NRK Østlandssendingen laget i dag sak om økningen i antallet forhåndsstemmer sammenlignet med 07-valget og ba meg kommentere dette på morgensendingen. Tross betydelige trafikale problemer på E6 inn mot Oslo (hva er det Vegvesenet egentlig holdt på der? Innsnevring i to av tre felt blir jo kaos..), rakk jeg fram i tide til å få gitt noen vurderinger (om lag 8 minutter ut).
I morgen er det på igjen, da i ettermiddagssendingen hvor valguken som gikk i noen grad skal oppsummeres. Tips til tema jeg bør snakke om? Hva synes du har vært det viktigste i politisk sammenheng denne uken? Og har det skjedd noe spesielt av betydning i Oslo og Akershus?
Viser innlegg med etiketten Dagbladet valgkamp. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dagbladet valgkamp. Vis alle innlegg
torsdag 25. august 2011
søndag 8. mai 2011
Sagen Helgø viderefører sentrumslinjen i Stavanger
- Vårt samarbeid med sentrum vil bestå selv om det blir et rent flertall av Høyre og Frp ved valget, lover Høyres trolig nye Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø.
Helgø etterfølger populære Leif Johan Sevland. Jeg var derfor litt nysgjerrig på hva dama står for politisk og tok en prat med henne da jeg frekventerte Høyres landsmøte i går.
Foto: Klaus Skrudland
Rangerer ikke Ap og Frp
- Politisk er det nok ikke så mye som skiller oss. Vi er begge sentrumsorienterte, og jeg kommer til å videreføre den linjen han stod for. Men jeg er nok mer opptatt av helse- og sosialsaker enn det han var.
Dere ligger akkurat nå på vippen til å få flertall med KrF og Venstre på målingene. Hvem vil du velge av Ap og Frp hvis også ett av de partiene blir nødvendig for å skaffe en flertallsbase?
- Jeg vil ikke velge mellom dem før valget og har ikke rangert dem. Det blir i så fall forhandlinger etterpå som vil avgjøre. Vi har forøvrig et bra samarbeid med Ap i dag.
Små forskjeller
Dette brede samarbeidet som i dag eksisterer i Stavanger - fører det til at det blir vanskelig for velgerne å se forskjellene på partiene?
- Det tror jeg er et poeng. Men noen forskjeller finnes. Den viktigste er at vi har en politikk som tar utgangspunkt i individer, mens Ap er opptatt av systemer. Folk vil ha resultater, og der har vi levert godt med sterk vekst i både økonomi og tjenestetilbud.
Folk er vel også opptatt av hva dere kan få til i framtiden - hva vil være deres to viktigste saker?
- Å legge til rette for et godt næringsliv er meget viktig. Her er oljenæringen i en særstilling med 18 000 mennesker tilknyttet den sektor i vår region. Dessuten vil mer kvalitet i skolen være helt sentralt for oss.
- Skatt er ikke viktig
Så skatt og avgift er ikke noe som står på agendaen?
- Nei, det er ikke viktige saker for oss. Og jeg opplever at folk i Stavanger ikke er særlig opptatt av det. Når jeg står på stand, så får jeg knapt et spørsmål om dette. Vi har lav eiendomsskatt, og den tror jeg det er stor forståelse for at vi kommer til å beholde. Bomavgiften er heller ikke noe stridsspørsmål og rushtidsavgift er en uaktuell problemstilling.
Helgø etterfølger populære Leif Johan Sevland. Jeg var derfor litt nysgjerrig på hva dama står for politisk og tok en prat med henne da jeg frekventerte Høyres landsmøte i går.
Foto: Klaus Skrudland
Rangerer ikke Ap og Frp
- Politisk er det nok ikke så mye som skiller oss. Vi er begge sentrumsorienterte, og jeg kommer til å videreføre den linjen han stod for. Men jeg er nok mer opptatt av helse- og sosialsaker enn det han var.
Dere ligger akkurat nå på vippen til å få flertall med KrF og Venstre på målingene. Hvem vil du velge av Ap og Frp hvis også ett av de partiene blir nødvendig for å skaffe en flertallsbase?
