrF er litt under. Det rødgrønne flertallet er fortsatt stort.

Likevel er det noen tendenser i de aller siste målingene som antyder svakhetstegn for de to regjeringspartiene Ap og Sp. Og stadig sprekere tendenser for H, Frp, SV og R. Hvorvidt dette er et blaff eller starten på noe mer langvarig, kan bare kommende målinger si oss noe om. Men den «bandwagon-effekten» som nye regjeringer ofte får med seg etter et valg, som Høyre nøt godt av på samme tid etter valgseierne i 2013 og 2017, og som de første målingene etter 2021-valget antydet at Ap kunne få i år, virker nå å være borte. I så fall ble «hvetebrødsdagene» for Ap og Sp av det meget kortvarige slaget. Det gjelder derfor å få snudd denne utviklingen for Støre, Vedum og co. Kanskje kan Støre «håpe på» en omi-effekt inn mot jul. Det kan uansett bli tungt å forsvare alt som de har å forsvare ved lokalvalget 2023 - hvilket slett ikke er lite.

De siste dagene kan ha vist oss at 23-valget kan by på gode angrepsmuligheter for opptil flere partier som befinner seg i dagens rikspolitiske opposisjon.  
         

Dette er mitt analysebrev nr 52 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

God opposisjonstart for Høyre

Ap trøbler på flere fronter.

Vi har lagt bak oss en uke som i politisk forstand har vært preget av mye støy rundt både budsjett og stortingspresident. Eva Kristin Hansens presidentavgang etter pendlerboligsaken, har ført hennes Arbeiderparti inn i en situasjon med ny synliggjøring av den indre striden i partiet. En strid som i forkant av stortingsvalget virket i noen grad å være bilagt.

Dette kommer på toppen av at Ap gikk på et nederlag da deres plan A om et regjeringssamarbeid med SV falt i grus. Man opplever nå baksiden av dette med et SV som, naturlig nok, ikke gir ved dørene i de pågående budsjettforhandlingene. I tillegg framstår statsminister Støre og regjeringen famlende i den økende smittesituasjon landet befinner seg i, de virker å være i villrede over hva som bør veien videre. Det har vært en svart uke for Ap.

Dette er mitt analysebrev nr 51 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

   Tegning: Egil Nyhus



I sum kan dette bidra til å ødelegge det velgermomentumet som den nyvalgte regjeringen har. De første opinionstallene som er tatt opp etter «presidentbråket» lover ikke godt for Ap – men vi bør avvente flere målinger for å trekke slutninger.  

Listhaug i hovedrolle
Denne uken har vist oss et opinionsmønster som kan bli en gjennomgangsmelodi i resten av denne stortingsperioden. SV er partiet som regjeringen i mange saker må skaffe seg flertall med. Et SV som ikke vil oppfattes som noe støtteparti og derfor vil være en gjenstridig samarbeidspartner.

Vi har sett et Frp og et Rødt som, fra hver sin kant, vil være tøffe kritikere. Ikke minst i saker av typen «president-saken» der det virker som elitepolitikere får, og snusker til seg, goder som «vanlige folk» ikke er i nærheten av å få. Særlig har Sylvi Listhaug spilt en hovedrolle i opposisjon her og stilt både stortingspresident og direktør til veggs via omfattende og kritiske spørsmål. En rolle hun har høstet betydelig anerkjennelse for – også fra folk som står langt unna Frp politisk.

Høyre som moderat opposisjonsparti
Høyre framstår, i alle fall foreløpig, generelt som «snillere» og mer moderate. Man kunne se for seg at partiet, etter å ha mistet regjeringsmakten etter åtte år, ville surmule noen måneder over dette og framstå grinete og lite konstruktive. Men partiet, med Erna Solberg i spissen, virker å ha tatt valgnederlaget med fatning. Man har på kort tid gått inn i sin nye rolle med naturlighet og tidvis også ganske så godt humør.

Blir Høyre et moderat opposisjonsparti også framover, så kan det ligge et velgerpotensial her med tanke på å hente en del Ap- og Sp-velgere som eventuelt opplever at regjeringen ikke leverer etter forventingene. Høyre har siden valget krøpet sakte oppover på målingene, slik det framgår av grafen av gjennomsnittstallene nedenfor.   
  

