Markerte forskjeller forhånd vs. valgdag

Forhåndsstemmegivningen ble rekordhøy, men fulgte noen velkjente partimønstre.   

Hele 58 prosent valgte å stemme før selve valgdagen 13. september. Dermed ble den gamle rekorden fra 2017 på 36 prosent knust med 22 prosentpoeng. Hvorvidt dette representerer et nytt «normalnivå», eller bare er et ekstra løft pga. Korona-situasjonen, er vanskelig å si. Men tendensen over mange år har, som du ser av grafen under, uansett vært økende. Folk vil i større grad stemme når det passer dem selv.

Dette er mitt analysebrev nr 46 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Andel forhåndsstemmer
For et par måneder siden gikk jeg igjennom hvordan partiene har gjort det i forhåndsstemmegivningen sammenlignet med valgdagsstemmene. I tabellen under finner du infoen som jeg fant. Her ser du differansene i prosentpoeng mellom forhånd og valgdag for de ulike partiene. Pluss-tegn indikerer at partiet har gjort det bedre på forhåndsstemmegivningen. Minustegn innebærer at partiet har gjort det best blant valgdagsstemmene.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
2005		+3,6	-2,0	-1,6		+0,7	-0,5	+1,1	-2,4	+0,5
2009	+0,2	+1,5	-1,0	-1,9		+0,6	+0,7	- 2,1	+1,3	+0,9
2013	+0,4	+0,3	-1,8	-2,3	+0,9	-0,6	-0,3	+2,5	+0,4	+0,4
2017	+0,9	+0,3	+0,5	-2,4	+1,3	-0,4	-0,4	+0,4	+0,2	+0,5

 

Sp og Frp best på valgdagen
Historien viser at Sp konsekvent har gjort det best blant velgere som stemmer på selve valgdagen. Mens R, SV, MDG og Andre systematisk har oppnådd høyere andel forhåndsstemmer enn valgdagsstemmer. For Ap, KrF, V, H og Frp har det svingt mer fra valg til valg, men det er et hovedmønster at partiene som er i dytten i valgkampinnspurten, gjør det bedre blant valgdagsstemmene enn forhåndsstemmene. Og omvendt for partiene som har en fallende valgkampkurve.

Under finner du en oversikt som viser hvordan fordelingen mellom forhånd og valgting ble denne gang. Nok en gang gjorde R, SV og MDG det markant bedre på forhånd enn på valgdagen. Legg merke til at MDG var klart over sperregrensen og fikk 4,8 på forhånd, men kun 2,8 på valgdagen. Partiets nedadgående kurve mot slutten felte dem – det gode forhåndsresultatet var akkurat ikke nok til å bryte sperren. Nok en gang leverte Sp klart best på selve valgdagen. En mulig forklaring på dette fenomenet er partiet har en høyere velgerandel som liker det demokratiske ved å utføre sin borgerrett på valgdagen. En praktisk forklaring er at partiet har en overvekt av velgere i distriktene med noe mer kronglete vei til forhåndslokalene enn velgere i urbane strøk.   

Dette er mitt analysebrev nr 46 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Ser vi på de partiene som har svingt; Ap, KrF, V, H og Frp, så hadde Ap bedre valgdag enn forhånd. Hvilket betyr at 2017-valget framstår som et unntak for partiet der man gjorde det best på forhånd. Evnen til å mobilisere i sluttfasen er et kjennetegn ved Ap. Også Frp gjorde det denne gang klart best på valgdagen, vi må helt tilbake til 2005 for å finne tilsvarende. Noe som tyder på at partiet, den gang som nå, hadde en viss vind i ryggen mot slutten. Forskjellen er imidlertid at i 2005 gikk partiet markant fram målt mot forrige valg, mens det denne gang ble klar tilbakegang – tross løftet mot slutten.

KrF under sperren i begge grupper
Også KrF leverte best på valgdagen ved årets valg, men løftet fra forhånd til valgdag ble relativt marginalt. Og partiet havnet under sperren i begge velgergrupper. Dette indikerer at pilen pekte i litt positiv retning for KrF, men vinden ble for svak til å løfte dem over sperren. En alternativ tolkning er at partiet lå for langt bak til å klare det. Venstre ble eneste parti av de ni etablerte som gjorde det nøyaktig like bra i begge grupper.   

