Effektene av Valgovutvalgets forslag

Valglovutvalgets flertall foreslår å senke sperregrensen til tre prosent og moderere utkantfavoriseringen. I tabellen nedenfor har jeg tatt utgangspunkt i partienes snittnivåer for mai og sammenlignet mandatutfallet dette gir i dagens ordning, med valglovutvalgets forslag.

  

	R	SV	Ap	Sp	MDG	KrF	V	H	Frp
Mai	3,9	6,7	26,0	13,9	4,8	3,6	3,1	27,0	9,5
Mandater	2	12	48	26	9	3	2	50	17
Ny valglov?	6	11	44	25	8	6	5	48	16
Differanse	+4	-1	-4	-1	-1	+3	+3	-2	-1

Som vi ser vil Valglovutvalgets flertallsforslag, naturlig nok, særlig påvirke mandatuttellingen til de partiene som ligger mellom tre og fire prosent. I øyeblikket er det Rødt, KrF og V. Til sammen ville disse partiene fått ti mandater ekstra med den foreslåtte modellen. De resterende seks partier ville alle tapt mandater. Ap ville fått størst tap med -4. Blokkbalansen ville endret seg med tre mandater i favør de borgerlige, fra 97-72 rødgrønt til 94-75.

Denne lille regneøvelsen kan gi en pekepinn på hvordan partiene kommer til å forholde seg i stortingsbehandlingen som etter hvert kommer etter at innstillingen er sendt på høring. Min tommelfingerregel mht. partipreferanser og valgordning er at de ofte taler for ordningen de selv tjener på. Selv om de selvsagt forsøker å finne prinsipielle argumenter for synspunktene. 

Partiene argumenterer ut i fra egeninteresse?
Holder dette stikk, så vil vi trolig se at det sitter langt inne for store partier som H, Ap, Frp og Sp å senke sperren. Mens småpartiene KrF, SV, MDG, V og R vil gå inn for dette. Partier som står sterkest i kretsene som er favorisert via arealfaktoren; Ap og Sp, vil neppe gå inn for å fjerne faktoren. Mens H, V, Frp, MDG og Rødt vil argumentere for fjerning.

Partiene som står sterkest blant de unge; V, MDG, SV, Rødt, vil gå inn for 16 års stemmerettsalder. Mens partier som står sterkere blant eldre; Ap, Frp, KrF, H og Sp vil motsette seg det. Personvalg er mer åpent. Partier med sterk partiorganisasjon, som Ap, vil trolig motsette seg dette mest.  
 
Status quo?

Flere av de foreslåtte endringene vil kreve Grunnlovsendring. Det fordrer to tredels flertall. Dermed må man søke brede kompromiss.

Det kan bety at vi ender opp nært status quo.  


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 9/2020. Mine brev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Ukens brev inneholder også vurderinger av hovedmomentene i Valglovutvalgets forslag.