Tidligere har jeg forsøkt å pirke borti det supermannstempelet som utenriksminister Jonas Gahr Støre har fått. TV2 tok pirkingen et hakk lenger da de tok ham i løgn om sin kontakt med Hamas. Av høyskolelektor og kommunikasjonsekspert Cecilie Staude får Støre en solid dose pepper for mediehåndteringen sin.
- Det er aldri lurt å snakke på direkten når ikke alle synspunkter på en sak er nøye gjennomtenkt på forhånd. Da er det fare for at en bruker ord og uttrykk som man i ettertid kanskje vil angre bittert på, skriver hun.
En annen sak rinner meg i hu. Den danske ministeren Bertel Haarder gikk rett før jul fra konseptene fordi han syntes journalisten stilte helt håpløse spørsmål (sjekk drøyt sju minutter ut i klippet). Fordømmelsen lot ikke vente på seg.
Støre bør ikke lyve. Haarder brukte ord og uttrykk som ikke sømmer seg. Men disse to eksemplene viser samtidig at vi har med mennesker å gjøre. Mennesker lyver. Vi bruker endog av og til ord og uttrykk som ikke alltid passer seg. Er det ikke også av og til litt befriende at ikke alt som politikere sier er gjennomtenkt og analysert av en bråte med kommunikasjonsfolk på forhånd?
Mitt svar er jo. Det er faktisk deilig å se. Hva er ditt svar?
Jeg er enig med deg; det er fint å se at den politiske eliten har enkelte ting til felles med resten av befolkningen, men ikke glem at en folkevalgt ikke bare er valgt av folket, men også lønnet av folket. Og som sjef blir jeg sint og skuffet når en ansatt lyver om viktige bedriftsrelaterte forhold.
SvarSlettJeg ville også blitt sint dersom min sjef hadde løyet. En undersøkelse gjennomført av norske ledere på vegne av arbeidstakerorganisasjonen Lederne i fjor, viser imidlertid at kun 41 prosent av norske arbeidstakere er fornøyd med kommunikasjonen fra egne ledere. Tallene mener jeg er urovekkende. Når det er mangelfull kommunikasjon på toppnivå, sendes det fort signaler nedover i systemet om at det er akseptabelt å slurve med kommunikasjon. En slik holdning kan fort få konsekvenser, sklik det ble for Støre (-:
SvarSlettCarl-Erik: Ser den. Men kommer det ikke litt an på hva slags type løgn det er snakk om da?
SvarSlettCecilie: Nå er vel ikke Støre den som er mest kjent for å slumse med kommunikasjonen...
Enig i at god kommunikasjon er essensielt, men kommunikasjonen bør ikke være så gjennomprofesjonalisert at vi mister menneskene og erstatter dem med roboter.
Du bør også huske at å være politiker ikke er et yrke, men et tillitsverv. Politikerne er folkets representanter og bør speile befolkningen på ulike vis. Utviklingen peker nå allerede klart i retning av flere og flere broilere. Det synes jeg er betenkelig - en elite som fjerner seg mer og mer fra det folket de skal representere er ei heller neppe gode politiske ledere.
Jeg mener minste felles multiplum må være at ledere som andre snakker sant. Hva slags type løgn mener jeg er irrelevant (med mindre vi kanskje snakker om hvite løgner (-:)
SvarSlettStøre er vel en av de politikerne som jeg mener er best på kommunikasjon. Derfor tror jeg ikke denne episoden kommer til å skade hans troverdighet i særlig grad. Vi har med en politiker å gjøre som har bygget seg opp solid omdømmekapital gjennom mange år, de som har det får mindre tap på merkevarekontoen i "kriser". I så måte tror jeg Støre vil klare seg bra. Eksempelet er dog relevant for studentene mine som tar kurset i mediehåndtering dette semesteret. Jeg synes ikke det spiller særlig stor rolle om det å være politiker er et yrke eller ikke. Uansett - av toppledere, i politikk, nærligsliv og annet forventer vi mediehåndtering i toppklasse, det skjedde ikke denne gangen.
Hvit løgn er en form for løgn. Å la vær å fortelle sannheten, er også en slags løgn - i utvidet forstand.
SvarSlettJeg applauderer ikke løgn. Og jeg synes Støre dreit seg fullstendig ut her. Men samtidig var det et eller annet befriende ved det også. Noe som viste fram menneskelige sider. Det må være rom for tabber, og tabbekvoten bør være romslig (men det bør være en kvote).
Hvem "vi" er det som forventer "mediehåndtering i toppklasse"? Jeg tror ikke velgere flest stemmer på partier og kandidater pga. forventninger til mediehåndteringen. Derimot har velgere forventninger til politikken. Å kunne håndtere media er riktignok en sentral del av en toppolitikers hverdag. Og jeg vil ha politikere som fikser den biten og som gjør seg bra på TV. Men jeg vil også ha politikere som er gode politikere uten å briljere på TV (f.eks en Jan Petersen-type). Og jeg vil gjerne ha politikere som sleiver og slumser litt og som av og til gir fullstendig blaffen i alle råd fra sine PR-folk. Har du hørt politiske debatter der alle sier det som visstnok er PR-smart av dem å si? Det finnes knapt noe kjedeligere!
Vi trenger et mangfold av helt ulike typer som kan skape friksjon, ikke en gjeng med veldreide og medietilpassede politikerbroilere.
Jeg er enig i at vi, uansett om vi snakker om politikere, næringslivsledere eller andre, trenger vi mangfold i personlighet og stil. Det er befriende og høyner ofte samfunnsdebatten. Likevel kan man ikke sluntre med kommunikasjonen, og særlig ikke ovenfor media. Vi kan like det eller ikke, men mediedekningen er for mange ledere den sterkeste omdømmepåvirkeren. I en verden der mediene setter premissene, hvor tempo, omfang og temperatur har økt hurtig, og hvor journalistikken er blitt mer nærgående og avslørende, overraskes vi stadig over bedrifter, organisasjoner, politikere og andre som tør å risikere sitt omdømme ved å bedrive tilfeldig og uforberedt mediehåndtering. Resultatet blir ofte at man ikke blir forstått eller oppfattet som relevant, troverdig, sannferdig og interessant. Ha en fin søndag (-:
SvarSlettLivet er da for kort til å tenke på omdømmet sitt hele tiden? Og kanskje er, når alt kommer til alt, omdømmet i egne øyne viktigere enn omdømmet i andres øyne?
SvarSlettTakk for at du deler dine synspunkter her. Berikende! Du har jo et godt..eh..omdømme når det gjelder kommunikasjon og sosiale medier... :-)