Lojalitet

Evnen til å mobilisere egne velgere kan avgjøre Stortingsvalget 2021. 

For et nystartet parti gjelder det å finne potensielle velgere som kan være i målgruppen. Når partiet har kommet opp i en viss størrelse som har stemt på dem en gang, gjelder det å beholde så mange som mulig av disse til neste valg, parallelt med at man forsøker å rekruttere nye velgere. For å vokse, må man få til begge deler. Partier som er i klar framgang, klarer nettopp det. Partier som møter stor motgang, får ikke til noen av delene.

Mange lojale velgere er drømmen. Hvem får det best til? Den første valgundersøkelsen ble utført av pionerene Henry Valen og Stein Rokkan i 1957. De påfølgende valgundersøkelsene har gitt oss verdifull kunnskap som kan besvare både dette og mange andre spørsmål. I tabellen under har jeg samlet alle lojalitetstallene som har framkommet i valgundersøkelsene fra de fem stortingsvalgene som er avholdt på 2000-tallet. Også disse tallene må tolkes med forsiktighet som alltid ved utvalgsundersøkelser. Særlig for de små partiene er antallet respondenter lavt. Tallene er likevel de beste vi har.                 

Valg	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
2017	81	59	66	85	42	60	34	70	68
2013		22	63	74		88	59	77	46
2009		57	73	64		69	30	73	58
2005		42	78	64		40	55	51	61
2001		73	73	50		55	44	69	47

Prosenttallene indikerer hvor mange som har holdt fast ved sitt partivalg fra forrige valg.

Høy lojalitet=godt valg
Hypotesen om at det ofte er en klar sammenheng mellom høy lojalitet og et godt valg, blir i hovedsak bekreftet. I 2017 klarte Sp å holde på hele 85 prosent av velgerne sine fra 2013, i følge Valgundersøkelsen. Det er imponerende høyt og en viktig forklaring på partiets sterke valg. SV hadde sin klart høyeste lojalitet i 2001 da partiet maktet å holde på nesten tre av fire velgere fra forrige valg. 2001 var også partiets desidert sterkeste valg i denne perioden. Ap gjorde sine beste valg i denne perioden i 2005 og 2009. Begge gangene hadde partiet en lojalitet godt oppe på 70-tallet. Høyre leverte et elendig 2005-valg, der en lojalitet på svake 51 prosent forklarer mye. De to siste valgene har derimot vært meget gode for partiet med et lojalitetsnivå på 70-tallet. Venstre har sine to beste valg i 2005 og 2013, det faller sammen med partiets beste lojalitetstall.   

Sterke lojalitetstall=sterke valg er dog ingen lovmessighet, det finnes unntak. Det mest i øyenfallende er KrFs 88 prosent lojalitet i 2013, men like fullt et relativt svakt valg på 5,6 prosent. Det skyldes at partiet knapt tiltrakk seg nye velgere. Motsatt var det i 2001. Til tross for at bare drøyt halvparten av KrF-velgerne fra 1997 fastholdt sitt partivalg fire år etter, så endte partiet likevel med over 12 prosent oppslutning ved 2001-valget. I følge valgundersøkelsen fra den gang skyldtes det at KrF maktet å kompensere det store frafallet av gamle velgere med god appell til nye, særlig inn i Ap, Sp, H og Vs rekker. I tillegg trakk man godt med velgere fra gruppen som ikke stemte sist.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 18/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også en vurdering av partienes lojalitetstall i år.