Sprekere opposisjon

Opposisjonen rører på seg både på budsjett-, pandemi- og opinions-fronten.

Ap, Sp og SV kom som ventet til budsjettenighet.   I følge Ap var dette det «mest rettferdige budsjettet på åtte år». Innføring av feriepenger på dagpenger er et punkt som de var særlig fornøyd med. Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum var tydelig stolt over at man klarte å komme til enighet uten å øke bruken av oljepenger. Reduserte ferjepriser er et punkt som trekkes fram som et tydelig og nytt stempel på en mer distriktsvennlig regjering. Mens SV mener deres forhandlingsinnsats har resultert i en mer sosial og grønn profil. Der billigere SFO og tannlege, samt nei til 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel, er tre av hovedpunktene.

Budsjett-kritikken
Høyre frykter skatteøkningene i budsjettet for alle som tjener over 600 000 bare er starten på en serie økninger med den nye regjeringen. De framholder også at folk som tjener under 400 000 kommer dårligere ut, dette punktet blir bestridt av Ap. Frp kritiserer regjeringen for at budsjettet vil gi høyere drivstoff-priser neste år. De er også skuffet over manglende innsats for å avhjelpe folk med økte strømpriser. Her går det nok nå i retning av tverrpolitisk enighet på Stortinget der de vil komme med en ekstrabevilgning til de som strøm-rammes hardest.

Rødt mener forliket er altfor puslete med tanke på å redusere forskjellene og etterlyser økt selskapsskatt slik at særlig de en prosent rikeste skal betale mer. Venstre er skeptisk til klima-effekten av budsjettet og frykter bl.a. dårligere kollektivtilbud og økte priser. Også MDG er opptatt av klima-effekten og er spesielt kritiske til at regjeringen ikke kan dokumentere om utslippene vil gå eller ned som følge av budsjettavtalen. KrF er på sin side oppgitt over at regjeringen fjerner fritidskortet for barn fra lavinntektsfamilier som deltar på fritidsaktiviteter.            

Rollefordeling
Ap og Sp, som utgjør dagens regjering og som la fram sitt budsjettforslag, eller rettere sagt endret litt på den avgåtte Solberg-regjeringens budsjettforslag, forsvarer naturlig nok sitt eget opplegg og skryter av det. SV, som utgjør det støttegrunnlaget som regjeringen trenger for å skape nødvendig flertall bak det endelige budsjettet, argumenterer selvsagt for gjennomslagene de mener de fikk til i forhandlingene. Og opposisjonen på Tinget, som består av H, Frp, R, V, MDG og KrF, er i varierende grad kritiske, med sine ulike tilnærminger. Dette er rollene mellom posisjon og opposisjon. Slik skal det være og slik er det bra at det er.

Alle disse har sin agenda og har sine egne briller på. Så får det bli opp til oss andre, med eller uten briller, å vurdere hva som egentlig er retningen i dette budsjettet. Men aller først går det trolig an å enes om at budsjettforskjellene mellom partiene i grunn ikke er så veldige store. Man er enige om mye, selv om det ikke høres slik ut. For 98-99 prosent av budsjettet er man enige om. Så «krangles» det mest om den siste prosenten. Dette er det alltid verdt å ha i bakhodet når budsjettdebatter pågår. Det går derfor fint an å være rausere i ordbruken både fra posisjon og opposisjon uten at det går på bekostning av rollefordelingen. 


Dette er mitt analysebrev nr 52 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Budsjettet er mer rødt enn grønt
Mitt inntrykk er at både Ap, Sp og SV har klart å sette sitt stempel på statsbudsjettet 2022. Jeg undrer meg i grunn litt over at det ikke var mulig for de samme tre partiene å sitte i regjering sammen. Men viljen var åpenbart ikke nok til stede for det. Regjeringen er «heldige» med de økte strømprisene i den forstand at det medfører betydelig økt overskudd for Statkraft. Det økte utbyttet derfra på over to milliarder, puttes rett inn i budsjettforliket og vipps får man muligheter for å øke sine prefererte gode formål uten å trekke inn mer oljepenger. Risikoen er at man gjør seg avhengig av engangspenger, penger som Støre og Vedum neppe håper staten skal få neste år.

