Opinion ligger, i vanlig stil, fryktelig lavt på Ap. De markerer seg også ved ligge høyest av alle både på Venstre og Rødt. Byrået er for tiden det som generelt avviker desidert mest fra snittet og hadde jeg jobbet der, ville jeg definitivt stilt meg et og annet spørsmål om det man holder på med er av en kvalitet man kan være bekjent av.
Frp har fått to målinger på rappen under 20 nå, hvis vi også tar med dagens fra Synovate. Trolig er det snakk om en viss Birkedal-effekt. Men legg merke til at Frp ble målt på lave 20-tall av stort sett alle byråer også før saken sprakk. Det er således grunn til foreløpig å moderere velgerdramatikken en smule.
Når jeg bruker snittet av Sentios tre og Infacts og Norstats to målinger slik at de får en vekt lik ett byrå, kommer jeg ut med følgende totale gjennomsnittstall for mars:
Vårt Lands vanligvis nøkterne Erling Rimehaug var relativt tidlig ute og spekulerte forholdsvis friskt i at SV nå kan nyte godt av en Lofoten-effekt. Og ser man måneden under ett, så er det en klar tendens til at SV oppnår bedre målinger i siste halvdel da verneseieren var et kjent faktum for velgerne. Vi må likevel være forsiktige med å trekke forhastede slutninger. Dette kan også være et utslag av noen tilfeldige sammenfall, og jeg synes foreløpig at grunnlaget er for tynt til å kunne fastslå at SV har styrket sin posisjon vesentlig. Her vil i alle fall jeg se an april-målingene først.
En ting er endringene målt mot februar, men vi bør også ha et noe bredere tidsperspektiv på dette og i alle fall trekke trådene tilbake til valget i 2009. Hovedbildet ligger da fast: Ap er langt unna sitt valgnivå, mens Høyre ligger langt over det de oppnådde for halvannet år siden. Oppslutningen om Høyre og Frp er nå samlet sett på 49 prosent. Det er således slett ikke noe grunnlag for å hevde at høyreballongen sprekker, slik Dagsavisens Arne Strand nylig hevdet. Et slikt resultat ville vært tidenes blåvalg.
Samtidig er det grunn til å vie poenget om at de nå har bikket litt under 50, en viss oppmerksomhet. For det betyr at dette trolig ikke ville holdt til å kapre et rent flertall på Stortinget, slik det framgår av min mandatsimulering under.
Hva ville skjedd i en situasjon der Høyre og Frp ikke har flertall, men det borgerlige flertallet er klart - hvis man regner inn KrF og Venstre? Dette er et scenario som pr i dag ser ut som det mest sannsynlige valgutfallet i 2013 etter min vurdering. Selv om det selvsagt er langt fram dit ennå.
Hverken KrF eller Venstre er særlig sugne på å sitte i regjering med Frp, for å si det pent. Og Frp-støtte til en H+KrF+V-regjering som de selv ikke deltar i, sitter fryktelig langt inne. En mulig "kompromissløsning" er da at Høyre danner regjering alene. Dette er en mulighet som særlig kan bli aktuell hvis Høyre blir såpass sterke at man havner godt oppe på 20-tallet og kanskje sågar opp i mot 30.
Hva tror du - er en ren Høyre-regjering en reell mulighet?