Høyre gjorde det bedre på forhånd enn valgdag. Dermed peker 2009-valget seg ut som det eneste av de fem siste der man gjorde det best på selve valgdagen. Det kan forklares med at Høyre den gang hadde en markant valgkampvalgvind i ryggen. Man klarte å snu stygge tall i løpet av valgkampen – hvilket ble et vendepunkt og et forvarsel om partiets gode lokalvalg i 2011 og Solbergs regjeringsperiode 2013-21. En slik vind så H ingen ting til denne gang.       

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Forhånd	5,2	8,4	25,9	11,9	4,8	3,7	4,6	21,1	10,5	3,8
Valgting	4,0	6,6	26,7	15,7	2,8	3,9	4,6	19,4	13,1	3,3
Diff	+1,2	+1,8	-0,8	-3,8	+2,0	-0,2		+1,5	-2,6	+0,5

Større forskjeller
Det har generelt ikke vært så veldig store forskjeller mellom forhåndstemmernes og valgdagsvelgerne preferanser. Men i år ble forskjellene større. 14,4 prosentpoeng ble det samlede avviket mellom forhånd og valgdag. Det er dobbelt så mye som i 2017 da avviket kun var 7,3 prosentpoeng. Dette kan tyde på at det skjedde mer underveis i årets valgkamp som medførte at velgernes preferanser endret seg mer.    

Valgkampen 2025 i gang
Den store forhåndsandelen i år bør endre hvordan partier og politikere tenker valgkamp. For det blir bare mer og mer tydelig at ingen kan utsette mobiliseringen til de siste ukene før valget. Man må slåss for velgerne sine hver eneste dag og legge grunnlaget i stadig bedre tid før valget.

Valgkampen 2025 er derfor allerede i gang. Med en foreløpig rødgrønn ledelse.     

Dette er mitt analysebrev nr 46 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere.

Rødt sterke blant forhåndsstemmerne

                                                                                             

60-70 prosent kan komme til å stemme på forhånd ved årets stortingsvalg.


Foreløpige tall fra Valgdirektoratet tyder på at forhåndsstemmegivingen i år blir rekordhøy. Pr. i dag har 600 000 velgere allerede stemt. Det er om lag det dobbelte av nivået fra 2017 på samme tid. For fire år siden stemte totalt 36 prosent av velgerne på forhånd.Holder dette forholdstallet seg helt fram til valgdagen, så kan vi få en andel forhåndsstemmer helt oppe i 70 prosent. I så fall en voldsom rekord.

Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Jeg ga målebyrået Sentio i oppdrag å spørre velgerne om de har forhåndsstemt eller har tenkt å forhåndsstemme. Undersøkelsen ble gjort i perioden 17. – 21. august. Av de totalt 962 respondentene i utvalget, sa 106 at de hadde forhåndsstemt. I tillegg svarte 340 at de hadde tenkt å forhåndsstemme. Mens 396 sa at de ikke hadde tenkt å forhåndsstemme. 114 var usikre. Fjernes de usikre, så får vi en totalandel på 53 prosent antatte forhåndsstemmer. Dette er altså noe lavere enn de foreløpige forhåndsstallene tyder på. Men vi skal huske at mye av forhåndsstemmegivingen tradisjonelt har foregått de to siste ukene, særlig den siste. Jeg ser for meg at den relative andelen som stemmer de siste to ukene, vil være noe lavere i år enn i 2017 og at man i sum kan havne et sted i mellom Lunds «prognose» og det respondentene svarer i undersøkelsen, altså i sjiktet +-60 prosent forhåndsstemmer.

