Politikk er viktigere enn person. Hva som besluttes er viktigere enn hvem som tar beslutningene. Velgere stemmer på partier. Partiene er grunnmuren i valgkampene og i utforming og gjennomføring av politikken. Samtidig henger personer og politikk tett sammen. Hvem som velges betyr noe for hva som besluttes og hvordan beslutningene settes ut i praksis. Et parti uten mennesker er intet parti. Politisk avstand og mandater avgjør hvilke allianser som bygges, men personkjemi er også en faktor som en ikke bør kimse av. Derfor er det interessant hvem partiene nominerer.
Anonyme kilder
Nominasjonsprosessene i forbindelse med Stortingsvalget neste år har kommet langt noen steder, kortere andre steder. Foreløpig er ikke ett eneste nominasjonsmøte avholdt, det skjer i senere i høst og vinter. Jeg har de siste månedene jobbet med å kartlegge hvilke kandidater som ligger best an til å bli nominert øverst for sine respektive partier. I arbeidet har jeg kontaktet flere hundre kilder som (forhåpentlig) har innsikt i prosessene.
Arbeidet har avdekket noen læringspunkter som jeg har lyst til å dele med deg. For det første så har det gitt økt forståelse for mediers bruk av anonyme kilder. «Dette må bli mellom oss, hvis du ikke siterer meg så kan jeg si at.., helt off record så..» er blant gjengangere hos mine kilder. Når de vet at jeg ikke siterer, så får jeg langt mer informasjon enn om de var åpne. Det gir et bedre grunnlag å vurdere nominasjonen ut i fra, og dermed mer verdi til deg som leser.
Men det er noen partiforskjeller. Generelt har det f eks. vært vanskeligere å få Ap-folk til å snakke om nominasjonen enn H- og Frp-ere. En i Ap sa det slik: «Prøv andre partier enn Ap. Her er vi mer enn strenge. Går i partiets organer. Det gir trygghet både for kandidater og medlemmer». Det finnes dog unntak i Ap, særlig blant yngre kandidater.
Dyktighet, kjønn og geografi
Dernest har jeg merket meg at særlig tre kriterier ved kandidatene vektlegges:
1. Politisk dyktighet
Momenter som erfaring, kommunikasjonsevne internt og eksternt, arbeidskapasitet og gjennomslagskraft er sentrale.
2. Kjønn.
De fleste partier er «strenge» på at det skal være annenhver kvinne og mann på listene. Frp skiller seg ut uten et slikt «krav». Men det åpnes for unntak i mange partier, som i Høyre og Sp. I noen partier, som MDG, er det lettere å få «unntak» hvis det er snakk om to kvinner på topp.
3. Geografi
Hver valgkrets er gjerne delt i to, tre, fire eller fem regioner, som alle ønsker sin representasjon på listen. Folketallet i hver region spiller noe inn. I tillegg er det en sentrum-periferi-dimensjon der bykandidater og distriktkandidater også bør balanseres.
Disse tre kriteriene står i en særstilling, ut i fra mine samtaler. Alder er også et moment, men underordnet. Det samme gjelder innvandrerbakgrunn.
La oss nå ta en titt på ståa i valgkrestene, så langt jeg har klart å bringe det på det rene. Dette er svært komprimert informasjon og et øyeblikksbilde – mye kan endre seg etter hvert som prosessene skrider mer fram ut over høsten.
Østfold: Aps frontkandidat fra 2017, Stein Erik Lauvås, ser ut til å bli vraket helt fra listen. Ny førstemann blir trolig Fredrikstad-ordfører Jon-Ivar Nygård. Elise Bjørnebekk-Waagen tar antagelig andreplassen på nytt. Tredjeplassen kan bli et oppgjør mellom Moss og Halden; Shakeel Rehman vs. Marius Bjørndalen. Høyre velger sannsynligvis Ingjerd Schou og Tage Pettersen som sin toppduo igjen. Fredrikke Stensrød og Fredrik Holm er de heteste navnene om tredjeplassen. Erlend Wiborg er nok bankers i Frp, etterfulgt av Julia Brennstrøm eller Bjørnar Laabak. Ole Myrvold renomineres på topp for Sp. I SV kommer Freddy Andre Øvstegaard til å bekle topplassen.
