Ap har makten i 14 fylker

Ap er størst i 17 fylker og overtok makten seks steder. 

Fylkestingsvalget kommer alltid i skyggen av kommunevalget. Naturlig nok med tanke på at oppgavene som fylkeskommunen forvalter er langt mer beskjedne enn de kommunene tar seg av. Men på en liten nisjeblogg som denne, passer det helt perfekt å studere hvordan årets fylkestingsvalg falt ut, både nasjonalt og lokalt.

En sammenligning mellom fylkesvalget og kommunevalget nasjonalt viser ingen sensasjonelle utslag. Det er likevel verdt å merke seg noen forskjeller: Valgdeltakelsen er over fire prosentpoeng lavere ved fylkestingsvalget. Noen partier gjør det bedre og andre gjør det svakere i fylkestingsvalget enn kommunevalget. Både Ap, Høyre, Frp, KrF, MDG og Rødt gjorde bedre fylkestingsvalg. Mens for Sp, SV og V var det motsatt.

Mest markant var utslaget for MDG og Frp som begge gjorde klart bedre fylkestingsvalg enn kommunevalg. For MDGs vedkommende er det åpenbart at det betydde en del at de "bare" stilte liste i halvparten av kommunene, men i alle fylkeskommunene. Når det gjelder Frp, så har de generelt alltid stått sterkere på riksplan enn lokalt - og fylkesvalget innebærer en viss rikseffekt.

Ser vi på partienes fylkesvise oppslutning, så ble Ap størst i 17 av 19 fylker. Akershus og Sogn og Fjordane er unntakene, hvor hhv. Høyre og Sp er større enn Ap. Høyre mistet posisjonen som størst i Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Vestfold til Ap. MDGs framvekst er bred, men med Oslo som et klart "fyrtårn" med over 8 prosent. Men partiet bikket 6-tallet også i Sør-Trøndelag og 5-tallet i Akershus, Hordaland og Vestfold. De svakeste resultatene fikk partiet på Nord-Vestlandet og Nord-Trøndelag.

Nok en gang er Sp det partiet som svinger sterkest i oppslutning fra fylke til fylke. Fra helt nede i 0,6 i hovedstaden, til 33,2 prosent i Sogn og Fjordane. Flere andre partier har også sterke fylkesvise utslag, som KrF og Rødt. For Rødts vedkommende er nå Oslo, Troms og Nordland i en klasse for seg når det gjelder oppslutning med 5-6 prosent, mens de i øvrige deler av landet stort sett ligger på 1-tallet.

Hvilken betydning fikk valgresultat og påfølgende ettervalgforhandlinger for maktposisjonene? (Merk: Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms har parlamentarisme, her er derfor øverste politiske posisjon fylkesrådsleder. De øvrige fylkene har formannskapsmodell med fylkesordfører på topp).

Østfold: Styringskonstellasjonen Ap+SV+Sp+KrF plukket 20 av 35 mandater og fikk dermed fornyet tillit med god margin. Også MDG ble med i posisjonen etter valget. Ole Haabeth (Ap) fortsetter som fylkesordfører, med Siv Henriette Jakobsen (Ap) som varaordfører.

Oslo: Har ikke eget fylkestingsvalg. MDG kom på vippen i kommunevalget og valgte byrådssamarbeid med Ap og SV. Dermed ble det maktskifte og Raymond Johansen (Ap) ny byrådsleder. Rødt er ikke en del av byrådet, men fungerer som et støtteparti.

Akershus: Høyre og Frp mistet sitt rene flertall, men sammen med samarbeidspartnerne KrF og V, beholdt den borgerlige styringsalliansen flertallet. Anette Solli (H) fortsetter som fylkesordfører, med Lars Salvesen (KrF) som varaordfører. Også Sp sluttet seg til posisjonen etter valget.

Hedmark: Det ble som ventet plankekjøring for de to styringspartiene Ap og Sp her. I alt tok de 21 av 33 mandater og dermed klart flertall. Per-Gunnar Sveen (Ap) fortsetter som fylkesrådsleder i parlamentariske Hedmark.

Oppland:  Posisjonen av Ap, Sp, SV og KrF vant 25 av 37 mandater, og dermed ble gjenvalget lett match. Even Aleksander Hagen (Ap) overtok som fylkesordfører etter partikollega Gro Lundby. Ivar Odnes (Sp) er varaordfører.

Buskerud: Jevnt løp i Buskerud, men posisjonen av H, Frp og KrF mistet sitt flertall. Sp og V hadde et valgteknisk samarbeid med de borgerlige i foregående periode, men valgte denne gang, sammen med MDG, å gå i forhandlinger med venstresiden etter valget. Dette munnet ut i et maktskifte der Roger Ryberg (Ap) fikk tilbake fylkesordførerposisjonen han mistet i 2011, med Olav Skinnes (Sp) som fylkevaraordfører. Ap+SP+SV+MDG+V er den nye posisjonen i fylket.

Vestfold: Fortsatt borgerlig flertall (H+Frp+KrF+V) her med 21-18. Rune Hognes (H) overtok for partikollega Per Eivind Johansen som fylkesordfører. Kåre Pettersen (V) er ny varaordfører. Også Frp og KrF blir med videre i posisjonen i Vestfold.

Telemark: Posisjonen av Ap+Sp+SV, med Terje Riis Johansen (Sp) som ordfører, beholdt sitt flertall. Men Ap valgte å forhandle med SV, KrF og Rødt etter valget, til Sp og Riis Johansens store skuffelse. Dermed ble Sp satt sjakk matt, og Sven Tore Løksild (Ap) overtok ordførerklubba. Hans Edvard Askjer (KrF) er varaordfører.

Aust-Agder: Knapt borgerlig flertall 18-17, men KrF valgte å forhandle med Ap og Sp etter valget. Dermed ble det maktskifte i fylket, med Tellef Inge Mørland (Ap) som ny ordfører og John Olav Strand (KrF) varaordfører.
 
Vest-Agder: De borgerlige ble svekket, men beholdt likevel flertallet greit. Terje Damman (H) fortsetter som fylkesordfører, med Tore Askildsen (KrF) som varaordfører. Også Frp, V og Sp inngår i posisjonen.

Rogaland: 27 av 47 mandater til de borgerlige. Men KrF og Venstre valgte, til Høyres fortvilelse, å gå rett i forhandlinger med Ap på valgnatta, trolig som et produkt av de fikk tilbud om mest gjennomslag den veien  - både hva politikk og posisjoner angår. Solveig Tengesdal ble KrFs eneste fylkesordfører, med Marianne Chesak (Ap) som varaordfører.

Hordaland: Posisjonspartiene H, Frp og V mistet sitt flertall med klar margin. Men også Ap+KrF+Sp, som før valget laget en samarbeidsavtale, manglet ett mandat på flertall. MDG og V ønsket å forhandle som en blokk, noe som i stedet gjorde at SV ble invitert inn i forhandlingene alene - en invitasjon de takket ja til. Dermed ble MDG og V sittende med svarteper. Det ble som ventet et maktskifte med Anne Gine Hestetun (Ap) som ny fylkesordfører og Pål Kårbø (KrF) varaordfører.

Sogn og Fjordane: I tråd med forventningene ble detklart rødgrønt flertall. Etter Sps brakvalg her, ble det fort klart at Jenny Følling (Sp) overtok for Åshild Kjelsnes (Ap) som fylkesordfører, mens Kjelsnes måtte nøye seg med varaordførervervet. Også KrF og SV inngår i posisjonen i fylket.

Møre og Romsdal:  Nordmørelista gjorde vei i vellinga med nesten åtte prosent og fire mandater. Posisjonen av Ap, SV, V, Sp og Uavh. Sunnmørsliste valgte å inkludere både denne nye lista og MDG i ettervalgforhandlingene. Jon Aasen (Ap) fortsetter som ordfører, med Gunn Berit Gjerde (V) som varaordfører. Det kan bli interessant å se hvordan denne sjupartikoalisjonen klarer å samarbeide.

Sør-Trøndelag: Posisjonen av Ap, SV, Sp og KrF fikk et klart flertall, men de valgte likevel å invitere MDG og Venstre inn i ettervalgforhandlingene. Venstre takket imidlertid nei. Tore O Sandvik (Ap) fortsetter som fylkesordfører og får med seg Gunn Iversen Stokke (Sp) som varaordfører.  

Nord-Trøndelag:  Den noe uvanlige styringsalliansen av Ap, Høyre og KrF beholdt sitt flertall. Og de valgte å videreføre sitt samarbeid med Anne Marit Mevassvik (Ap) som fylkesrådsleder. Sp er dermed fortsatt spilt ut over sidelinjen i sitt nest beste fylke, tross et formidabelt resultat på 27 prosent.

Nordland: Ap, SV, KrF og Sp inngikk i posisjonen i foregående periode. Disse fire partiene fikk 26 av 45 mandater og dermed et greit flertall. De valgte å videreføre sitt samarbeid etter valget, noe som betyr at Tomas Norvoll (Ap) forlenger sitt fylkesrådledervirke med fire nye år.  

Troms: En turbulent periode munnet ut i en styringsallianse av H, Frp, V, Sp og Kystpartiet. Disse var ikke i nærheten av å gjenskape sitt flertall. Ap lyktes med å samle sentrumspartiene V, Sp og KrF til forhandlinger etter valget, noe som ga grunnlag for en politisk plattform og et maktskifte med Cecile Myrseth (Ap) som ny fylkesrådsleder.

Finnmark: Finnmark ble Aps beste fylke med hele 46 prosent oppslutning blant velgerne. Ap manglet kun ett mandat på rent flertall. Partiet ønsket etter valget å samarbeide både med SV og KrF og Sp. Men Sp trakk seg ut. Runar Sjåstad (Ap) fortsetter som fylkesordfører, med Ragnhild Vassvik (Ap) som varaordfører.  

En liten oppsummering viser at Ap nå har topposisjonen i hele 14 av våre 19 fylker. Partiet overtok makten i Troms, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Telemark og Buskerud. Mens man mistet makten i Sogn og Fjordane.

Sp mistet makten i Telemark, men vant den i Sogn og Fjordane. KrF vant makten i Rogaland. Høyre mistet makten i hele seks fylker, og står igjen med topposisjonen i kun tre fylker.

Jeg traff på tipset i 14 av toppvervene. Hadde håpet på innertier et par steder til, men skal komme bedre tilbake i 2019! :-)

   
     

Ap har nå makten i 14 storkommuner. Høyre i 6.

Ap overtok makten fra Høyre i sju av storkommunene våre etter valget. MDG kom inn overalt, og inngår i seks politiske styringskonstellasjoner - med venstresiden. 

Vi sitter nå både med valg- og forhandlingsfasit i hånd og kan i ro og mak studere situasjonen i kommunene våre. Ha landsresultatene i mente når vi nå skal se på ståa i våre 20 største kommuner, målt i innbyggertall (grafikken er lånt fra TV2s utmerkede valgsider):

Oslo: Kun Rødt og MDG gikk fram av partiene som ble representert i bystyret. MDGs Oslo-nivå ble ca det dobbelte av deres landsnivå. Min tolkning av valgresultatet er at MDGs framvekst særlig rammet Ap, SV og Venstre i Oslo som alle gjorde det relativt sett svakere enn deres respektive landstrend skulle tilsi. Høyre gikk derimot mindre tilbake enn landstrenden indikerte.

   

De borgerlige mistet fire mandater, det samme som MDG gikk fram. At det mangeårige borgerlige flertallet i hovedstaden forsvant, skyldtes altså ene og alene MDGs suksess. Rødts framgang balanserte ellers SVs tilbakegang på venstresiden. I sum ble det 27 mandater til hver side, og MDG på vippen med sine 5.

MDG valgte som ventet å forhandle med venstresiden etter valget, og dermed var det duket for maktskifte. Forhandlingene munnet ut i en plattform og et mindretallsbyråd med Ap+MDG+SV, med Rødt som en form for støtteparti. Raymond Johansen (Ap) ble ny byrådsleder etter Stian Berger Røsland (H), og Marianne Borgen (SV) ble overraskende nok ordfører etter Fabian Stang (H).

Bergen: Høyre gikk på en kjempesmell i Bergen, mens Ap seilte fram til et historisk høyt nivå. Dette er det mest framtredende trekket. Indre strid, byrådsrot og ordførerrot er en del av forklaringen på Høyres enorme fall - i tillegg til nasjonal trend. Ellers er det grunn til å merke seg SVs klare framgang, og at Venstre gikk mer tilbake her enn snitt.