Uansett om andelen blir 50, 60 eller 70 prosent, så tror jeg vi allerede nå kan fastslå at det kommer til å bli solid rekord. Og derfor vil det være ekstra spennende hva forhåndsstemmene viser i år. Derfor ba jeg Sentio koble partipreferansene i sin ordinære Stortings-måling med de som svarte at de hadde forhåndsstemt. Partifordelingen mellom de rundt 100 respondentene som hadde forhåndsstemt og oppgitt partipreferanse og de øvrige ca 700 som ikke hadde forhåndsstemt, men med en partipreferanse, ble slik:
     

Her er totaltallene fra 2017, fordelt på forhånd og valgdag, som vi kan bruke som referanse: 

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Forhånd 2017	3,0	6,2	27,7	8,8	4,1	3,9	4,1	25,3	15,3	2,2
Valgdag 2017	2,1	5,9	27,2	11,2	2,8	4,3	4,5	24,9	15,1	1,7

Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Høy andel Rødt-velgere?
Ved de siste stortingsvalgene er det tre partier som konsekvent har gjort det bedre blant forhåndsstemmerne enn valgdagsstemmerne: R, SV og MDG.  Denne undersøkelsen tyder på at Rødt kan komme til å befeste sin posisjon som godt «forhåndsstemmerparti». Hele 13 prosent av de som har forhåndsstemt i denne undersøkelsen, oppgir at de har stemt Rødt. Men jeg minner om at antallet respondenter kun er drøyt 100. Tallene er også politisk uvektede, så vi bør ikke overtolke selve andelen, men først og fremst se på tendensene. Rødt får altså neppe et valgresultat på det nivået.
  
Det er uventede utslag for SV og MDG. Begge synes denne gang å ligge best an blant de som ikke har forhåndsstemt. Hvorvidt det kan tolkes som et mulig svakhetstegn eller om vi rett og slett vil se et annet stemmemønster for begge disse to partiene enn tidligere, er vanskelig å si. Men for MDGs del så ligger de jo totalt sett uansett på et meget høyt nivå på denne målingen. Jeg legger ellers merke til at H og Ap gjør det klart bedre blant forhåndsstemmerne enn de som ikke har stemt på forhånd i undersøkelsen. Begge partiene gjorde det litt bedre i denne gruppen også i 2017, men ikke så markert som de i år ligger an til på disse tidlige tallene.   
              

Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 


Sp, KrF og V avhengig av sluttmobilisering
Sp har konsekvent gjort det langt svakere blant forhåndsstemmerne enn valgdagsvelgerne. Denne trenden ser ut til å vedvare også i år. Noe som gjør partiets sluttmobilisering ekstra viktig. Også KrF og V har ved de siste valgene gjort det litt svakere på forhånd enn ved selve valgdagen, men ikke så markert som Sp. Preferansene i Sentio-undersøkelsen viser at den samme tendensen ser ut til å slå til i år. Begge er derfor trolig avhengig av kraftfull mobilisering helt inn i det siste for å klare sitt mål om sperregrensen.  

Frp ser ut til å ligge på omtrent likt nivå i begge velgergrupper. Tallet er rundt 7 begge steder, som jo er meget lavt, men dette er altså uvektede tall (Frps ligger på 10 prosent i Sentios stortingsmåling der partiets «råtall» vektes opp).  Av de «Andre» så vekket Demokratenes tall godt oppe på 2-tallet oppsikt i den ordinære målingen. Sentio har ikke funnet en eneste respondent som har forhåndsstemt Demokratene. Det kan være et tilfeldig, men generelt er det slik at «Andre»-partiene vanligvis gjør det bedre på forhånd enn valgdagen. Vi ser at dette trekket virker å være til stede blant de øvrige «Andre» også i år, om enn ganske forsiktig.   

Ventepakkene
Jeg sitter nå litt med den samme følelsen som da jeg fikk åpne et par gaver på formiddagen på julaften da jeg var barn. Det var litt «forbudt», kortet ned ventetiden og var fantastisk gøy – men det var fortsatt masse moro igjen og forhåndsgavene ga ikke nødvendigvis noen god pekepinn på hvordan kvelden ville forløpe.

En forsiktig tolkning av disse aller første «valgresultatene» er at dataene, som ventet, peker i retning av klar rødgrønn valgseier. R, Ap og H ser ut til å få høyere andel forhåndsstemmer enn valgdagsstemmer. Mens det er motsatt for MDG, SV, KrF og V. Dette er i så fall overraskende for SV og MDG ut i fra valghistorikken, og jeg vil faktisk se det før jeg tror det.

Tendensen kan snu når vi kommer lenger ut i forhåndsstemmegivningen.