Skatteomleggingen i retning økning for de som tjener mest, gir et rødt stempel. SVs miljø-gjennomslag gir en viss grønn profil. Utenfra sett synes imidlertid grønnskjæret å være blassere enn rødskjæret. På den ene siden er man opptatt av utslippskutt, men på den annen side er man også opptatt av å beskytte folk mot økte kostnader av å forurense. Hvordan man skal nå eget mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030 blir vanskelig å forstå med denne innbakte motsetningen. Ap og Sps åpenbare behov for å komme mange av sine distriktvelgere i møte, bremser dermed ønsket om å gi mer, eller skal vi si mindre, gass i retning av å nå miljømålene.            
       
Skarpere Høyre
Budsjettenigheten har blitt overskygget av omikron. Denne nye, muterte utgaven fra Sør-Afrika har, som ventet, også ankommet Norge. Parallelt med sterkt økende smittetall, har det ført til at regjeringen har kommet på banen med nasjonale tiltak og anbefalinger, etter råd fra våre helsemyndigheter Helsedirektorat og Folkehelseinstitutt. Noe nølende har helseminister Kjerkol og statsminister Støre gitt noen føringer denne uken som i sum skaper et inntrykk av økende alvor. De tiltakene og anbefalingene som ble kommunisert på gårsdagens pressekonferanse og som trer i kraft i dag, var noe mer skjerpende enn de som kom tidligere i uken. Men de er ikke veldig strenge målt mot det vi har vært igjennom tidligere. Det handler om mer restriktiv innreisekontroll, mer hjemmekontor, visse karanteneinnskjerpelser, utelivsbegrensninger og munnbind. Det er åpenbart at mer vaksine fortsatt er hovedstrategien som man lener seg tungt på.

På den ene siden ønsker man ikke mer inngripende tiltak som vil kunne møte økt folkelig motstand fra borgere som har fått smake mer frihet de siste par månedene. På den annen side er det risikabelt å gå inn i en vinter med sterkt økende smitte uten å signalisere at man tar dette på alvor. Hvor det beste balansepunktet befinner seg, er det bortimot umulig å si, men dette er det regjeringens oppgave å finne ut av – etter å ha lyttet til gode råd.  

Jeg pekte i forrige ukes analysebrev på at Høyre generelt har vært moderate i sin opposisjonsrolle etter at de trådte ut av maktposisjon. Denne uken har vi sett et annet og skarpere Høyre. Et Høyre som har vært harde i sin kritikk av Ap. Både helsekomiteens leder og tidligere stortingspresident, Tone Trøen, og H-leder Erna Solberg, mener regjeringen har somlet med å komme med tiltak. Det kulminerte med et direkte munnhuggeri mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre på «Politisk kvarter» i går, der den nye statsministeren mente den avgåtte statsministeren og hennes regjering hadde skapt et feilaktig inntrykk av at pandemien var over før de gikk av. En påstand som Solberg ba Støre om å trekke tilbake.

Det har vært noe forunderlig at de som både har gode og mindre gode grunner til ikke å vaksinere seg, samt de som mener myndighetenes pandemi-håndtering har vært altfor inngripende, har hatt få troverdige «talspersoner» som kan argumentere saklig og rolig for sine synspunkt. Det har blitt mye Charter-Svein, Kari Jaquesson og Lysglimt Johansen - noe som nok har bidratt til å marginalisere motstanden. Men en av få slike stemmer er filosofen Einar Øverenget. I en kronikk på NRK Ytring nylig skriver han at «Det er grunn til å tro at vi rent medisinsk tåler at en av ti har valgt ikke å vaksinere seg - da bør vi også tåle det politisk og sosialt. En syretest for et demokrati er hvordan det behandler et mindretall. I dag er det noen andres rettigheter som settes i spill – i morgen er det kanskje dine». 
Færre kommer trolig til å si ja til og ta dose 3, så dette mindretallet er økende. 
          
