Sd har tidligere blitt undervurdert på målingene, men det ble de ikke denne gang. 17-tallet var nok en viss skuffelse blant sympatisørene, men partiet er likevel en klar vinner av valget. Man har primært hentet sine nye velgere blant tidligere S- og M-velgere. Sds framgang er bred, men partiet gjør det best blant middelaldrende menn. Hele 32 prosent av svenske velgere sier partiet har den beste innvandringspolitikken. Men partiet er blitt noe mer enn et "ensaksparti", bl.a scorer man høyt på "lov og orden" og brukbart på velferdsspørsmål. Partiets "vippeposisjon" er ytterligere styrket, og de kan nå enten oppleve at andre partier kommer til dem for at de skal støtte dannelsen av en ny regjering og dermed styrke sin innflytelse, eller at de etablerte fortsetter å la vær og snakke med dem og dermed befester sin posisjon som anti-establishment-partiet, en posisjon de kan mobilisere ytterligere på inn mot neste valg.
Kd kom som en kule gjennom valgkampen og havnet godt oppe på 6-tallet og ble dermed valgets positive overraskelse. Særlig har man hentet velgere fra M, men også S, Cp og L har mistet en del velgere til Kd. Partileder Ebba Busch Thor har gjort en strålende jobb, og særlig kan hennes sterke fokus på "sjukvård" ha slått positivt ut, KD scorer høyt på troverdighet der, kun S har nå høyere tillit enn Kd i den viktige saken blant velgerne.
Cp gjorde et valgresultat i tråd med forventningene på 8-tallet. Cp lå på 12-tallet i store deler av fjoråret, så i det lyset er det nok noe skuffende, men det er uansett klar framgang fra 2014-valget.
Særlig M har mistet velgere til Cp, men man har også rekruttert godt med velgere fra S, L og Mp. Cp gjør det best blant unge velgere og står også langt sterkere i storbyene enn deres norske navnesøster.
Vensterpartiet profitterte på sin på venstreopposisjon og fikk et resutat rundt pene 8 prosent. Dette var likevel noe under snittet av målingene, noe som kan tyde på at en del antatte V-velgere har falt ned på S når de har stått i stemmelokalet. Velgerutvekslingen med S har likevel vært klart positiv, sammenlignet med 2014-valget. Også Mp har mistet velgere til V. Partiet har sin styrke blant unge kvinner. "Velferdsprofitører" og likestilling er områdene partiet scorer best på.
Sosialdemokratene fryktet et resultat rundt 24-25 prosent. Derfor er nok mange i deres rekker tross alt lettet over at man "bare" falt ned til 28 fra 31 sist. Resultatet er like fullt partiets svakeste i moderne tid. Særlig er velgerovergangene til Sd tunge å svelge. Partiet taper sakstillit på de fleste felt, og der ligger nok også hovedforklaringen på nedgangen, koblet sammen med regjeringsslitasje.
Moderatene gjorde det noe bedre enn målingene indikerte og fikk et resultat rundt 20 prosent. Partiet kan ha plukket opp en del av de usikre borgerlige orienterte velgerne som falt ned på trygghet som sentral faktor for sin stemmegivning. Likevel er dette en klar tilbakegang målt mot 2014-valget. Særlig har man mistet velgere til Sd, men M har også et klart negativt bytteforhold til alliansepartnerne Cp og Kd. Partiet nyter høy tillit på klassiske gode høyre-saker som skatter og økonomi, men sliter tyngre på nye sakskompleks som miljø og innvandring. Det er også påfallende at man, i motsetning til sitt norske søsterparti, sliter tungt med å oppnå høy tillit på skole.
Miljøpartiet ble straffet for sin regjeringsdeltakelse og klarte såvidt å berge seg over sperregrensen. Nok en gang overvurderte målingene partiet. Mp mistet velgere til S og V, men også Cp forsynte seg av tidligere Mp-velgere. Partiet har kun troverdighet på mijøfeltet blant svenske velgere, og dette ensakspreget kan ha blitt for smalt for å oppnå framgang ved årets valg.
Liberalerne lå omtrent på stedet hvil på 5-tallet, mens Feministisk Initiativ som var et friskt pust sist, gikk på en stor smell i år.
Det ligger an til 144 mandater for den rødgrønne blokken og 142 for den borgerlige Alliansen. Sd har 63 mandater inne. Men vi må vente på opptellingen av "onsdagsstemmene" der svensker bosatt i utlandet utgjør en sentral del for det endelige resultatet. Tradisjonelt ligger stemmefordelingen av disse tett opptil den øvrige stemmefordelingen, men Moderatene pleier ofte å gjøre det litt bedre enn snitt, og Sosialdemokratene litt svakere, så vi kan ikke utelukke en liten mandatforskyvning som kan endre bildet.
Begge regjeringspartiene S og Mp gikk altså markert tilbake, men den rødgrønne blokken er, hvis dette står seg, fortsatt hårfint størst og dermed er det naturlig at statsminister Løfven sitter inntil han eventuelt blir nedstemt. Det kommer trolig til å skje, og Alliansen vil nok prøve å danne regjering. Men det er tvilsomt om Sd kan støtte en slik dannelse, og regjeringen risikerer å få flertallet i mot seg allerede på budsjettet. Så enten må Alliansen spise noen kameler og begynne å snakke med Sd, eller så må man tenke blokkoverskridelser.
Særlig sitter Cp og L med en nøkkel i "regjeringsfrågan" der de trolig må velge det minste av to onder: Enten ta Sd litt inn i varmen, eller søke støtte i retning S. Løfven vil lokke dem over på sin side ved å snakke om at blokkpolitikkens tid er over osv, men jeg tror et S-samarbeid sitter for langt inne hos begge.
Utfallet kan fort bli en ren M-regjering, eller M+Kd, støttet av Cp, L og til dels Sd. Men her er det mange muligheter..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar