lørdag 19. februar 2011

Har sentrumspartiene for mye makt?

Min gjennomgang av stillingen i fylkene, viste at sentrumspartiene (Sp, KrF, Venstre) ligger an til å komme på vippen i omtrent samtlige fylkesting. Dermed er de i posisjon til å avgjøre hvilken politisk kurs landets fylker skal styres i de neste fire årene. Også i de aller fleste kommuner og i regjering og storting kommer man ikke til makt uten at minst ett sentrumsparti er med og etablerer flertall.

Hva kommer dette av? For det første så sier det noe om at velgernes preferanser er såpass mangfoldige at et flertall ikke stemmer blåblått (H+Frp) eller rødrødt (SV+Ap). Dernest er det en erkjennelse av at høyre-venstre-aksen fortsatt er svært essensiell i det norske politiske landskapet. For sentrumspartiene plassering på denne aksen skaffer dem friere i begge retninger. Det betyr også at de har gunstige kort når det skal forhandles om makt og posisjoner.

Alle de tre sentrumspartiene har i dag en oppslutning på 4-6 prosent på målingene. Hvor demokratisk er det at så små partiene har såpass mye innflytelse? Godt spørsmål. Jeg kan forstå f.eks. Frps frustrasjon over at partier som er langt mindre enn dem selv, får makt, posisjoner og innflytelse som Frp til nå bare har kunnet drømme om. Samtidig er det også slik at dette ikke bare et spørsmål om matematikk og stemmeandeler, men også om politikk. For ønsker ikke ethvert parti å maksimere sin egen innflytelse på politikken? I det perspektivet, ser jeg heller liten grunn til å klandre sentrumspartiene fordi de utnytter sin posisjon for alt det som den er verdt.

Hva synes du? Er sentrumspartienes makt rimelig eller urimelig?

6 kommentarer:

  1. I kommuner og fylker med formannskapsmodell har man jo en styringsstruktur som gjør at makta blir mer proporsjonalt fordelt iht. valgresutatet enn i parlamentariske system, og slik gir mindre makt til forhandlinger. Jeg tenderer nok mot å mene at det også er mer demokratisk.

    På den annen side: Alt kommer jo an på. Det er jo velkjent at drøyt 50% av befolkningen absolutt ikke ønsker Frp til makt og posisjoner (se f.eks. den siste statistikken her http://venstresida.net/?q=node/1289 ). Dvs at et flertall av befolkningen heller vil ha økt makt i forhold til stemmetall til et sentrumsparti, enn til Frp. Er ikke det da demokratisk?

    Folks meninger lar seg ikke fullt ut gjenspeile i et enkelt valg, så dersom ideen er at demokrati skal gjenspeile folkemeningen, er det ikke uten videre gitt at forhandlinger om posisjoner etc. gir et resultat som er mindre i tråd med disse meningene enn det rene valgresultatet.

    SvarSlett
  2. Ronny: Enig i at formannskapsmodellen legger et proporsjonalt forhold mellom stemmer og posisjoner til grunn. Samtidig er det jo, som du sikkert vet, slik at når det kommer til praksis, så etableres det ofte faste flertallskonstellasjoner som gjør det relevant å snakke om posisjonspartier og opposisjonspartier - ergo til forveksling lik begrepene fra det parlamentariske systemet.

    SvarSlett
  3. Et spørsmål til Marthinsen: Har du noe statistikk på hvilket partis velgere som kumulerer mest ved valget? Det er jo faktisk dette som avgjør hvem som kommer inn i kommunestyrene. Mente jeg hørte i forbindelse med det svenske valget i fjor at kristdemokraterna var de som kumulerte mest der. (Og i Sverige spiller jo faktisk kumuleringer en rolle ved riksdagsvalg.)
    På forhånd takk for et eventuelt svar. Og hvis du finner spørsmålet interessant må du gjerne vie det en hel bloggpost ;)

    SvarSlett
  4. Nei, jeg har ikke sett noen systematisk oversikt over dette. Men lokalaviser har tatt opp temaet av og til og innhentet lokale data. Som dette oppslaget i Aftenbladet fra 2007: http://www.aftenbladet.no/lokalt/article502370.ece
    I disse fem Rogaland-kommunene var SV ivrige til å kumulere, mens Høyre forsiktige. Dette varierer nok en del fra kommune til kommune. Men kommer tilbake hvis jeg kommer over tall på dette. Interessant tema.

    SvarSlett
  5. Sentrumspartier, eller små partier som sådan, får lett mer makt enn det stemmetallene skal tilsi. Grunnen til dette er, selvsagt, at de store partiene ikke får flertall alene, og de blir avhengig av støtte. Dette er demokratisk positivt. Demokrati handler ikke om flertallsavgjørelser der 51 prosent av befolkningen styrer over de resterende 49. Da er det postivt å spre makten mellom flere partier. I et representativt demokrati er det postivt at også et mindretall kan utgjøre en forskjell.

    SvarSlett
  6. Kunne du hjelpe meg med en oppgave som jeg skal skrive?
    Hvilke strategier kan sentrumspartiene benytte seg av for å få gjennomslag for sin politikk?

    Blir veldig glad for svar!:)

    SvarSlett