Sterkere opinionstendenser for opposisjonspartiene
Opinionsmessig virker det fortsatt å være en relativt avventende velgermasse vi ser etter stortingsvalget. Gjennomsnittet av alle november-målingene viser at Ap, V og MDG ligger omtrent på sitt valgresultat. H, Frp, SV og R ligger litt over. Mens Sp og KrF er litt under. Det rødgrønne flertallet er fortsatt stort.

Likevel er det noen tendenser i de aller siste målingene som antyder svakhetstegn for de to regjeringspartiene Ap og Sp. Og stadig sprekere tendenser for H, Frp, SV og R. Hvorvidt dette er et blaff eller starten på noe mer langvarig, kan bare kommende målinger si oss noe om. Men den «bandwagon-effekten» som nye regjeringer ofte får med seg etter et valg, som Høyre nøt godt av på samme tid etter valgseierne i 2013 og 2017, og som de første målingene etter 2021-valget antydet at Ap kunne få i år, virker nå å være borte. I så fall ble «hvetebrødsdagene» for Ap og Sp av det meget kortvarige slaget. Det gjelder derfor å få snudd denne utviklingen for Støre, Vedum og co. Kanskje kan Støre «håpe på» en omi-effekt inn mot jul. Det kan uansett bli tungt å forsvare alt som de har å forsvare ved lokalvalget 2023 - hvilket slett ikke er lite.

De siste dagene kan ha vist oss at 23-valget kan by på gode angrepsmuligheter for opptil flere partier som befinner seg i dagens rikspolitiske opposisjon.  
         

Dette er mitt analysebrev nr 52 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere

Frp i siget

Gjennomsnittet av de ni nasjonale målingene som ble utført i september, viser at særlig Frp, men også SV og V kom styrket ut. KrF og Sp ligger stabilt. Særlig Ap falt, men også H, MDG og R opplevde nedgang.

Måned	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Sept	4,1	7,8	22,9	14,1	4,7	3,7	3,2	24,7	12,6
Aug	4,3	7,3	24,4	14,0	5,1	3,8	2,9	25,4	11,0
Diff	-0,2	+0,5	-1,5	+0,1	-0,4	-0,1	+0,3	-0,7	+1,6

Moria-effekt
Frps økning kan relateres til at innvandrings- og flyktningepolitikken har blitt satt høyere på agendaen ifm. brannen i flyktningeleiren i Moria og påfølgende diskusjoner om hvor mange Norge bør ta i mot. Undersøkelsen om velgernes sakspreferanser som Sentio utførte for meg nylig, viser at innvandring synes å være mindre viktig nå enn ved valget i 2017, men fortsatt er saken ganske viktig for mange, særlig blant velgere som stemmer eller sympatiserer med Frp. Derfor kan effekten vi ser nå, trolig relateres til mobilisering på denne saken.

Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 27/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere interessante Frp-tall og vurderinger, samt en oversikt over hvor Frp har de beste mandatsjansene ved valget neste år, inkl hvilke personer som kan komme inn på Stortinget. 

Frp gikk ut av Solberg-regjeringen i januar fordi de opplevde at avstanden til KrF og V ble for stor og regjeringen for grå. Misnøyen internt med regjeringsdeltakelsen var økende, i takt med et svakt lokalvalg i fjor høst og sviktende oppslutning på målingene. I tillegg bør en neppe undervurdere at et element av strategi lå bak. Muligheten for å blankpusse partiprofil og bygge seg opp igjen i opposisjon inn mot Stortingsvalget 2021 er bedre utenfor regjering. 