      

 Dette er mitt analysebrev nr 51 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Sterk stortingsgruppe
Høyre har en sterk stortingsgruppe med en rekke profiler, som i tillegg til Erna Solberg, består av folk som Tina Bru, Henrik Asheim og Ine Eriksen Søreide for å nevne fire av de mest framtredende. Der Ap og Sp har tappet sine stortingsgrupper for kraft ved å hente statsråder, har Høyre styrket denne etter valget, selv om noen gode «kort» som Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie forsvant ut av politikken etter regjeringsskiftet.

Så får vi se om Høyre makter å sette sammen det som på papiret virker som et meget sterkt lag, til å bli en godt fungerende og kraftfull enhet. En enhet som, i motsetning til Frp og Rødt, tar i bruk innestemmen i opposisjon. Høyre kan dog her få konkurranse som moderat opposisjonsparti fra V og KrF, men H er såpass mye større enn disse at den konkurransen likevel er begrenset.    

Veien til storbymakt går via MDG?
Det er imidlertid en lang vei å gå for Høyre med tanke å meisle ut ny politikk og strategi inn mot valgene i 2023 og 2025 og igjen få makt. Partiet er nå så godt som ribbet for makt både nasjonalt, regionalt og lokalt. I storbyer som Oslo, Bergen og Trondheim er det faktisk vanskelig å se hvor partiets troverdige veier til posisjon går. For de naturlige samarbeidspartnere Frp og KrF er jo nesten radert bort her. Riktignok står Venstre igjen med til dels fornyet styrke – ikke minst i Oslo, men kun H+V blir for spedt for å danne flertall. Høyres eneste alternativ kan bli å forsøke og nærme seg MDG.

Her ligger det nå en interessant mulighet for dem også nasjonalt framover. Hvis Høyre kommer Venstre og MDG i møte i miljøpolitikken, så kan de potensielt utgjøre en del av en grønn opposisjon til en «gråere» Ap+Sp-regjering. Det kan legge noen føringer som kanskje kan gi storby-Høyre drahjelp i sine mulige MDG-frierier inn mot lokalvalget og skape noe mer realisme i håpet om maktovertakelser. På den annen side vil en slik strategi kunne forsure forholdet til Frp, et parti som de er avhengig av et godt samarbeid med i andre deler av landet, særlig i mellomstore byer og distriktene. Dessuten sitter det nok langt inne for MDG å gå inn i noe forpliktende samarbeid med Høyre. I tillegg er det ikke gitt at MDG vil være stort nok i kommende valg til å få noen avgjørende innvirkning på maktutfall. Så noen enkel vei til mer makt blir det ikke for Høyre, til tross for at man eventuelt skulle vokse fra dagens nivåer.    

Tumultene i Bergen
Ap+MDG+V+KrF-byrådet i Bergen falt denne uken på et kabinettspørsmål om bybane-saken. Det er derfor grunn til å følge posisjoneringen mellom partiene i Bergen med utvidet interesse nå. Bergen er for all del interessant nok i seg selv, men også fordi dette kan gi oss et lite frampek inn mot 2023. Særlig interessant er det hvis dramaet fører med seg at nye konstellasjoner skapes.

Hvilke alliansepartnere hhv. Ap og Høyre bør satse på kort og lenger sikt, er blant de mest aktuelle spørsmålene. Bergen Høyre har tidligere vært revet opp av indre misnøye, noe som har bidratt til svakere valgresultat og gi sentrum et skyv inn i armene på Ap der. Oslo Høyre følger for tiden etter Bergen på dette punkt med mye indre kamp. Altså ikke helt ulikt Ap nasjonalt de siste årene, og siste uke, noe som aldri er gunstig med tanke på både velgeroppslutning og evne til å bygge lag for framtiden. Men indre strid og maktkamp er en del av politikken, har alltid vært det og kommer alltid til å være det. Ikke minst i såpass store partier som Ap og Høyre, i alle fall foreløpig, fortsatt er.