- Jeg vil ikke velge mellom dem før valget og har ikke rangert dem. Det blir i så fall forhandlinger etterpå som vil avgjøre. Vi har forøvrig et bra samarbeid med Ap i dag.
Små forskjeller
Dette brede samarbeidet som i dag eksisterer i Stavanger - fører det til at det blir vanskelig for velgerne å se forskjellene på partiene?
- Det tror jeg er et poeng. Men noen forskjeller finnes. Den viktigste er at vi har en politikk som tar utgangspunkt i individer, mens Ap er opptatt av systemer. Folk vil ha resultater, og der har vi levert godt med sterk vekst i både økonomi og tjenestetilbud.
Folk er vel også opptatt av hva dere kan få til i framtiden - hva vil være deres to viktigste saker?
- Å legge til rette for et godt næringsliv er meget viktig. Her er oljenæringen i en særstilling med 18 000 mennesker tilknyttet den sektor i vår region. Dessuten vil mer kvalitet i skolen være helt sentralt for oss.
- Skatt er ikke viktig
Så skatt og avgift er ikke noe som står på agendaen?
- Nei, det er ikke viktige saker for oss. Og jeg opplever at folk i Stavanger ikke er særlig opptatt av det. Når jeg står på stand, så får jeg knapt et spørsmål om dette. Vi har lav eiendomsskatt, og den tror jeg det er stor forståelse for at vi kommer til å beholde. Bomavgiften er heller ikke noe stridsspørsmål og rushtidsavgift er en uaktuell problemstilling.
tirsdag 11. januar 2011
Årsaker til Aps fall og veien videre
I helgen la jeg ut hovedpunkter fra mitt foredrag for et lokallag i Ap. Verdien av slike punkter er sikkert noe begrenset for den jevne leser. Da seansen dessverre, eller kanskje rettere sagt; heldigvis, ikke ble filmet, tenkte jeg heller å legge ut noe utfylling her i stedet.
Jeg innledet med å peke på hovedtrendene i opinionen etter valget i 2009. Kort oppsummert dreier det seg om Aps klare tilbakegang og Høyres sterke framgang, mens de øvrige partiene ligger noenlunde stabilt. For en analytikerfyr som meg, er det interessant å vurdere mulige årsaker til slike velgerbevegelser.
Når det gjelder Aps tilbakegang, viser underlagsmateriell at partiet har lekket tungt med velgere direkte til Høyre. I tillegg har mange av Aps velgere fra 2009 hoppet opp på gjerdet. I sum gir dette Ap en velgerlojalitet som pr i dag trolig er altfor lav hvis man har intensjoner om å gjøre et godt valg. Tall jeg har sett, tyder på at lojaliteten er rundt 60 prosent (enkelte tall viser en lojalitet helt ned i mot 50). Ap bør nok over 70 og kanskje helt opp i mot 80 for å være fornøyd.
Jeg er ikke mer originial enn at jeg tror hovedårsaken til det store velgerfallet er en negativ agenda over tid der høye strømpriser, togkaos, gavesaker, monstermaster og sykehusstrid er noen av ingrediensene som har dominert. De gode sakene, som lav rente, høy sysselsetting og bedrede PISA-resultater, har druknet i de negative.
Det er sikkert fullt mulig å skylde på media og at mediene har vært for slemme med posisjonen og for snille med opposisjonen. Og et stykke på vei er jeg enig i at det synes å være en tendens til at mediene driver kritisk journalistikk primært mot posisjonen mellom valg, mens man venter helt til valgkampene med å være kritiske mot opposisjonen. Imidlertid holder den forklaringen ikke helt. For hvorfor kan mediene lage saker med negative vinklinger for regjeringen? Jo, det er fordi regjeringens politikk og statsråders håndtering, gir dem godt grunnlag for det.
