Østfold-faktoren

Hva kan vi gjøre når det mangler lokale tall i valgkretsene?

Med unntak av den juli-måneden vi er inne i nå, strømmer det som regel jevnt og trutt på med nasjonale målinger. Ofte åtte-ti stk. hver eneste måned. Det gir oss god oversikt over velgernes partipreferanser på nasjonalt plan. Men Stortingsvalget 2021 foregår ute i våre 19 valgkretser. Det betyr at nasjonale indikatorer ikke er nok, vi må også ha lokale tall for å vite om eventuelle lokale vinder kan påvirke utfallet. Valgvinden blåser ofte i samme retning Norge rundt ved stortingsvalg, men vindstyrken kan variere fra krets til krets og region til region. Lokale fenomen kan gjøre seg gjeldende, som en Aune-liste i Finnmark, et kystparti i Nordland, en Listhaug-effekt i Møre og Romsdal etc.

Når det gjelder lokale tall, støter vi ofte på et problem: Mange valgkretser måles svært sjelden. Så lenge vi ikke har lokale indikatorer, så blir vurderingsgrunnlaget ufullstendig og vi kan få noen overraskelser på valgdagen. Representative målinger er kostbare, og det er få lokale medier, med noen få hederlige unntak, som ser verdien av å få utført slike målinger jevnlig. Det hender imidlertid at de største partiene tar seg råd til å kjøpe egne målinger. Når de publiserer slike tall, må vi ha i mente at partiet har en agenda: For det første ønsker partifolk stort sett alltid å formidle at partiet er i framgang. Dernest vil de gjerne ha tall som kan skape indre entusiasme i partiorganisasjonen.

Partimålinger
Norske målebyråer driver stort sett seriøst, og fallhøyden er forhåpentligvis altfor stor til at noen partier og byråer tør å fabrikkere tall. Derfor tar jeg også lokale målinger som partier har kjøpt, med i mine analyse-vurderinger. Men med det ekstra forbehold at partiet kan ha kjøpt flere målinger, og valgt å publisere kun den beste, eller at partiet bevisst har valgt byrået som generelt har en tendens til å gi dem høyest oppslutning.

En slik lokal måling er publisert i juli. Den er utført i Østfold av Sentio for Høyre i perioden 16.-20. juni. Målingen har 600 spurte, med en svarprosent på 67 prosent. Dette er, så vidt meg bekjent, den aller første Østfold-målingen etter valget i 2017.  I tabellen under ser du hovedtallene i målingen. Tallene må tolkes innenfor feilmarginer på ca +- 3,5 prosentpoeng for de største partiene og rundt +- 1,5 prosentpoeng for de minste. 
 

Østfold	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp	Andre
Juni 20	4,4	4,2	30,3	12,6	2,4	2,8	2,2	25,7	12,8	2,5
Valg 17	2,1	4,4	32,1	8,7	2,6	4,2	2,4	23,8	17,5	2,2
Differanse	+2,3	-0,2	-1,8	+3,9	-0,2	-1,4	-0,2	+1,9	-4,7	+0,3

I følge disse tallene ligger både Høyre, Rødt og Sp over sitt 2017-nivå i Østfold, mens Frp, KrF og Ap ligger under. De øvrige ligger omtrent på status quo.

Med den ekstra forsiktigheten vi bør utvise med et parti som oppdragsgiver i bakhodet, så skulle vi gjerne sammenlignet disse tallene med andre lokale tall. Men siden vi ikke har andre lokale målinger, så skal jeg nå vise deg en enkel metode, med utgangspunkt i valghistorikk i Østfold og nasjonale tall, som vi kan bruke.


Kunnskap om den metoden får du hvis du leser mitt analysebrev nr 17/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også en oppdatert rapport fra nominasjonsprosessen i Østfold.