Ap glipper i periferi, men styrker seg i sentrum?

Jeg studerer både nasjonale og lokale målinger som nå tikker inn i en forrykende fart. Og noe av det jeg stusser mest over, er Aps målte oppslutning i Oslo og Akershus. De to siste målingene har her vist at partiet (eller Partiet som Ap-folk vel ynder å skrive..) ligger over 35 prosent i begge disse to aller mest folkerike valgkretsene. Det er mye. For mye?

Selv har jeg, på bakgrunn av historiske tall, estimert at Ap i begge kretsene skal ligge 1-2 prosentpoeng UNDER landsnivået sitt. Med et nivå nasjonalt nå i sjiktet 32-33 på landsplan, så "burde" Ap altså ligget i intervallet 30-32 prosent i Oslo og Akershus.

Det er to forklaringer på dette:
1. Ap er målt for høyt i Oslo og Akershus. Og de neste målingene vil korrigere nivået ned.

2. Ap er i ferd med å feste et bedre grep om det geografiske sentrum.

Foreløpig holder jeg 1. som det mest sannsynlige. Men hva om jeg tar feil, og punkt 2er det korrekte? Da må jeg, som valganalytiker, hoste opp mulige årakser til dette.
Og jeg vil da holde fram to mulige forklaringer:

a) Sentrale Østlandet gir Ap større styringstillegg og mer pluss for krisehåndtering enn resten av landet. Bl.a. fordi det er her du finner folk som hadde mest å tape på finanskrisen. Og da snakker jeg ikke om ledighet, men om penger. For det var mange som så med skrekk og gru på synkende finansformuer, stupende aksjekurser og boligpriser i høst og vinter. Folk som nå, i takt med økende fart i boligmarkedet og stigende aksjerkurser, kan puste vesentlig lettere ut. Det jeg vel prøver å si er at kanskje en del av denne "fiffen" vil belønne Ap ved dette valget. For godt arbeid.

b) Flinkis-Ap (Stoltenberg og Støre) tilhører høyre-Ap. Og høyre-Ap appellerer til de lyseste av de lyseblå velgerne. Det er noen, men ikke flust, med velgere som står mellom Ap og H. Er dette en korrekt tolkning, så betyr det trøbbel for H. For dette er velgere som H trenger i sine to aller beste fylker.

Selv har jeg mer sans for forklaring a) enn for b). Fordi jeg tror, og vet, at personeffekter stort sett har langt mindre å si enn det mediene skaper et inntrykk av. Noen unntak finnes dog, og kanskje, kanskje kan dette være et slikt.

I så fall kan vi stå over et interessant trendskifte. Der Ap er i ferd med å utvikle seg til et elitistisk parti med grep om sentrum, mens man kan være i ferd med å miste litt taket på periferien. Særlig synes jeg at Ap-målinger i Nord-Norge ser urovekkende lave ut, med tall langt nede på 30-tallet i det som normalet er sterke Ap-bastioner. Det er nærliggende å tenke at det kan være et utslag av protest. Protest mot establishement og makten besatt av flinkisgjengen i sør.

Men som sagt - jeg må ha flere målinger for å kunne konkludere. Inntil videre er det like fullt interessant å spekulere litt...

Hva tror du er årsak til eventuell Ap-framgang i Oslo og Akershus, og tilbakegang i nord?

Støre-syndromet

I fjor høst skrev jeg en kronikk i Aftenposten hvor jeg kritiserte medienes panegyriske holdning til utenriksminister Jonas Gahr Støre (For en måned siden hadde Odd Magnar Brubæk en kronikk på trykk i Sunnmørsposten med..hm...klin lik overskrift).

I siste utgave av den glitrende avisen Morgenbladet, framfører Janne Haaland Matlary noe av det samme budskapet (dessverre ikke på nett). Hun skriver bl.a. at "Det er en klar tendens til at man er så imponert av utenriksministerens kompetanse at man ikke tør eller evner å kritisere ham. Det første - mot - krever jo det siste, kompetanse".

Amen, Matlary!

Avisene kutter og kutter kostnader. Derfor er det liten grunn til å tro at dette syndromet vil avta. Tvert i mot - det er grunn til å frykte det motsatte. Her er pressen i ferd med å svikte sin mest sentrale rolle - den kritiske.

Hvem kan i så fall komme inn og fylle rollen? Bloggerne? Ja, jo, kanskje.

Skal vi prøve, folkens?