Nedgangen har også noe å gjøre med at regjeringsslitasjen er i ferd med å slå inn av full kraft. Den gløden, inspirasjonen og entusiasmen som man så i starten av det rødgrønne regjeringsprosjektet, synes nå å være på hell for å si det forsiktig. Det som en gang var rødt og grønt, er i ferd med å bli grått. Og da sikter jeg ikke til statsrådenes hårfarge, men til politikken. Sammenlign Sora Moria 1 og 2 så ser du hvorfor.
Dessuten har Ap møtt et forbedret Høyre. Høyres "hamskifte" i varmere og mindre kalkulaturorientert retning bør nok neppe overdrives. Men de store velgervandringene mellom Ap og Høyre det siste året, to partier som tradisjonelt ikke pleier å utveksle så veldig mange velgere seg i mellom, kan også ha noe gjøre med at en del velgere som står mellom disse to partiene, nå føler seg tryggere på Høyre. Høyres retoriske varmegrep kan ha senket terskelen for velgeroverganger fra Ap
Hva skal til for at Ap skal snu trenden og komme i mål med et godt valg den 12. september? Hovedsaklig vil en dreiing fra partiets svakheter (som maktarroganse, reaksjonær konservatisme og grå politikk) over på partiets styrker hjelpe et stykke på vei. En av styrkene er at Ap ikke er noe ensaks- eller tosaksparti, men et helhetsparti. Når Ap er på sitt beste, har partiet høy velgertrovedighet på en rekke ulike områder av politikken. Særlig viktig for partiet er det å bevare sin høye standing på velferd (skole, helse og eldreomsorg) og sysselsetting.
Ap er også et trygt valg for mange mennesker. Denne styrken så vi ikke minst ifm. "trygghetsvalget" 2009 der det i kjølvannet av finanskrisen oppstod et velgerklima for det trygge og robuste i en usikker tid. I en slik situasjon kan det som framstår som grått, kjedelig og traust også være= trygt. Spør man velgere før valg, så er det ofte mange som sier "Jeg vet ikke om jeg skal stemme i år. Jeg er i grunn litt enig og uenig med alle". Spør man noen av de samme velgerne etterpå, så sier en del at "Jeg endte opp med å stemme Ap. Det føltes som det tryggeste". Dette er en stor styrke som partiet har, ikke minst i sluttfasen av en valgkamp, der det ofte handler om å mobilisere de usikre. I tillegg har partiet Norges beste valgkampapparat. Når man drar i gang hele sin gjeng med dørbankere, telefonringere, roseutdelere og attpåtil har LO og sterke TV-opptredener av Jens Stoltenberg i ryggen, så er det ingen partier som klarer å matche dette.
Ap står nå overfor en situasjon der utfallet av valget 2011 henger mye på deres mobiliseringsevne i de åtte månedene som gjenstår. Klarer Ap ikke å løfte seg, så risikerer partiet å maktmessig bli feid vekk av de blå i mange kommuner og fylker. Da vil valget 2011 kunne gå inn i historien som det blåeste noensinne. Lykkes derimot Ap med å mobilisere bra med gjerdesittere, parallelt med at man drar noen av velgerne tilbake fra Høyre, så trenger ikke dette valget å bli så svakt, sett med Ap-øyne.
Særlig henger hva som kan tolkes som et anstendig valgresultat, på hva som skjer i Oslo og Trondheim. Lykkes partiet med å beholde Trondheim, samtidig som flertallet bikker i rød retning i Oslo, så er mye gjort. Min vurdering pr i dag er imidlertid at Oslo ser ut til å forbli på borgerlige hender og at det ligger helt på vippen i Trondheim.
Jeg lover å komme tilbake med mer spesifikke vurderinger her senere.
Jeg innledet med å peke på hovedtrendene i opinionen etter valget i 2009. Kort oppsummert dreier det seg om Aps klare tilbakegang og Høyres sterke framgang, mens de øvrige partiene ligger noenlunde stabilt. For en analytikerfyr som meg, er det interessant å vurdere mulige årsaker til slike velgerbevegelser.
