Miljø er viktigst

Jeg ba Sentio stille et representativt utvalg av velgerne følgende spørsmål: «Hvilken sak er viktigst for ditt partivalg»? Undersøkelsen ble gjort på telefon i perioden 8. – 14. september. Respondentene fikk mulighet til å oppgi inntil to saker. 

Det ble innhentet 1 000 svar. 805 valgte å oppgi en sak og 195 oppga to saker. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng. Respondenter som svarte «vet ikke» eller «annet» er holdt utenfor. 

I en tid der et virus dominerer medieagendaen totalt, skulle en tro at helse ville bykse fram som den klart viktigste saken for velgerne, men den inntar «bare» tredjeplassen, slått av både miljø og skole.

Miljø vinner terreng og inntar for øyeblikket en klar førsteplass. Slår dette til ved valget neste år, så vil det bli det første Stortingsvalget i historien der miljø troner øverst. Dette illustrerer at medieagenda og velgeragenda er to forskjellige ting, selv om det gjerne også kan være to sider av samme sak.

Tegning: Egil Nyhus
  


Bakgrunnstallene indikerer at miljø står like sterkt blant kvinner og menn. Alle aldersgrupper vurderer miljø høyt, men sterkest blant unge. Viktigheten av miljø øker i noen grad med utdannings- og inntektsnivå. Andelen som oppgir miljø som viktigst, øker jo mer urban velgeren er. Ikke overraskende er det MDG som har de mest miljøorienterte velgerne, etterfulgt av V og SV.

Saksbredde      
Sev om mijø er på topp, så er det verdt å merke seg at saksbredden er stor blant norske velgere. Både miljø, skole, helse, distrikt og innvandring har tosifret oppslutning. Føyer vi til eldreomsorg, sysselsetting og sosial utjevning, så er vi oppe i åtte saker som alle har potensial i seg til å kunne prege neste års valg. Noen saker vil vokse i viktighetsgrad, andre kan falle tilbake.  

Pr. i dag tyder empirien på at det går mot et miljøvalg neste år.    



Dette er et lite utdrag fra mitt analysebrev nr 25/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev gir deg flere vurderinger av tallene om sakenes viktighet samt en historisk utvikling av dette ved alle valg på 2000-tallet.  

Bry deg

13. juni var det duket for partilederdebatt på TV2. En opptakt til den valgkampen vi nå er midt inne i. Etter en innledende runde om regjeringsalternativer og skatt, skulle våre fremste politikere debattere psykisk helse. Debattleder Oddvar Stenstrøm satte sørgmodige øyne i oss seere og sa: «Etter hjerte og kar-sykdommer, så er det psykiske lidelser som er mest utbredt her i landet. Likevel har myndighetene klart å legge ned 1600 døgnplasser i psykisk helsevern. 13 000 står i psykisk helsekø. Er dette ansvarlig helsepolitikk, Jens Stoltenberg? Agendaen var satt.

- Det vi har gjort er å legge om slik at det er færre plasser og flere som får behandling, sa Jens.
- Jeg mener det går altfor fort, sa Erna.
- Det er viktig at kommunene får bruke tid til å bygge opp kompetansen de trenger, sa Liv Signe.
- Vi må ha en opptrappingsplan med øremerkede midler, sa Siv.
- Vi må sette de med de største behovene først, ikke de som det går an å tjene penger på, sa Audun.
- Problemet med regjeringen er at den har bygd ned alt som er av ideelle og private plasser, sa Trine.
- Vi må ha langt større ambisjoner enn de styrende har i dag, sa Knut Arild. 

Og slik gikk debatten. Debatten om behandling, om behandlingsplasser og om nyansene i de ulike politiske løsningene på disse utfordringene. Eller problemene om du vil. Viktig debatt. En debatt som vi kommer til å se og høre mer til fram mot valget 9. september. Fordi helse nesten alltid er blant de sakene som det snakkes mye om før et valg, og fordi helse ser ut til å bli ekstra viktig i år. Jeg har i alle fall ikke sett så høye helsetall som flere målinger av velgernes saksprioriteringer nå viser. Det er nok ingen tilfeldighet at statsminister satte sitt aller beste kort, Jonas Gahr Støre, på helse i god tid før valget. Helseslaget må vinnes skal det være fnugg av realisme i håpet om rødgrønt gjenvalg.

Men det er noe halvveis over de psykisk helserelaterte debattene. For politikerne debatterer jo aldri de viktigste spørsmålene: Hvorfor får så mange mennesker psykiske problemer? Hva kan vi gjøre for at folk ikke havner i helsekøene? Mitt dykk ned i de partipolitiske stortingsprogrammene 2013-17 bekrefter inntrykket av en politikerstand som stort sett er enige om at tilbudet i dag ikke er godt nok, som har litt ulike løsninger på hvordan det skal bli bedre, men som ikke vil si noe om hva de, og vi, kan gjøre for å forebygge psykiske problemer. Er det ikke politikernes ansvar? Behandling er jo et politisk ansvar, men ikke forebygging?

For kort tid siden gikk min musematte i stykker. Jeg nevnte det for min kone og dagen etter hadde hun med seg en ny musematte til meg fra jobben sin. Hun jobber i Helsedirektoratet, og matten var laget av Rådet for psykisk helse. Da jeg skulle skrive denne artikkelen, tittet jeg for første gang etter for å se hva som faktisk står på matten. Og det viser seg å være 10 råd for et inkluderende arbeidsmiljø. Første råd er: «Bry deg. Alle trenger å bli sett og verdsatt».

Bry deg. De to ordene fikk tankene mine til å fare i retning av ei dame som virkelig bryr seg. Ei dame jeg ble kjent med «virtuelt», men som er høyst reell. Kristin Oudmayer heter hun. Hun har skrevet en hel bok om å bry seg. Og ikke bry seg. En mobbebok.

Hun holder inspirasjonsforedrag og leder UNICEFS prosjekt «Den ene». Essensen er at du kan være den ene. Det ene mennesket som bryr seg om et annet menneske. Et «bryderi» som gjør at det mennesket reddes fra å bli mobbet.

Å bry seg. Å kanskje være den som kan hjelpe den andre bort fra tankemønstre som kunne ledet til psykiske lidelser, det er minst like viktig innenfor psykisk helse. Jeg kan være den ene. Oddvar Stenstrøm kan være den ene. En partileder kan være den ene. Tenk om vi før valget, eller aller helst; etter valget, får denne debatten:

Psykiske lidelser er utbredt her i landet, sier Oddvar. Hva kan vi gjøre med det?
- Det vi bør gjøre er å bry oss mer, sier Jens.
- Jeg er helt enig, sier Erna.
- Det er viktig at alle blir sett, sier Liv Signe.
- Og hørt, sier Siv.
- Samt verdsatt, sier Audun.
- Vi har vært for lite opptatt av forebygging, sier Trine.
- Men nå har vi forstått at alle kan være den ene, jeg også, sier Knut Arild.  

Kommentaren trykkes i augustutgaven 2013 av Tidsskrift for norsk psykologforening