MDG møter motgang

Lan Marie Berg kan bli Miljøpartiet De Grønnes eneste stortingsrepresentant de kommende fire årene.

Det har sett bra ut for MDG en god stund. Partiet fikk nesten sju prosent ved lokalvalget i 2019. Deriblant hele 15 prosent i Oslo og forlenget byrådsmakt. Miljø og klima har blitt en stadig viktigere sak i velgernes øyne, parallelt med at MDG har styrket sitt sakseierskap på feltet. Men det stoppet opp midt på 5-tallet i 2020, og pilene peker nå i gal retning og er en kime til bekymring for helgens landsmøtedelegater. Velgerlojaliteten faller og den positive velgerutvekslingen med andre partier er i sum synkende.

Dette er analysebrev nr 13 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post.


Tre forklaringshypoteser til MDG-motbakken
1. Korona gjør at miljø kommer lenger ned på nyhetsagendaen. Det er tøffere å «komme på» med miljøsaker.

2. MDGs sterke ensakspreg kan være en styrke fordi det gjør strategi og politikk tydeligere å forholde seg til. Men det kan også være en svakhet når en ønsker nå fram til velgere som legger flere saker til grunn for sin stemmegivning. Kanskje straffer velgerne MDG litt for ensakspreget pt. En del venstreorienterte MDG-sympatisører kan tenke at SV og Ap har bedre politikk på andre felt og en ok miljøpolitikk. Og tilsvarende på høyresiden med V og H.      
  
3. Tiden før et stortingsvalg gir gjerne mer tradisjonell blokkorientering og mer fokus på regjeringsalternativer. Dette kan være ugunstig for et parti som søker å være blokkuavhengig. Det er enklere for MDG ved lokalvalg.   
 
Mislykkes «Akershus-grepet» på nytt?
MDG ligger i øyeblikket på et snittnivå på 3,6 på mars-målingene. På mine nedbrutte tall holder dette til ett greit mandat i Oslo (Lan Marie Berg) og ett usikkert mandat i Akershus (Une Bastholm).

MDG har gjort det samme grepet som de mislyktes med i 2017; flytte sin partileder fra Oslo til Akershus. Det er bedre forutsetninger for at det skal lykkes denne gang. Bl.a. fordi Akershus har to flere mandater til fordeling nå. Dermed senkes innslagspunktet i kretsen. Men det er slett ikke gitt at Bastholm kommer inn. Klarer MDG ikke å snu sin negative utvikling, så kan Akershus ryke og man blir stående kun med Oslo – som i 2017. I så fall får Berg en tøff enkvinneoppgave de nærmeste fire årene.

     Tegning: Egil Nyhus

Samtidig er ikke avstanden opp til sperren avskrekkende stor. Og distriktsmandat nr 2 i Oslo (Rasmus Hansson) og Hordaland (Arild Hermstad) er innen rekkevidde. Skulle sperren brytes, så er en stortingsgruppe på 7-8 MDG-representanter sannsynlig. Jeg holder førstekandidatene i Rogaland (Ulrikke Torgersen), Trøndelag (Ask Lindal og Tommy Reinås), Agder (Oda Pettersen), Oppland (Karina Ødegård) og Vestfold (Harald Moskvil) blant de med brukbare utjevningssjanser på Ting-plass. Men jeg minner om stor usikkerhet ved utjevningsberegning.

Fungerer Sp som motstander?
MDG har et potensial på opp mot åtte prosent, i følge andrevalgundersøkelsen jeg nylig fikk Sentio til å gjennomføre. Partiet er særlig attraktivt blant velgere i SV, V og Ap. Men det hjelper lite å ha potensial hvis man ikke er i stand til å hente det ut. Det er kun velgernes førstevalg som teller på valgdagen.

Kanskje har MDG manglet en mer klart definert motstander som man hadde i FNB i 2019. Une Bastholms landsmøtetale antyder at de håper Sp kan gjøre den «jobben» for MDG. Så blir spørsmålet hvor troverdig velgerne synes det er å peke ut Sp som en slags hovedmotstander når man er avhengig av Sp for å få til et regjeringsskifte. 

Det er i motgang man ser hva mennesker og partier er lagd av. Belønningen for å snu tendensen, kan være et historisk gjennombrudd for MDG i norsk politikk.

Men sjansen for at MDG kun ender opp på omtrent status quo har økt de siste ukene.   