Når det gjelder Aps tilbakegang, viser underlagsmateriell at partiet har lekket tungt med velgere direkte til Høyre. I tillegg har mange av Aps velgere fra 2009 hoppet opp på gjerdet. I sum gir dette Ap en velgerlojalitet som pr i dag trolig er altfor lav hvis man har intensjoner om å gjøre et godt valg. Tall jeg har sett, tyder på at lojaliteten er rundt 60 prosent (enkelte tall viser en lojalitet helt ned i mot 50). Ap bør nok over 70 og kanskje helt opp i mot 80 for å være fornøyd.
Jeg er ikke mer originial enn at jeg tror hovedårsaken til det store velgerfallet er en negativ agenda over tid der høye strømpriser, togkaos, gavesaker, monstermaster og sykehusstrid er noen av ingrediensene som har dominert. De gode sakene, som lav rente, høy sysselsetting og bedrede PISA-resultater, har druknet i de negative.
Det er sikkert fullt mulig å skylde på media og at mediene har vært for slemme med posisjonen og for snille med opposisjonen. Og et stykke på vei er jeg enig i at det synes å være en tendens til at mediene driver kritisk journalistikk primært mot posisjonen mellom valg, mens man venter helt til valgkampene med å være kritiske mot opposisjonen. Imidlertid holder den forklaringen ikke helt. For hvorfor kan mediene lage saker med negative vinklinger for regjeringen? Jo, det er fordi regjeringens politikk og statsråders håndtering, gir dem godt grunnlag for det.
Nedgangen har også noe å gjøre med at regjeringsslitasjen er i ferd med å slå inn av full kraft. Den gløden, inspirasjonen og entusiasmen som man så i starten av det rødgrønne regjeringsprosjektet, synes nå å være på hell for å si det forsiktig. Det som en gang var rødt og grønt, er i ferd med å bli grått. Og da sikter jeg ikke til statsrådenes hårfarge, men til politikken. Sammenlign Sora Moria 1 og 2 så ser du hvorfor.
Dessuten har Ap møtt et forbedret Høyre. Høyres "hamskifte" i varmere og mindre kalkulaturorientert retning bør nok neppe overdrives. Men de store velgervandringene mellom Ap og Høyre det siste året, to partier som tradisjonelt ikke pleier å utveksle så veldig mange velgere seg i mellom, kan også ha noe gjøre med at en del velgere som står mellom disse to partiene, nå føler seg tryggere på Høyre. Høyres retoriske varmegrep kan ha senket terskelen for velgeroverganger fra Ap
Hva skal til for at Ap skal snu trenden og komme i mål med et godt valg den 12. september? Hovedsaklig vil en dreiing fra partiets svakheter (som maktarroganse, reaksjonær konservatisme og grå politikk) over på partiets styrker hjelpe et stykke på vei. En av styrkene er at Ap ikke er noe ensaks- eller tosaksparti, men et helhetsparti. Når Ap er på sitt beste, har partiet høy velgertrovedighet på en rekke ulike områder av politikken. Særlig viktig for partiet er det å bevare sin høye standing på velferd (skole, helse og eldreomsorg) og sysselsetting.
Ap er også et trygt valg for mange mennesker. Denne styrken så vi ikke minst ifm. "trygghetsvalget" 2009 der det i kjølvannet av finanskrisen oppstod et velgerklima for det trygge og robuste i en usikker tid. I en slik situasjon kan det som framstår som grått, kjedelig og traust også være= trygt. Spør man velgere før valg, så er det ofte mange som sier "Jeg vet ikke om jeg skal stemme i år. Jeg er i grunn litt enig og uenig med alle". Spør man noen av de samme velgerne etterpå, så sier en del at "Jeg endte opp med å stemme Ap. Det føltes som det tryggeste". Dette er en stor styrke som partiet har, ikke minst i sluttfasen av en valgkamp, der det ofte handler om å mobilisere de usikre. I tillegg har partiet Norges beste valgkampapparat. Når man drar i gang hele sin gjeng med dørbankere, telefonringere, roseutdelere og attpåtil har LO og sterke TV-opptredener av Jens Stoltenberg i ryggen, så er det ingen partier som klarer å matche dette.
