Kjønnsskiller i mange saker, men ikke miljø

Velgernes sakspreferanser varierer mest etter partitilhørighet og kjønn, mindre etter alder, inntekt, utdanning og bosted.          

Nylig ba jeg målebyrået Sentio stille et representativt utvalg av velgerne følgende spørsmål: «Hvilken sak er viktigst for ditt partivalg»? Undersøkelsen ble gjort på telefon i perioden 8. – 14. september. Respondentene fikk mulighet til å oppgi inntil to saker.

Det ble innhentet 1 000 svar. 805 valgte en sak og 195 oppga to saker. Spørsmålet var åpent slik at alle kunne svare det de ville. Svarene ble kodet i 17 kategorier. Svarene må tolkes innenfor feilmarginer på 2-3 prosentpoeng. Hele frekvenstabellen finner du nedenfor.

  

Miljøpartiene MDG, SV og V 
Bakgrunnstallene gir oss noen indikasjoner på hvordan velgernes sakspreferanser varierer etter kjønn, alder, utdanning, inntekt, bosted og partitilhørighet. Vi må, som alltid, tolke slike tall med stor varsomhet da nedbryting på bakgrunnsvariabler medfører økende feilmarginer fordi antall respondenter pr. variabel og inndelt verdi blir få. 

Med dette forbeholdet i mente, viser tallene at nesten alle MDGs velgere oppgir miljø som den viktigste saken. Også blant mange av Venstres og SVs velgere er miljø viktigst, men saksspredningen her er mye større. Velgerne som ikke oppgir partipreferanse, har også miljø øverst. Kun seks prosent av Aps og Frps velgere har miljø på topp. Dette er imidlertid klar framgang i Frp sammenlignet med valgundersøkelsen 2017 da knapt noen av deres velgere sa at miljø var viktigst. 

Jevn skole-profil
Skole har en langt jevnere partiprofil enn miljø. Høyest betoning av skole finner vi i H, V og R. Men også i SV, KrF og MDG er det en tosifret andel som mener skole er viktigst. Lavest skoleandel finner vi i Sp og Frps rekker. 

Helse sin betydning svinger mer fra parti til parti. Det er i Ap vi finner flest velgere som har helse øverst, men også i Høyre, Rødt og SV er det mange som setter helse høyest. Forsvinnende få Sp-velgere har helse på topp. 

Frp i egen innvandringsklasse
Frp-velgerne er som ventet i en klasse for seg hva gjelder synet på innvandringspolitikkens betydning for eget partivalg. Om lag halvparten av deres velgere har dette på topp hvis vi fjerner «annet» og «vet ikke». Ingen andre er i nærheten av dette nivået, men KrF, SV og Ap kommer nærmest. Formodentlig på ulike sider av restriktiv-liberal-aksen. 

Også på eldreomsorg og skatt skiller Frps velgere seg ut med stor andel som vektlegger dette. Aps velgere er nærmest på eldreomsorg, mens også en del av Høyres velgere er opptatt av skatt. Sp-velgerne stikker seg fram særlig på distriktspolitikk. Knapt noen andre partiers velgere rangerer distrikt som viktigst, med et visst unntak for Ap. 


Sosial utjevning er venstreorientert 
Den klareste høyre-venstre-dimensjonen blant velgerne finner vi i spørsmålet om sosial utjevning. Alle de tre «røde» partiene Ap, SV og Rødt har mange velgere som mener dette er den viktigste saken for deres partivalg, mens nesten ingen borgerlig orienterte velgere mener dette er øverst.

Sysselsetting kom bare på sjuendeplass totalt, men er en sak som kan vokse neste år hvis ledigheten holder seg høy. Flest Høyre-velgere har denne tematikken øverst, dernest følger Ap. I kampen om «lillavelgerne» mellom disse to partiene kan derfor den som inngir mest troverdighet i saken skaffe seg en fordel. 

KrFs velgere er de eneste som rangerer familiepolitikk høyt. Men partiets velgere utmerker seg også ved å ha den klart høyeste svar-andelen «annet». Noe som indikerer at det er vanskeligere å kode KrF-velgernes svar i samlekategorier. «Kristne verdier og kristelig kulturarv» er blant «annet-svarene» som KrF-erne har gitt til målerne. 


Kjønnsskiller på mye, men ikke miljø
De sterkeste kjønnsskillene finner vi på helse, skole, skatt og økonomi. Kvinner er kart mer opptatt av skole og helse enn menn. Menn setter skatt og økonomi markert høyere enn kvinner. 

Kvinner prioriterer også eldreomsorg og familiepolitikk sterkere enn menn. Mens menn rangerer samferdsel, sysselsetting og distrikt høyere opp enn kvinner. Alt dette er i tråd med funn fra tidligere velgerundersøkelser.

Derimot tyder tallene på at miljøsaken nå rangeres like høyt av begge kjønn. Tidligere har kvinner vært mer opptatt av miljø enn menn. I så fall er det et interessant endringstrekk som har skjedd de siste årene. Men vi trenger flere sak-målinger før vi kan trekke mer solide slutninger.

 

Dette er et lite utdrag fra mitt plussanalysebrev nr 2/2020. Mine hovedbrev kommer hver fredag. Du kan abonnere ved å Vippse 300 kr (halvt år) eller 500 kr (helt år) til 92237487 og oppgi e-post. Plussabonnement koster 300 kr ekstra. Disse brevene gis ut ca en gang pr mnd og inneholder dybdeanalyse av bakgrunnstall.