Dette er mitt analysebrev nr 36 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Du kan også gi et valgfritt beløp for å støtte mitt arbeid, men uten å abonnere. 

Flere forhåndsstemmer

                  

Sp er skarpe blant valgdagsvelgerne. MDG, SV og R gjør det bedre blant forhåndsstemmerne.  


I går startet forhåndsstemmegivningen for nordmenn i utlandet, samt for velgere innenlands som ikke kan stemme i den vanlige forhåndsperioden. Den ordinære forhåndsstemmegivningen starter 10.august og varer til og med 10. september. Ordningen har røtter helt tilbake til 1892. Intensjonen med ordningen er at de som ikke kan, eller ikke ønsker, å stemme på selve valgdagen, skal ha en mulighet for å avgi sin stemme i forkant.

     Tegning. Egil Nyhus
  

Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Øker seks prosentpoeng ved hvert valg
Det har med tiden blitt enklere å stemme på forhånd. Og det har vært et økende ønske fra velgerne om å avlegge stemmen på forhånd. Derfor har andelen forhåndsstemmer vært klart stigende ved de senere valgene. Andelen har økt med seks prosentpoeng ved hvert eneste valg f.o.m 2005, slik grafen under viser. I 2017 stemte 36 prosent av velgerne på forhånd.  

40-50 prosent i år?
Denne klare utviklingen kan indikere at andelen forhåndsstemmer vil øke ytterligere i år og havne over 40 prosent for første gang. Med tanke på pandemi-situasjon der mange kan være skeptiske til å oppsøke et folkerikt stemmelokale valgdagen, så er en hypotese at forhåndsstemmegivningen vil bli enda større i år – kanskje helt opp mot 50 prosent. På den annen side vil mange være fullvaksinerte når vi kommer til valgdagen, og mange higer etter felleskapsopplevelser som et valg kan sies være. Dessuten vil det måtte komme til et punkt der forhåndsandelen når et tak. Dette kan i sum trekke i motsatt retning. Likevel er det nok god grunn til å tro at det er mer sannsynlig at forhåndsstemmingen vil ligge høyere i år enn sist. 

Forhånd vs. valgdag
Er det noen forskjeller mellom partiene på hvordan de gjør det i forhåndsstemmegivningen sammenlignet med valgtingsstemmene? Spørsmålet er såpass interessant å finne svar på at jeg gikk igjennom de fire siste stortingsvalgene på jakt etter slike ulikheter. I tabellen på neste side har jeg samlet den infoen som jeg fant. Her ser du differansene i prosentpoeng mellom forhånd og valgting for de ulike partiene. Pluss-tegn indikerer at partiet har gjort det bedre på forhåndsstemmegivningen. Minustegn innebærer at partiet har gjort det best blant valgtingsstemmene.

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
2005		+3,6	-2,0	-1,6		+0,7	-0,5	+1,1	-2,4	+0,5
2009	+0,2	+1,5	-1,0	-1,9		+0,6	+0,7	- 2,1	+1,3	+0,9
2013	+0,4	+0,3	-1,8	-2,3	+0,9	-0,6	-0,3	+2,5	+0,4	+0,4
2017	+0,9	+0,3	+0,5	-2,4	+1,3	-0,4	-0,4	+0,4	+0,2	+0,5

Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.

Sp er valgdagspartiet
En klar tendens er at Sp konsekvent gjør det klart best blant velgere som stemmer på selve valgdagen. Et annet trekk er at R, SV, MDG og Andre systematisk har oppnådd høyere andel forhåndsstemmer enn valgtingstemmer. For Ap, KrF, V, H og Frp har det svingt mer fra valg til valg. Men et hovedmønster blant dem er at de partiene som er i dytten i valgkampinnspurten, gjør det bedre blant valgtingsstemmene enn forhåndsstemmene. Og omvendt for partiene som har en fallende valgkampkurve. Ap og Frp leverte f. eks. en god innspurt i 2005 – det ga dem begge en sterkere andel av valgtingsstemmene. Mens det var motsatt for dem begge i 2017. Slik sett kan man si at forhåndsstemmene i noen grad bidrar til å redusere opinionssvingningene.