Statsbudsjettet
Statsbudsjettet 2021 legges fram til uken. Her vil regjeringen etter alle solemerker gå til Frp først for å søke få den nødvendige parlamentariske støtten. Det gir partiet utmerkede anledninger til å markere seg i forhandlingene der man garantert ikke vil gi ved dørene med et viktig valgår rundt neste sving. Samtidig er alvorlighetsgraden i Korona-situasjonen såpass stor, at timingen for trusler om å sende landet ut i en regjeringskrise, neppe er den beste.

Det gjelder derfor trolig for Frp denne budsjetthøsten å finne balansen mellom å få inn noen budsjettseiere i forhandlingene uten at regjeringens liv settes i reell fare. Vi skal likevel huske at velgermessig sett er det først og fremst Høyre som har mest å tjene på «borgerlig ro», mens et høyt konfliktnivå normalt sett er bra for Frp utenfor regjering. 

      
Frp-vekst senker Høyre?
Frp-frammarsj opp mot sitt valgresultat fra 2017 er en nødvendig forutsetning for at neste års stortingsvalg skal bli jevnt. I tillegg må trolig H holde sitt nivå og KrF og V komme over sperren. Et forhold å følge med på framover, er om Frps mulige vekst vil gå på bekostning av Høyre. De aller ferskeste målingene antyder dette og at Høyre kan komme til å slite med å holde stillingen rundt 25 prosent ut over høsten. Det er en betydelig grad av velgerkonkurranse mellom Frp og Høyre som medfører at det ofte er slik at hvis en av dem styrker seg markant, så går det andre partiet tilbake.

Frp-vekst er derfor både godt og dårlig nytt for Erna Solberg.


Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 27/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere interessante Frp-tall og vurderinger, samt en oversikt over hvor Frp har de beste mandatsjansene ved valget neste år, inkl hvilke personer som kan komme inn på Stortinget. 

For ekspansivt budsjett

Den rødgrønne regjeringen fortsetter å pøse ut penger til gode og mindre gode formål. Handlingsregelens far, Jens Stoltenberg, gir blaffen i sin egen regel og bruker mye mer av Oljefondet enn det denne regelen tilsier. Denne store offentlige pengebruken innebærer at regjeringen skyver regningene foran seg.
For pengebruken er virkelig massiv. Dagens understatement kom fra Frps finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein som mente at regjeringen nå bruker mer oljepenger enn selv Frp har foreslått....

Det er sikkert moro å bruke masse penger enn stund. Men på et eller annet tidspunkt kommer den sure svie. Skal man ta den i valgåret 2011? Eller dytte det fram i mot 2012-2013? Eller ikke ta den i det hele tatt, men vente på at noen kommer og rydder opp etterpå?

Jeg merket meg også at finansminister Kristin Halvorsen smilte fornøyd da hun framholdt at veksten neste år trolig vil bli vesentlig høyere. Er ikke SV skeptisk til vekst lenger? Hun sa også i finanstalen sin at hun ønsket at fedre skulle bruke mer tid sammen med sine små barn. Hvorfor til hun da frata meg og andre hjemmearbeidende pappaer det lille incentivet til hjemmeomsorg som kontantstøtten er??

Høyre kan også glise godt over forslaget om økt boligskatt for byfolk. Kjernevelgerne på vestkantene blir nok enda mer kjernevelgere etter dette budsjettet. Og jeg ser ikke bort i fra at kampen mot boligskatten fram mot lokalvalget i 2011 kan ha appell også noe utover kjernen.

Det finnes også noen positive elementer i budsjettet. Særlig har jeg sans for en pen økning i tobakksavgiften. Etter mitt skjønn bør statens innteksgrunnlag i større og større grad vris fra skatt på lønnsarbeid og over på avgifter. Men jeg hadde håpet at SV skulle få til en vesentlig mer grønn innretning enn hva de har klart. Miljøsatsingen er for tamt.