Dette er analysebrev nr 13 i 2021. Mine brev kommer ut hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post

 

Opp og ned med MDG

Tegning: Egil Nyhus

Mye så lyst ut for MDG for noen uker siden. Partiet hadde lagt bak seg sitt klart beste lokalvalg noensinne med nesten sju prosent på landsplan, over 15 prosent i Oslo og tosifret i store kommuner som Trondheim, Bærum, Asker, Nordre Follo og Færder. For første gang her til lands var miljø den viktigste saken for flest velgere ved et valg.  På stortingsmålingene begynte partiet oftere og oftere å se 6-tallet. Veien lå åpen for at partiet ville bikke sperregrensen i 2021 med god margin og få en stortingsgruppe av bra størrelse. Men så kom Korona. Helsekrisen trengte miljøkrisen til side. Det rammer MDG. For de har høy velgertillit på miljø, men liten tillit i alle andre saker. Ensakspreget viser dermed nå svakhet. Det gjelder å få snudd dette for Une Bastholm og co, slik Egil Nyhus sin herlige tegning viser.

Velgermessig er hovedproblemet de siste ukene synkende velgerlojalitet. De fleste andre partier har enten et lojalitetsnivå som er stabilt eller stigende, men MDGs tall går i motsatt retning. Det er færre som holder fast ved sitt MDG-valg nå enn i februar. Likevel er et lojalitetsnivå på 60-tallet, som de i snitt ligger på, meget bra til partiet å være. Det kan holde til å bryte sperren, forutsatt at de trekker en del velgere fra andre partier og hjemmesittere.    

 Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 4/2020. Analysebrevene kommer hver fredag og koster 300 kr for halvt år og 500 kr for helt. Du tegner abonnement ved å betale via Vipps 92237487 for ønsket abonnement. Oppgi din mailadr og gled deg til ferske analyser hver fredag rett i innboksen. 

11 mandater mulig i 2021, men også 1..
Partiet har hatt en fin trend de siste ti årene, slik grafen under viser. Men partiet har sunket over ett prosentpoeng «etter Korona» og har nå et snittnivå midt på 4-tallet. Ved stortingsvalget i 2017 lå partiet rundt fire prosent i månedene og ukene før valget, men endte på drøyt tre. Det kan gjenta seg, partiet har en ung velgermasse som er mindre lojale. «Blokkuavhengige» MDG kan også i mindre grad enn f eks Venstre, håpe på taktiske stemmer fra andre partiers velgere. Derfor bør nok MDG ha tall over fem få uker før valget før de kan være noenlunde trygge på at det kommer til å holde helt inn.

Skulle MDG klare litt over fire prosent, så viser mine mandatberegninger at partiet kan få en stortingsgruppe på ca sju mandater. Tre «faste» mandater og fire utjevningsmandater. Oslo-mandatet deres er bankers, partiet har også en god mulighet i både Akershus og Hordaland.
MDG kan få rundt ni mandater hvis de får fem prosent; fire faste og fem utjevning. I så fall er det trolig Oslo som øker til to faste mandater. Kommer MDG opp i seks prosent, så er 11 mandater innen rekkevidde. Rogaland og Sør-Trøndelag kan da bli nye faste mandater, men et tredje mandat i Oslo kan heller ikke utelukkes.  

Utjevning i Agder?
Utjevningsmandatene er usikker materie å gå inn i pga. mange ukjente variabler å ta hensyn til. Men hvis vi forutsetter et valgresultat rundt fem prosent, og fire faste mandater til MDG i Oslo (2), Akershus og Hordaland, så kan Vest-Ager, Rogaland, Sør-Trøndelag, Aust-Agder og Møre og Romsdal være fem bra kandidater for utjevning. Men også valgkretser som Buskerud, Troms og Østfold er utjevningsaktuelle.

Skulle MDG igjen havne på 3-tallet, så er det en risiko for at de nok en gang blir stående igjen med Oslo-mandatet. Men de kan også få to eller tre; Akershus-mandatet er realistisk, selv om den nasjonale valgkampen ikke klaffer. Mandatutvidelsen der (fra 17 til 19) kan hjelpe dem. Og to mandater i Oslo er også mulig – tross skuffende landsoppslutning.


Dette er et utdrag fra mitt analysebrev nr 4/2020. Analysebrevene kommer hver fredag og koster 300 kr for halvt år og 500 kr for helt. Du tegner abonnement ved å betale via Vipps 92237487 for ønsket abonnement. Oppgi din mailadr og gled deg til ferske analyser hver fredag rett i innboksen.