Akershus: Jan Tore Sanner, Tone Trøen og Henrik Asheim er opplagte kandidater til de tre første plassene i Høyre. Deretter er det mer åpent, men Anne Kristine Linnestad, Turid Kristensen og Hårek Elvenes virker å ligge nærmest plassene 4-6. Anniken Huitfeldt og Sverre Myrli kommer trolig til å være de to øverste på nytt for Ap. Tuva Moflag kan avansere til 3. plass, etterfulgt av Åsmund Aukrust. I Frp er det neppe særlig tvil om Hans Andreas Limi som nr 1. Liv Gustavsen er innstilt som nr 2 og Himanshu Gulati ned på tredjeplassen, men Gulati kommer til å ta opp kampen. Venstre stiller felles liste i Østfold, Akershus og Buskerud. Den vil toppes av Abid Raja, trolig etterfulgt av Solveig Schytz. Kirsti Bergstø er bedt om å bytte krets fra Finnmark til Akershus for SV. Hun er favoritt, men kretsbyttet møter motstand, og hun blir utfordret av Sheida Sangtarash. Det jobbes også for å finne en tredje kandidat som kan utfordre. Sigbjørn Gjelsvik er klart førstevalg i Sp, men det er åpent mellom Kristin Myrås, Else Marie Rødby og Karen Mette Prestrud om annenplassen. I Rødt kan første nestleder Marie Sneve Martinussen komme til å stille fra Akershus og dytte partiets andre nestleder Silje Kjosbakken ned et hakk. MDG prøver samme manøver som i 2017 og sender sin partileder til Akershus. Denne gang i form av Une Bastholm. Ida Lindtveit Røse er favoritt i KrF.
Oslo: Ine Marie Eriksen Søreide og Nikolai Astrup er klar toppduo i Høyre. Bak er det mer åpent. Michael Tetzschner ble nr 3 sist, men krav om foryngelse og fornyelse kan gi ham en utfordring. Heidi Nordby Lunde kan slå seg inn på topp 3. Mudassar Kapur, Stefan Heggelund, Mathilde Tybring Gjedde og Camilla Strandskog er de mest aktuelle til plassene bak de nevnte fire. Kun Jonas Gahr Støre er et opplagt valg i Ap som nr 1. Varaordfører Kamzy Gunaratnam kan være i ferd med å seile opp som nykommer på plass 2 og eventuelt henvise Siri Staalesen til 4. Tredjeplassen kan stå mellom Espen Barth Eide og Frode Jacobsen. Mye strid i Frp, men de faller nok ned på Siv Jensen som 1, Christian Tybring Gjedde som nummer 2 og Carl I. Hagen som 3. I Venstre er nå Guri Melby et åpenbart førstevalg og Ola Elvestuen en høyst trolig toer. Kari Kaski er selvskreven i SV. Det er mer åpent om annenplassen, Petter Eide kan kanskje få den på nytt. I MDG er Lan Marie Berg et opplagt førstevalg. Andreplassen er åpen, men Hulda Holtvedt skal etter min info ligge godt an. Rødt velger selvsagt Bjørnar Moxnes som 1. Seher Aydar blir trolig 2.
Hedmark: Anette Trettebergstuen og Nils Sandtrøen velges trolig som nr 1 og 2 for Ap, men her er det en klar senter-periferi-splittelse der Trettebergstuen har taket på bylagene og Sandtrøen klart fortrekkes av distriktslagene. Lise Selnes er et antatt tredjevalg. Åpent i Høyre, men Anna Molberg er i ferd med å få et lite favorittstempel. Alt annet enn åpent i Sp der Trygve Slagsvold Vedum selvsagt er nummer en, med Emile Mehl som trolig nummer to. Tor Andre Johnsen velges på nytt som ener i Frp.
Oppland: Rigmor Aaserud og Rune Støstad ser ut til å bli hhv. 1 og 2 i Ap. Mer åpent i Høyre, men Kari-Anne Jønnes kan være et bra tips. Sp ser ut til å nominere Marit Strand på topp etterfulgt av Bengt Fasteraune. Johannes Gran kan bli innstilt som nr 1 for MDG.
Informasjon om situasjonen i de øvrige 14 valgkretser får du ved å tegne abonnement på mitt analysebrev. Vipps 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487. Oppgi e-post.
I tabellen nedenfor er gjennomsnittet av de ni
nasjonale målingene i august brukt som et utgangspunkt for å bryte opinionstallene
ned på de 19 valgkretsene. Da får vi en brukbar oversikt over hvilke partier
som ligger an til mandater i de ulike kretsene. Sammenholdt med min informasjon
om ståa i nominasjonsprosessen, kan vi derfor få en pekepinn på hvem som ligger
an til å utgjøre Stortinget 2021-25. Mandatene er beregnet fra første til fjerdemandat i hver krets, som du leser fra venstre mot høyre i tabellen. (Beregning for de resterende mandatene får du ved å tegne abonnement).
65 prosent gjenvalg og 47 prosent kvinner
Er dette i nærheten av å slå til på valgdagen om et drøyt år, vil ca 110 av dagens 169 stortingsrepresentanter bli gjenvalgt. Det utgjør en gjenvalgsprosent på 65. I 2017 ble 102 gjenvalgt dvs. 60 prosent. Rundt 80 stk, eller 47 prosent, av representantene blir kvinner, det blir i så fall klart ny kvinnerekord.
Viktigere enn både kjønn og gjenvalg: Vil disse 169 menneskene fatte gode beslutninger på vegene av oss velgere i tiden fram til 2025? Det gjenstår å se, men nå har du i alle fall fått en brukbar pekepinn på hvem mange av dem blir.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar