fredag 3. mars 2023

Vindmøllene må rives?

Sameopprøret setter den politiske agendaen og tvinger regjeringen på banen.


11. oktober 2021, rett etter den rødgrønne Stortingsvalgseieren, falt Høyesteretts-dommen om vindmøllene på Fosen. Dommen slo fast at vindkraftutbyggingen, som staten har brukt 6 mrd. kroner på, er ugyldig fordi den innebærer en krenkelse av reindriftssamene sin mulighet for å utøve sin kultur. 

Høyesterettsdommerne Øie, Skoghøy, Falkanger, Noer, Bull, Kallerud, Bergsjø, Falch, Berglund, Thyness og Steinsvik kom enstemmig fram til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt vedtak i 2010 om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse, er ugyldig og strider mot FNs artikkel 27 om sivile og politiske rettigheter.

Du leser nå mitt analysebrev nr 8 i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".


Fra seier til skuffelse
Dette var en stor seier for reindriftssamene på Fosen som hadde gått til sak mot utbygger Fosen vind som har Statkraft som største eier. Samene mente at vindkraftanleggene på Storheia og Roan ødelegger svært viktige beiteområder for rein særlig om vinteren.

En seier som har blitt etterfulgt av 500 dager med skuffelse for samene. For dommen har, fram til nå, fått relativt liten oppmerksomhet. De 150 vindturbinene har hele denne tiden vært i full drift, til tross for at Høyesterett altså har fastslått at driften bryter med Menneskerettighetene og er basert på en ugyldig konsesjon.


Saken eksploderer
Men denne uken har saken eksplodert i offentligheten. Natur og Ungdom og ungdomsutvalget til Norske samers riksforbund (NSR nuorat) markerte 500-dagen på Eidsvolls plass foran Stortinget forrige torsdag. 13 aksjonister tok seg deretter inn i lobbyen i Olje - og Energidepartementet og var der helt fram til de ble båret ut av politiet natt til mandag. Artisten Ella Marie Hætta Isaksen var blant disse.

Aksjonene har tiltatt i styrke gjennom denne uken, de har blokkert stadig flere innganger til departementene og flere og flere mennesker har sluttet seg til. Deriblant den verdenskjente miljøaktivisten Greta Thunberg. Dette har bidratt til å øke oppmerksomheten også internasjonalt. Hun opplevde onsdag å bli båret bort av politiet fra inngangene til både Finansdepartementet og Miljødepartementet.

Riksmediene har sendt direkte fra demonstrasjonene, og det har blitt avholdt store TV-debatter om temaet. I dag avrundes demonstrasjonene i denne omgang med en markering ved Slottet ifm. Kongen i statsråd, samt en stormarkering foran Stortinget. Partenes posisjoner har fram til nå virket fastlåste, men det har vært bevegelse det siste døgnet.   

   

Tegning: Egil Nyhus


Uforståelig
Regjeringen, med olje- og energiminister Terje Aasland i front, har slitt stort med å forklare hvorfor tilsynelatende ingen ting er gjort for å etterkomme dommen. Det virker som man i det lengste har håpet at det skulle være mulig å finne en slags kompromissløsning der vindmøller, rein og samer kan leve i fred i fordragelighet side om side. Eller finne noen «avbøtende tiltak» som alle kan slutte seg til.

Det har vært forbløffende vanskelig for minister og regjering å beklage menneskerettsbruddene overfor reindriftssamene. Med det historiske bakteppet som ligger der med de urettene som er begått mot samene gjennom generasjoner, så er det tett på uforståelig.

 

Mange sitter med ansvar
Saken illustrerer også hvordan hensynet til samfunnets behov for energi og omlegging til fornybare kilder, kan stå mot hensynet til urfolks rettigheter. Derfor er det av stor prinsipiell betydning hvordan saken løses. Man har f. eks. noe av den samme tematikken under oppseiling med elektrifiseringen av Melkøya-anlegget i Finnmark. Rundt en tredel av Norge er mulige områder for reinbeite, dette kan bli kime til mange konflikter framover ved nye utbygginger.

Både SV, R, V, MDG, KrF, INP og PP har vært ute med klar støtte til vår tids Alta-aksjon. Mens H og Frp sitter nokså stille i båten. Kanskje ikke så rart all den tid dette er en sak som strekker seg tilbake helt til 2006 da Statkraft meldte sin interesse for utbygging av anlegg på Fosen. Mange regjeringer, også blå, har derfor vært inne i bildet. Og mange sitter dermed med det politiske ansvaret.


«Vente og se»
Det er likevel slik at det er de sittende styrende som må håndtere saken. Foreløpig føyer regjeringens avventende håndtering seg inn i et mønster der det etterlatte inntrykket hos mange velgere er at regjeringen «venter og ser».

Dette er uheldig for både Ap og Sp og en viktig forklaring på hvorfor oppslutningen om begge har rast. Derfor er det viktig for dem å vise mer handlekraft.  

Beklagelsen
Gårsdagens møte mellom sametingspresident Silje Karine Muotka, Aasland og landbruksminister Sandra Borch (Sp) munnet bl.a. ut i at regjeringen omsider ga sin beklagelse til reineierne. Det var helt avgjørende for å komme videre i saken. Borch innrømmet nokså klart at det pågår et menneskerettighetsbrudd, Aasland formulerte seg vagere. Også statsminister Støre hadde et møte i går med demonstrantene og frokost med Fosen-samene i dag, der han gjentok beklagelsen. Det har sittet svært langt inneogså for ham å kalle det et pågående menneskerettighetsbrudd, men han gikk lenger i den innrømmelsen i dag. 
    
