Fredsprisen, CNN og Ole Brumm

I fjor på denne tiden var jeg flau over å være norsk. I dag er jeg stolt. Den tomme stolen og reaksjonene fra Kina forteller meg med all mulig tydelighet at årets fredspris er et meget godt valg.

CNN inviterte meg, smigrendene nok, til å blogge fra Oslo rådhus i kveld i forbindelse med det tradisjonsrike Jonathan Mann-intervjuet. Men jeg takket nei. Fordi jeg ville se på Ole Brumm sammen med min sønn i stedet.

For noen ganger kan man ikke si ja takk til begge deler.

Moro med NRK

Jeg synes at man kan tillate seg et par festligheter i dag. Det er jo tross alt fredag. I så måte sitter et par kommentarer fra gårsdagens Dagsrevy godt klistret. Korrespondent Tove Bjørgaas skal formidle hvordan fredsprisen er blitt oppfattet i USA:
- Her borte har Obamas tale blitt godt tatt i mot av amerikanske kommentatorer. De synes talen var god.
Så finner Nina Owing tiden inne med å bryte av med et nøye forberedt oppfølgingsspørsmål:
- Hva synes amerikanske kommentatorer om talen?
Liten pause, før Bjørgaas henter seg inn og repliserer:
- De synes talen var god....


Også min firemenning Jan Espen Kruse er verdt noen ord i en slik morosammenheng. Også han skulle i går, som seg hør og bør, formidle USAs oppfatninger av fredsprisen. Han klasket like godt til med følgende:
- Her i USA har livet gått sin vante gang, til tross for fredsprisen.

Næmen! Er det sant??

Fredsprisvinneren forsvarte sine kriger

Fredsprisvinner Barack Obama leverte et varmt forsvar for sine kriger under sin Nobel-tale i dag. Budskapet var, kort oppsummert: Vi kjører på med krig og håper på fred.

Dermed ble det paradoksale og egentlig helt vanvittige ved denne fredspristildelingen understreket så mye som det er mulig å understreke noe. Obama får gjerne skryt for sin retorikk - i norske medier er hyllesten som alltid panegyrisk og klam. Men en politiker skal måles på det han eller hun gjør - ikke det som blir sagt. Og det var på mange måter idealisten Obama som ble tildelt denne fredsprisen på budskapet om forandring, tro og håp. Men det var en annen Obama som kom til Oslo og som talte. Fortsatt var det noen doser med tro og håp i talen (glemte han kjærlighet..?), men det var mest krig. Og et forsvar for krig.

At en fredspris blir brukt til å støtte opp om krig, er for meg det stikk motsatte av hva en slik pris er ment for. Derfor har fredsprisen mistet mye av sin verdi gjennom denne helt uforståelige tildelingen. Obamas tale tydeliggjorde dette gigantiske feilgrepet.

Dessverre.

Obama gir blaffen i Køben

Fredsprisvinner Obama gir blaffen i det viktige klimamøtet i København. Men han kommer til Oslo for å motta fredsprisen og lire av seg noen flere flotte ord om håp og forandring.

Jeg skulle ønske det var motsatt...