I sum ga dette en massiv rødgrønn valgseier 38-29 i mandater (medregnet MDG). Harald Schjeldrup og Ap valgte å invitere Venstre inn til byrådsforhandlinger etter valget, sammen med KrF og SV. Det fikk SV til å se rødt, fordi de mener at uenigheten mellom dem og Venstre er for stor på mange felt til at de kan sitte i byråd sammen. Derfor avstod partiet fra å delta, og forholdet til Ap ble iskaldt.

Forhandlingene munnet ut i et byråd bestående av Ap+V+KrF, som har et knappest mulig flertall bak seg (34 av 67 mandater). Schjeldrup er ny byrådsleder og Mare Mjøs Persen (Ap) ordfører.

Trondheim: Både Høyre og Frp gikk sterkere tilbake her enn snittet. MDG gikk markant fram og kom nesten opp til nivået partiet fikk i Oslo. Ap klarte nok et Trondheims-valg på 40-tallet, og totalt sett ble det som ventet en overlegen rødgrønn seier.


Den største overraskelsen var imidlertid Pensjonistpartiet som mer enn doblet sin oppslutning. Det ble større enn KrF og kom inn med to mandater. Framgangen kan nok i stor grad tilskrives to populære karer i Morten Kokaas og Svein Otto Nilsen på topp - begge med en fortid i Frp.

Rita Ottervik og Ap viderefører sin brede samarbeidslinje i vår tredje største by. Sentrum-venstre-samarbeidet består nå av både Ap, MDG, SV, Sp, KrF, V og Pensjonistpartiet. Ottervik går på nok en periode som ordfører, mens Hilde Opoku (MDG) er ny varaordfører.


Stavanger: Høyres tilbakegang var noe mindre enn landstrend, mens Frps nedgang noe sterkere. Det siste kan skyldes at noen tidligere Frp-velgere fant "Folkeaksjonen Nei til mer bompenger" mer attraktivt. Denne aksjonen, som har basert mye av sin kommunikasjon på Facebook, ble jevnstort med SV, og kom inn med tre representanter.

Stavanger Venstre har grunn til å være fornøyd med valget, partiet gikk fram ved et valg der landstrenden deres var ned og man er nå klart større enn sine partivenner i både Oslo, Bergen og Trondheim.

Derimot var valget en skuffelse for Ap. Et resultat godt nede på 20-tallet er svakt med tanke på at Stavanger er ekstra rammet av økende ledighet pga. nedgang i oljesektoren.

Christine Sagen Helgø (H) fortsetter som ordfører, med Bjørg Tysdal Moe (KrF) som varaordfører. Også Frp, V, Sp og Pensjonistpartiet inngår i det brede sentrum-høyre-samarbeidet i Stavanger. Det nye er at Frp også er med - samarbeidet er dog begrenset til posisjoner og budsjett.  

Bærum: Høyre mistet sitt rene flertall, men er fortsatt dominerende. Lisbeth Hammer Krogh (H) fortsetter som ordfører, støttet av Frp og KrF. En dypere analyse finner du her.

Kristiansand: Relativt små bevegelser blant velgerne i Kristiansand. Men bevegelsene fulgte landstendens og alle de fire borgerlige partiene H, Frp, KrF og V gikk tilbake - mest markert var Frps nedgang.

Demokratene, med ex-Frp-er Vidar Kleppe i front, har fortsatt et bra grep om Kristiansand-velgerne, og de kunne endog notere en liten framgang og er nå jevnstore med Venstre, og markert større enn SV.

Etter valget ble det et bredt valgteknisk samarbeid mellom H, Frp, KrF, V, Pp og Demokratene som gir Harald Furre (H) fire nye år som ordfører, mens Jørgen Kristiansen (KrF) fortsetter som varaordfører.



 

Fredrikstad: Infact-målingene før valget viste at Ap ville få ca 40 %. Resultatet ble markant bedre, og som i 2011 manglet partiet faktiske bare ett mandat på rent flertall i kommunestyret.

Tilbakegang for Høyre og gjennombrudd og resultat på linje med snitt for MDG er ellers hovedtrekket ved valget i Fredrikstad. Jeg merker meg også Sps framgang.

Jon-Ivar Nygård (Ap) fortsetter naturligvis som ordfører, mens Kari Agerup (Ap) viderefører sin varaordførergjerning. SV, Sp, Pp og Bymiljølista deltar i samarbeidet med Ap.