Små forskjeller
Et annet hovedmønster er at det generelt ikke er veldig store forskjeller mellom forhåndstemmernes og valgtingsvelgerne preferanser. Selv om de ovennevnte ulikhetene er interessante, så ser det i hovedsak ut til at forhåndsstemmegivningen gir en god pekepinn på hvordan valget vil gå. Og jo høyere andelen forhåndsstemmer er, jo bedre kan pekepinnen bli.

Tallknuserrus
Medier kan etter avtale med Valgdirektoratet, få tilgang til resultatene av forhåndsstemmene kl. 19.30 på valgkvelden, slik at de kan forberede sine sendinger og være klar til å formidle forhåndsresultatene når valglokalene stenger kl. 21. Men ingen får publisere noe før kl. 21, så den halvannen timen der forhåndsstemmene er klare, men ingen valgtingsstemmer, er et eldorado for tallknusere. Jeg har selv hatt det privilegium å få tilgang til dette materialet i kraft av å analysere for NRK Østlandssendingens seere ved de siste valgene. Og har følt på en herlig rus i dette tidsvinduet. Fordi kombinasjon av at den sitrende valgspenningen får sin utløsning litt på forhånd, å sitte med unikt materiale rett foran seg og kjølig skulle vurdere hva forhåndstallene i seg selv forteller oss og hva de evt. kan si om de valgtingstallene som kommer litt senere på kvelden, er ganske uslåelig i min verden.     

Skulle f. eks. Jan Bøhler ved årets valg oppleve at Oslo Sp kun får tre prosent av forhåndsstemmene, noe som isolert sett ikke vil holde til Stortingsplass, så vil min vurdering kunne være at det likevel kan holde for ham fordi det, på bakgrunn av valghistorikken, er grunn til å tro at Oslo Sp da kan få fire prosent eller mer av valgtingsstemmene.        

 Tjener R, SV, MDG og Andre på økt forhåndsstemmegivning?
Hvis vi antar at historien om at R, SV, MDG og Andre gjør det skarpere blant forhåndsstemmerne gjentar seg i år, og vi legger til hypotesen om at forhåndsstemmegivningen generelt vil øke, kan vi dermed slutte at disse partiene vil nyte fordeler av det? Både ja og nei. I utgangspunktet spiller det ingen rolle når velgeren avgir sin stemme for selve sluttresultatet. Så lenge partiet klarer å mobilisere sine velgere, så er det av underordnet betydning om velgeren stemmer før eller på selve valgdagen. Men jo høyere andelen forhåndsstemmer blir, jo viktigere blir det likevel å gjøre det bra her. I tillegg kommer det momentet at en stemme før valget er tryggere enn på selve valgdagen fordi noen kan falle fra, selv om dette ikke akkurat utgjør noen stor velgergruppe. 

Viderefører Sp sin tendens om markant færre forhåndsstemmer, så vil Ap, H og Frp ha muligheter for å hente tilbake en del velgere som de er antatt å miste til Sp ved dette valget helt til det siste. For blokkutfallet er de velgerne som står mellom H/Frp og Sp av særlig interesse. Her ligger det en kime av håp for de borgerlige som de nok vil klamre seg til hele veien inn.   
     
Sluttmobilisering mindre viktig?
En stadig økende andel forhåndsstemmer vil redusere betydningen av sluttmobiliseringen noe. Fordi det rett og slett er færre velgere å mobilisere. Samtidig bør vi huske at hovedtyngden av de som stemmer på forhånd, gjør det de to siste ukene før valget. Og ofte er det jo slik at de som stemmer på forhånd i større grad har en mer bestemt oppfatning av hvilket parti de vil stemme på, mens de mest usikre gjerne venter til siste slutt før de bestemmer seg. Så en god sluttmobilisering vil uansett fortsatt være viktig for sluttresultatet.

Valgkampen 2025 begynner snart
Økende andel forhåndsstemmer forsterker poenget om at det i dag ikke holder å drive valgkamp et par-tre uker før valget for partier og politikere som ønsker å oppnå velgernes tillit. For den tilliten er noe de må slåss for hver eneste dag. Valgdagen 13. september i år kulminerer egentlig (minst) fire års valgkamp.

14. september 2021 starter valgkampen inn mot Stortingsvalget 2025.



Dette er mitt analysebrev nr 27 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.