Ny valgordning

TV2 ringte meg valgnatten og laget en sak på min bloggpost om at de borgerlige vant velgerne, men tapte mandatene. I går fulgte både Aftenposten, VG og Nettavisen opp.

Siv Jensen reiste dette valgordningsspørsmålet i gårsdagens partilederdebatt. Dessverre ble hun avfeid av debattleder Erik Wold ("vi tar dette en annen gang"). Men vi bør ikke vente med dette, vi bør ta debatten nå! For behovet for endringer i vårt udemokratiske valgsystem er massivt påtrengende.

De systematiske skjevhene som ligger innbakt skyldes at man forsøker å ivereta for mange hensyn på en gang. Det blir en lapskaus som ikke smaker godt. Taperne er velgerne. Skal vi komme oss bort fra et system der velgerne, valg etter valg, blir tapere, så må vi tørre og prioritere hensynet til at velgernes valg faktisk skal bli gjenspeilet så godt som overhode mulig. I så fall må vi da prioritere ned hensynet til at velgere i store fylker skal telle mer enn velgere i små fylker. Og vi må prioritere ned hensynet til at det største partiet skal favoriseres.

Det er en omprioritering jeg definitivt er villig til å ta, men jeg registrer at ikke alle er enig med meg...

Mitt enkle utgangspunkt er dette: Enhver velger bør ha en stemme som er like mye verdt. Uansett hvor velgeren stemmer og hvilket parti velgeren stemmer på. "En velger, en stemme, en verdi" er det strålende prinsippet som vårt demokrati bør hvile på.

Konkret betyr dette at vi må få bort den såkalte arealfaktoren som verdsetter hver kvadratkilometer til 1,8 poeng og hver innbygger til bare 1 poeng. Og vi må få bort "sperredivisoren" på 1,4 i mandatbergningsmetoden som holder mindre partier nede og favoriserer det største/gir "mest til dem som har mest fra før". Denne bør erstattes med 1 som første og nøytrale delingstall.

Dette er for meg det aller viktigste.

Kan vi enes om dette, så bør vi etterhvert også diskutere antallet valgkretser. Og antallet mandater. Selv ser jeg for meg reduksjoner på begge områder.


Hvilke, om noen, endringer mener du må til i valgsystemet vårt?