Sandnes: Total Høyre-kollaps i Sandnes. Partiet ble ganske nøyaktig halvert. Ap gikk fram i prosentpoeng ca det samme som Høyre gikk tilbake. Mens Frp opplevde her ett av sine få lyspunkt ved dette valget med en viss framgang. Sandnes er nå Frps klart sterkeste storkommune.
 

Jeg legger ellers merke til at MDGs framgang var mer beskjeden her enn mange andre steder. Og at Sp, i motsetning til i flere andre kommuner, trolig ikke greide mobilisere på motstand mot kommunereformen fordi ordfører Wirak (Ap) var synlig og klart i mot.

Wirak fortsetter som ordfører, fortsatt basert på den uortodokse støtten fra Frp som fortsetter å bekle varaordførervervet i form av Pål Morten Borgli. Også SV og Sp er en del av dette samarbeidet


Tromsø: Solid nedtur for Høyre også i Tromsø. Indre strid, som munnet ut i populære Jens Johan Hjort sin avskjed, er en del av forklaringen. Samtidig bør tilbakegangen ses i lys av at 2011-valget var eksepsjonelt godt for Høyre, et tall rundt 20 er nok nærmere normalen.

Rødt gjorde et ekstremvalg med over 14 prosent. Partiet har riktignok for vane å gjøre sterke valg i Tromsø, men paret med en klar Jens Ingvald Olsen-effekt, ble årets resultat om lag en dobling av rekorden for partiet.
Også SV kunne notere en pen framgang, og sammen med Aps framgang, ga dette i sum et helrødt flertall av Ap+SV+Rødt. Disse tre partiene gikk da også inn i byrådsforhandlinger som munnet ut i en avtale som sikrer Ap både byrådslederen i Kristin Røynmo og ordføreren i Jarle Aarbakke. Rødt fikk de to andre partiene med på å gå tilbake fra parlamentarisme til formannskapsmodell den 1. juli 2016. Da vil Røynmo overta som ordfører.


Drammen: Høyre gikk markant tilbake fra ekstremvalget i 2011 da de fikk rent flertall. Alle andre partier kunne notere framgang, bortsett fra Venstre.

Til tross for Høyres markante fall, ble det borgerlige flertallet relativt komfortabelt; med 27 av i alt 49 mandater for samarbeidspartiene Høyre, Frp, KrF og Venstre.

Disse fire viderefører sitt samarbeid i Drammen, med Tore Opdal Hansen (H) fortsatt som ordfører og Yousuf Gilani (V) som ny varaordfører.




Asker: Høyre mistet sitt rene flertall, men fortsetter å dominere i sin bastion. Lene Conradi (H) holder fram som ordfører, støttet av KrF og Frp, samt til dels Venstre. Mer utdypning her.

Sarpsborg: Total Ap-dominans. Partiet bikket 50 prosent og fikk dermed rent flertall i kommunestyret.


Både SV og Venstre står svært svakt i denne industribyen, og De Kristne var faktisk nær ved å vippe Venstre helt ut. De manglet bare tre tideler, eller 51 stemmer, på det. Valgdeltakelsen på under 52 prosent er forøvrig svakest av storbyene våre.

Ap viderefører sitt politiske samarbeid med SV og Sp. Dessuten valgte KrF og MDG å inngå i et valgteknisk samarbeid. Sindre Martinsen Evje (Ap) får fire nye år som ordfører, og Linda Engsmyr (Ap) fortsetter som varaordfører.


Skien: Bypartiet, som mobiliserte på bompengemotstand, passerte Frp og ble byens tredje største liste, bare slått av Ap og (såvidt) Høyre.


Særlig sistnevnte ble rammet av dette lokale fenomenet og nesten halvert. Byliste-frammarsjen ble dog ikke så enorm som en måling før valget tydet på, og i sum ga valgresultatet Ap og sittende ordfører Hedda Foss Five handlingsrom for å utvide sitt maktgrunnlag - etter at samarbeidskoalisjonen Ap+SV+Sp+V mistet sitt flertall. Dette lyktes hun med, og har nå fått inn også KrF og MDG, samt delvis støtte fra Rødt. Dermed fortsetter hun som ordfører, og får med seg Erik Næs (KrF) som ny varaordfører.



Skedsmo: Den sittende alliansen av Ap, V, SV, Sp og KrF beholdt sitt knappe flertall. Ap-ordfører Ole Jakob Flæten fortsetter, med Boye Bjerkholt (V) som varaordfører. Mer her.   