Når det gjelder selve løsningen, så virker det som man fortsatt håper at rein og vindmøller kan leve side om side på Fosen. Det settes nå i verk en utredning som skal se på konkrete løsninger. Jeg har vanskelig for å se at utfallet kan bli noe særlig annet enn at vindmøllene, helt eller delvis, må rives. Fordi reinsamene har en klar Høyesterettsdom i ryggen som det må tas hensyn til.

Så gjenstår det å se hvor lang tid det tar før man kommer til denne konklusjonen. Søksmål fra Fosen Vind, som har trodd at de helt legitimt kunne sette opp anlegget, kan komme i kjølvannet, men det er nok en kamp som regjeringen heller må ta framfor å legge seg ut med både FN, menneskerettigheter, samer, miljøforkjempere og Høyesterett.       
       


Borgerlig Viken

Foreløpig har vi ikke sett hvordan, og om, Fosen-opprøret slår ut på opinionstallene. Mens vi venter på det, har jeg brukt uken til å studere ståa i fylkene våre. Det er jo bare seks måneder igjen til fylkestingsvalget og i mine analysebrev skal opinionsutviklingen følges tett hele veien inn til valget.

I min Pluss-utgave forrige tirsdag gikk jeg igjennom stillingen i Viken-området. Analysen viste at alle de tre nygamle fylkene Akershus, Buskerud og Østfold kan bli borgerlig styrt etter valget. Men det er nå svært jevnt i Østfold. Det har ikke kommet nye tall de siste dagene som endrer på den analysen.


Ap holder Innlandet?          
Hvis vi beveger oss et hakk nordover, til Innlandet, så ser det ut til at Ap kan beholde posisjonen som fylkets største parti. Min beregning, som bygger på siste lokale og nasjonale målinger, samt valghistorikk, tyder på at partiet ligger rundt 27 prosent. Vi bør da huske at dette tradisjonelt er partiets aller beste område i landet, så at man selv i kjernestrøkene er godt under 30, illustrerer også Aps store velgerproblemer for tiden.

H og Sp ser ut til å være i match om å bli nest størst i Innlandet. I 2019 var H hele 17 prosentpoeng bak Sp. Nå er H et lite hakk foran. Min modell viser et Frp på ca. ni prosent, det er en formidabel framgang fra svake 5,6 som de fikk her i 2019. SV ligger an til å bli Innlandets femte største parti midt på 6-tallet. Deretter følger R rundt 5.

PP har dette som en av sine beste fylker. Ikke umulig at de kan klare 3-tallet og i så fall ha mulighet for å passere MDG og blir sjuende største parti her. V og KrF ligger rundt 2 prosent. Demokratene fikk kun 0,2 prosent i 2019, men klarte 1,2 i 2021. Kan kanskje se 1-tallet.

 

R

SV

Ap

Sp

MDG

KrF

V

H

Frp

PP

ND

Andre

Mars 23

5,0

6,7

27,4

17,0

3,1

1,9

2,4

18,5

9,4

3,2

1,0

3,9

Valg 19

2,8

4,9

34,1

28,7

4,6

1,9

2,1

11,7

5,6

2,5

0,2

0,9

Mandat 23

3

4

17

10

2

1

1

11

6

2

 

 

 Endring

+1

+1

-3

-6

-1

 

 

+4

+3

+1

 

 

 

Bredt budsjettsamarbeid
Etter at Ap+Sp-samarbeidet i fylket gikk fløyten, sørget SV, MDG, KrF, V og PP for at Ap fikk den nødvendige støtten til fylkesbudsjettet for 2023. Disse seks partiene har ikke flertall på min mandatberegning. Ei heller Ap+Sp har flertallet inne. Det ligger dermed an til en ganske så åpen situasjon til høsten som vil kreve betydelig forhandlingsvilje fra opptil flere, hvis dagens opinionsbilde blir valgutfallet. 

Skulle Ap og Sp finne tilbake til hverandre igjen, så har heller ikke de to flertall. De vil måtte ha med SV. Ser Aud Hove og Sp i retning H, så vil H+Sp mangle enda mer på et flertall. De manglende mandatene kan de kanskje hente hos Frp+PP eller Frp+MDG, men slike konstellasjoner virker i utgangspunktet mindre realistiske. Også en teoretisk Ap+H-variant mangler her ett mandat på flertall noe som betyr at minst ett parti til må inkluderes også i en slik blokkoverskridende koalisjon.   

Mer fragmentert Innland
I sum synes opinionssituasjonen i Innlandet å peke i retning av at et fortsatt Ap-ledet fylke ser ut som det mest sannsynlige utfallet etter høstens valg. Men man går mot et mer fragmentert fylkesting i neste periode. Samarbeidskonstellasjonene er ikke åpenbare. Det vil kunne gi forhandlingsmuligheter for flere.  

Vurderinger og tall for fylkene Vestfold, Telemark, Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark får du i Pluss-utgaven som kommer allerede førstkommende tirsdag.


Du leser nå mitt analysebrev nr 8 i 2023. Du sikrer deg tilgang til alle mine hovedanalyser i hele 2023 ved å Vippse 500 kr til 92237487. Oppgi e-post eller be om medlemskap i Face-gruppen "Politisk analyse".


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar