Mer nasjonalisme! Eller?

Krisen gir økt fart på nasjonaliseringen. I Norge og internasjonalt. Men globalisering bør ikke avskrives. Hverken i USA, Brasil, Telemark eller Vestfold.

17. mai står for døren. I en tid der myndighetene i stor grad har stengt grensene. Staten har tatt sterk kontroll. Vi borgere har byttet vår frihet mot sikkerhet for vår helse. Nasjonalstaten har trådt fram, vist sin kraft ved å være vår garantist for trygghet. Vi har, kanskje noe overraskende, både akseptert og endog applaudert den autoritære stat.

Norge først
Situasjonen har skapt rom for sterkere nasjonale argumenter: Vi bør bli mer selvhjulpne. Produsere mer av maten vi spiser selv. Lage legemidler. Bedre smitteberedskapen. Pumpe mer motsykliske penger inn i økonomien for å hjelpe bedrifter og ledige forbi krisen. Politikernes viktigste oppgave er å finne løsninger som gagner interessene til norske innbyggere. Når krisen rammer, må vi ha stat, mat, medisiner, helsesystem og penger å stå i mot med.

Tegning: Egil Nyhus

Å sette egen nasjon først, er ikke noe nytt fenomen. Det var en viktig strømning i velgermassen også før Korona. Med presidentvalget i USA og Brexit i 2016 som to av de fremste eksemplene. Her hjemme har særlig Sp dekket det økte velgerbehovet for norske verdier. Sps framgang har flere årsaker, men dette trekket har hjulpet dem. «Kjøp norsk!», prediker Vedum. Regjeringsposisjon har temmet Frp her, men ny opposisjonstilværelse gir økte muligheter. Flere Frp-representanter har gått på barrikadene for å bære sin Norge-pin denne uken. Et symbolsk signal som vi sikkert vil se mer av også i reell politikk.


Global krise, global løsning
Globalistene kan komme enda mer på retur post-Korona. Det nære; hjemmet vårt, familien vår, lokalsamfunnet, vår nasjon, Norge blir viktigere. Det som er lenger borte; nabolandet, utlandet, det internasjonale, EU, FN, WHO blir underordnet. Nasjonaliseringen vinner fram.

Men bildet er ikke entydig. For krisen er jo global. Den forsterker vår avhengighet av hverandre. Viruset spredte seg raskt fra land til land. Vi må finne løsninger som fungerer og som også sprer fra land til land for å stoppe det. Vi er avhengig av å utveksle erfaringer og kunnskap med hverandre. Avhengig av forskning på tvers av landegrensene.

Verdens stater søker i stor grad å løse krisen nasjonalt. Løsningene varierer. Noen land får det bra til, andre sliter tungt. Det er sikkert mulig å la alle land seile sin egen sjø, men det er dårlig politikk. For løsningen er også på tvers av landegrenser. I Europa har vi bl.a. sett hvordan land som Østerrike, Tyskland og Sveits effektivt tok i mot og behandlet pasienter fra land der kapasiteten var sprengt. Finner ett land en god løsning på testing, sporing og isolering, er det fint at andre land lærer av dette. Gjør ett land noe mislykket, så trenger ikke andre land gjenta samme feil. Klarer man å utvikle en virkningsfull og trygg vaksine, så er det avgjørende at vaksinen deles globalt.


Balanse
Politiske løsninger vil derfor, nå som før, handle om å finne den gode balansen. Der hoveddiskusjonen vil være hvor balansen bør ligge mellom det nasjonale, regionale og globale. Selv den mest ihuga nasjonalist vil trolig erkjenne at en smule internasjonalt samkvem er en god ide. Den sterkeste globalist, vil kunne vedkjenne seg at visse nasjonale rammer er nødvendig. Nasjonalistene har nå fått mer ammunisjon på kort sikt, men globalistene er ikke ute av bildet. Det store flertallet finnes jo som kjent et eller annet sted i mellom her.

Men frontene mellom ytterpunktene kan bli sterkere.

               

Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 7/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også vurderinger av valgkretsene Vestfold og Telemark, inklusive hvilke kandidater som ligger best an til å komme inn på Stortinget 2021-25. .