Bodø: Bodø var på forhånd en av byene som var mest åpne. Og valget ble svært jevnt. Høyre gikk markant fram og vant fire nye mandater. Men framgangen gikk på bekostning av Frp, som ble mer enn halvert og mistet fem mandater.

Selv om de øvrige samarbeidspartiene på borgerlig side, KrF og Venstre, beholdt sine mandater, var dermed det borgerlige flertallet borte. Sp og MDG kom på vippen og valgte til slutt begge å gå inn i et samarbeid med Ap og venstresiden. Dermed kom sittende ordfører Ole Hjartøy og hans parti Høyre i den paradoksale situasjon, som dog ikke er helt ukjent i politikken, at de vant valget, men tapte makten.


En titt bak tallene viser hvor utrolig jevnt Bodø-valget var: SV berget sitt andre mandat med skarve 13 stemmers margin - et mandat Høyre ellers ville ha plukket. Det ville ha bikket flertallet. Interessant er det ellers å skue Rødts sterke frammarsj i både Bodø og Tromsø.

Tross tilbakegang for Ap, lyktes Ida Pinnerød, gjennom en bred allianse av Ap+SV+Rødt+Sp+MDG å erobre ordførervervet. Rødt fikk en historisk varaordfører i Synne Bjørbæk.


Ålesund: 

Blått stup og sterk Ap-vekst her. Høyre-ordfører Bjørn Tømmerdal styrte, på basis av støtte fra Venstre, Frp og Tverrpolitisk liste. Flertallsgrunnlaget for denne konstellesjonen forsvant valgnatten, KrF havnet på vippen og valgte samarbeid til venstre.
Ap, KrF, MDG og SV fikk raskt på plass en politisk plattform som gir Eva Vinje Aurdal (Ap) ordførermakt, og Tore Johan Øvstebø (KrF)
varaordførervervet.


Sandefjord: 

Høyre stod i mot den negative landstrenden bedre her enn mange andre steder. Partiet gikk noe ned fra det eksepsjonelle 2011-valget, men 43 prosent er likevel et meget sterkt valg i en historisk kontekst. Sammen med Frp er det fortsatt blått flertall i byen.

Bjørn Ole Gleditch (H) går på nok en periode som ordfører, og får med seg Cathrine Andersen (Frp) som varaordfører. Også KrF er en del av det politiske samarbeidet.

Sandefjord er den første kommunen som går sammen med omliggende kommuner etter kommunereformen. Samtlige 39 kommunestyrerepresentanter fra Sandefjord vil være en del av det nye kommunestyret i den nye storkommunen fra 1. januar 2017, i tillegg til 11 representanter fra Stokke og 7 fra Andebu - til sammen 57 stykker. Ved 2019-valget vil tallet reduseres til 45.    

Arendal: 
Solid Ap-byks og ditto svalestup for Høyre. Borgerlig uenighet i foregående periode kan ha ødelagt valget for sistnevnte.

Ap-frammarsjen rammet også SV som gjorde et svakt valg i Arendal. Derimot har Frp, isolert sett, grunn til å være fornøyd med valget her.

De fem partiene Ap, SV, Sp, KrF og Venstre ble enige om en politisk avtale og dermed var det solid flertall for maktskifte fra Einar Halvorsen (H) til Robert Nordli (Ap) som ny ordfører og Terje Eikin (KrF) som ny varaordfører.



Larvik: En av få storkommuner der det var sjanse for maktskifte fra rødt til blått. Men slik gikk det ikke.



Høyre gikk i mot landstrenden og fikk klar framgang, men framgangen må ses i lys av at partiet underpresterte sist pga indre uro. Frp tapte det samme antall mandater som Høyre vant. KrF stod på stedet hvil i antall mandater - tross en viss framgang i prosent. Dermed måtte H+Frp+KrF, sett som blokk, nøye seg med samme antall mandater som sist: 16.

Venstre, som satt med varaordføreren grunnet et sterkt valg sist og samarbeid med Ap, hadde på forhånd signalisert at de var åpne for samarbeid i begge retninger. Men partiet gikk kraftig tilbake, tape to mandater og mistet sin vippeposisjon. I stedet kom MDGs to mandater på vippen, og de valgte her, som de fleste andre steder, et samarbeid med venstresiden. MDG hadde forøvrig tur med sitt andre mandat, her var det kun en margin på 4 stemmer som berget dette mandatet som KrF ellers ville ha plukket. I så fall hadde Venstre kommet på vippen.