God opposisjonstart, lang vei
Høyre har startet sin nye opposisjonsrolle høsten 2021 på en god måte. Så gjenstår det å se hvordan de forvalter dette utgangspunktet videre.

Veien til H-suksess og gjenerobring av makt i 2023 og 2025 virker fortsatt lang og kronglete.



Dette er mitt analysebrev nr 51 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

 

Firerbanden

 Opposisjonspartiene har denne uken trådt ut av regjeringens Korona-skygge.

De mest inngripende tiltakene i innbyggernes liv siden krigen. Hyppige pressekonferanser med Erna Solberg, Bent Høie, Camilla Stoltenberg, Espen Nakstad m. fl. Bred mediedekning. En forventning om at politikerne finner sammen på tvers av partigrenser om løsninger til det beste for landet.

Denne agendaen de siste månedene har på mange måter vært «gull» for de styrende. Og tilsvarende frustrerende for opposisjonen. Selv om både Sp og til dels SV likevel har lyktes godt i opinionen, så har Ap, Frp, Rødt og MDG slitt. Det er langt verre for dem å «komme på» med egne saker. 

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 4 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Økt tretthet
Norge har lyktes godt med Korona-strategien. Det er få smittede og døde. Den norske økonomien går, relativt sett, bra. Det har ikke vært så veldig mye å kritisere de styrende for. Den politiske enigheten om hovedretningen i håndteringen har vært bred. Og tilliten fra befolkningen har vært, og er, stor. Men det er nå visse tendenser til tretthet, både i befolkning og opposisjon, over situasjonen. De økte restriksjonene som trådte i kraft 3. januar i kjølvannet av ny smittevekst, ble møtt med mer kritikk enn tidligere.  

Mandag la regjering og myndigheter fram de siste endringene i Korona-tiltakene der man i hovedsak valgte å videreføre en restriktiv linje, men der man også åpnet litt opp på noen områder. Bl.a. fjernet man rådet om ikke å ha gjester hjemme, pausen i organiserte fritidsaktiviteter for unge under 20 år ble opphevet, og tiltakene på videregående og ungdomsskoler ble senket fra rødt til gult nivå.

Firerbanden
Samme dag la opposisjonens «firerbande» av Frp, Ap, Sp og SV fram en egen 20punkts-liste med Korona-tiltak der de overkjører regjeringen bl.a. ved å forlenge permitteringsordningen fra juli til oktober. De fulgte opp på tirsdag med en ny liste med tiltak mot importsmitte. Og Siv Jensen og Frp fikk senere på dagen jammen også med seg sine nye kamerater på å oppheve den nasjonale skjenkestoppen. Onsdag besvarte Høie og Solberg dette med å holde fram at andre planlagte lettelser i restriksjonene til uken blir satt på vent grunnet opposisjonens vedtak.  Torsdag kom det til ny trefning mellom regjering og opposisjon der man åpenbart var uenige om hvordan skjenkevedtaket egentlig skal tolkes.    

Det er to måter å se denne mer aktive opposisjonen på. Det er nærliggende å tenke at dette viser at vi nå er inne i et valgår. Behovet for egenmarkeringer øker. Opposisjonspartiene vil ut av skyggen. De vil markere at det er de som har flertall. Erna Solberg leder «bare» en mindretallsregjering. Onde tunger hevder dette er en form for Korona-populisme vi ser utspiller seg der posering er viktigere enn innhold.

 

 

Beste politikken?
På den annen side så kan det faktisk være slik at opposisjonen kommer med disse tiltakene fordi de mener det er den beste politikken. At de mener forlenget permisjonsordning, sterkere grensekontroll og differensiert skjenking ut i fra lokale smittetall, er best for Norge i den situasjonen vi er i nå. Medier og kommentatorer er, etter mitt syn, generelt for opptatt av å tolke for mye i lys av politisk spill. Spill er en del av politikken. Men de fleste politikere er politikere fordi de ønsker å vedta politikk som de mener er til det beste for samfunnet.

Det gjelder også stortingspolitikere, selv om det ikke alltid virker slik.          

Dette er et utdrag fra analysebrev nr 4 i 2021. Mine brev kommer  ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.