Ap står nå overfor en situasjon der utfallet av valget 2011 henger mye på deres mobiliseringsevne i de åtte månedene som gjenstår. Klarer Ap ikke å løfte seg, så risikerer partiet å maktmessig bli feid vekk av de blå i mange kommuner og fylker. Da vil valget 2011 kunne gå inn i historien som det blåeste noensinne. Lykkes derimot Ap med å mobilisere bra med gjerdesittere, parallelt med at man drar noen av velgerne tilbake fra Høyre, så trenger ikke dette valget å bli så svakt, sett med Ap-øyne.
Særlig henger hva som kan tolkes som et anstendig valgresultat, på hva som skjer i Oslo og Trondheim. Lykkes partiet med å beholde Trondheim, samtidig som flertallet bikker i rød retning i Oslo, så er mye gjort. Min vurdering pr i dag er imidlertid at Oslo ser ut til å forbli på borgerlige hender og at det ligger helt på vippen i Trondheim.
Jeg lover å komme tilbake med mer spesifikke vurderinger her senere.
torsdag 22. oktober 2009
Syke Dagbladet
Med forsiden "Se hvor syk han er" og fire bilder av en syk Tjostolv Moland, har Dagbladet i dag sunket ned på et lavmål som jeg virkelig ikke trodde var mulig. Men det er altså mulig.
Jeg er en av de mange som har sluttet å kjøpe Dagbladet. Før kjøpte jeg avisen nesten hver dag. Så kjøpte jeg den bare på lørdager. Til slutt sluttet jeg helt. Først og fremst fordi avisen har blitt dårligere og dårligere, mens nettavisene har blitt bedre og bedre.
Dagbladet er i dag ikke best på noe som helst. Dagbladet blir parkert av VG og Dagens Næringsliv på nyhetsjournalistikk, lederartiklene er forutsigbare, sporten er svak og den såkalte kulturjournalistikken er fullstendig schizofren. Avisen er minst dårlig på kommentar- og debattstoff, og har her gjort noen interessante grep. Men blir også her slått av en annen riksavis; Aftenposten.
Siden toppåret i 1994 har Dagbladet opplevd en sammenhengende tilbakegang. Dagens oppslag er et nytt tegn på at man begynner å bli desperate. Forsiden er et symptom på hvor syk Dagbladet er.
Oppdatert: Dagbladet beklager nå forsiden sin. Men ikke saken...
Jeg er en av de mange som har sluttet å kjøpe Dagbladet. Før kjøpte jeg avisen nesten hver dag. Så kjøpte jeg den bare på lørdager. Til slutt sluttet jeg helt. Først og fremst fordi avisen har blitt dårligere og dårligere, mens nettavisene har blitt bedre og bedre.
Dagbladet er i dag ikke best på noe som helst. Dagbladet blir parkert av VG og Dagens Næringsliv på nyhetsjournalistikk, lederartiklene er forutsigbare, sporten er svak og den såkalte kulturjournalistikken er fullstendig schizofren. Avisen er minst dårlig på kommentar- og debattstoff, og har her gjort noen interessante grep. Men blir også her slått av en annen riksavis; Aftenposten.
Siden toppåret i 1994 har Dagbladet opplevd en sammenhengende tilbakegang. Dagens oppslag er et nytt tegn på at man begynner å bli desperate. Forsiden er et symptom på hvor syk Dagbladet er.
Oppdatert: Dagbladet beklager nå forsiden sin. Men ikke saken...
tirsdag 8. september 2009
19 ferske fylkesprognoser: 87-82 borgerlig
De siste to-tre dagene er stort sett gått med til å finregne fram og tilbake på stillingen i alle våre 19 valgkretser. Mine vurderinger av situasjonen slik det ligger an akkurat for øyeblikket er nå lagt ut på Minerva.
Dagbladet har også fattet interesse for disse fylkesvise vurderingene og har laget en tabloidvariant.
Dagbladet har også fattet interesse for disse fylkesvise vurderingene og har laget en tabloidvariant.
Abonner på:
Innlegg (Atom)