Rune Høiseth (Ap) fortsetter som ordfører, med Olav Nordheim (Sp) som ny varaordfører. Også SV, Sp og V er en del av samarbeidet, i tillegg til MDG.


Karmøy: Sterk framgang for Ap som nå er Karmøys klart største parti. Både Frp, Høyre og KrF kom svekket ut av valget, Høyre mest markant.

Legg også merke til Sps dobling og De Kristnes historiske representasjon i Karmøys kommunestyre.

KrF kom i vippeposisjon. Partiet brøt med Frp før valget, og veien var derfor kort til forhandlinger med valgvinner Ap. Dette beredet grunnen for maktskifte på Karmøy, med Jarle Nilsen (Ap) som ny ordfører og Leif Malvin Knutsen (KrF) som ny varaordfører. Sp,V og SV deltar som en del av styringsgrunnlaget.


Sju maktskifter
Noen betraktninger sånn på tampen og med fasit i hånd: Det ble maktskifte i sju av de største kommunene våre: Oslo, Bergen, Tromsø, Ålesund, Bodø, Arendal og Karmøy. Samtlige sju byttet fra Høyre-ordfører til Ap-ordfører. Dermed sitter Ap nå med toppvervet i 14 av de 20 største kommunene våre, mens Høyre maktet å holde unna i de resterende seks.

Det ble dermed en sterkere sving enn jeg trodde i siste analyse før valget hvor jeg "bare" predikerte fem maktskifter i Ap-retning. Totalt traff jeg med 16 av 20 ordførere. De 12 største kommunene satt alle fint, men fire av åtte treff på resten er litt for svakt og motiverer til bedre innsats i 2019.

Aps maktovertakelse henger sammen med tre forhold:
a) Deres gode valg
b) Høyresidens fall
c) Evne til å bygge allianser inn mot sentrum og MDG

Alliansene har dog ulik karakter i de forskjellige byene. Særlig interessant er det å legge merke til forskjellene mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. I Oslo er det Ap+MDG+SV, med Rødt som støtte. I Bergen et rent Ap-sentrum-samarbeid (uten MDG, Rødt og SV), i Tromsø et rent venstresamarbeid med SV og Rødt og i Trondheim en "alle skal med"-løsning. Hvilken av disse variantene som fungerer best, kan bli interessant å følge med på både for Jonas Gahr Støre og andre inn mot stortingsvalget i 2017.

MDG valgte Ap
MDG ble representert i alle store kommuner. Gjennombruddet er derfor bredt, om enn noe ujevnt fordelt med oppslutning rundt åtte prosent i storbyene og ned mot to-fire prosent andre steder.

Partiet deltar nå i politisk samarbeid i seks av storkommunene våre. Samtlige steder samarbeider de med Ap, ingen steder med høyresiden. Læringskurven må være bratt for mange nyvalgte MDG-folk i disse dager, og det blir spennende å iaktta hvordan de takler å ha lokal makt - ikke minst i Oslo.

Frps storbyproblem, Høyre rotet 
Frp har de senere årene dratt på seg et storbyproblem som bare ble forsterket ved årets valg. Faktisk har partiet under sju prosent i alle våre tre største byer, og man ble slått av MDG både i Oslo og Trondheim. I mindre byer går det jevnt over bedre.

Høyre holdt brukbart i Oslo og Stavanger, men gikk på store nederlag i særlig Bergen, Trondheim, Tromsø, Arendal og Skien. Et fellestrekk ved flere av de største nederlagene er at indre strid og borgerlig uenighet har preget forrige periode for mye for å holde på velgertilliten. Samtidig bør valget også ses i lys av at Høyre gjorde det ekstremt bra sist, årets nivå er slik sett mer "normalisering".

Ap med fallhøyde
Skulle Ap kapre regjeringsmakten i 2017, så vil vi gå inn i et lokalvalg i 2019 der Ap sitter med mye makt både nasjonalt og lokalt. Det kan borge for at partiet vil slite med å forsvare det de vant i år - det er lettere å vinne valg fra opposisjon. Men fire år langt fram.

Særlig i politikken.